Pompøsitet, omkamp og en mystisk Raymond

– Jeg er bekymret for de langsiktige konsekvensene den gale beslutningen fortsatt har i dag, sa Anne Haabeth Rygg i det aller første innlegget i onsdagens spørretime.

Men hun sa det ikke som seg sjøl. En ørliten antydning til Raymond Johansen-parodi, som riktignok neppe åpner dørene til byens største standup-scener for Høyres forkvinne i Oslo, var Haabeth Ryggs våpen for å avkle byrådslederen i en aldri så liten korona-omkamp.

Du skjønner, tidligere denne uka kom Koronakommisjonens andre rapport. Den handler jo mest om statens behandling av pandemien, men det er ikke til å unngå at landets største kommune påvirkes littegranne av en sånn rapport likevel.

Høyre-Haabeth Ryggs poeng med å parodiere Raymond var å si at også Oslo burde lage en skikkelig koronakommisjon. Fordi også byrådslederens «gale beslutninger» kan få langsiktige konsekvenser.

– Byrådslederen har blånektet å la byrådets koronahåndtering bli gjenstand for en uavhengig granskning, sa Haabeth Rygg, før hun igjen klinte til med Ray-parodien sin, med et sitat fra Nettavisen:

– Jeg har vel sagt fra dag én at det er veldig viktig å bli sett i kortene, sa hun, på vegne av Raymond Johansen. Nå med enda tydeligere Johansen-snert i stemmen.

– Jeg tror ikke jeg skal forsøke å imitere Anne Haabeth Rygg, men prøve å svare på spørsmålet, svarte Raymond Johansen, bare bittelitt snurt.

Deretter fortalte han at Oslo kommune er i gang med en helhetlig evaluering, som han er pålagt i forskrift om kommunal beredskapsplikt. Men er det nok? Høyre-Haabeth mener åpenbart nei.

– Man gransker bare seg selv, sa hun.

Deretter starta omkampen om koronaårene. Byrådet fikk kritikk for å ha påstått at de kunne sette 120.000 vaksinedoser i uka, sjøl om de aldri faktisk gjorde det.

– De av oss som husker de siste to årene, startet helsebyråd Robert Steen akkurat passe nedlatende, før han fortsette med å forklare at kommunen har levd i det han kaller en «relativt uforutsigbar situasjon». Noe som vel må sies å være en slags underdrivelse.

– Vi hadde hatt kapasitet til å sette 120.000 vaksinedoser i vårt system, men da måtte vi også fått forsikringer om at det kom 120.000 vaksinedoser. Den forsikringen fikk vi aldri, sa helsebyråden.

Veteran-Venstre-mann Odd Einar Dørum, derimot, lar aldri en sjanse slippe unna til å vise hva for en stor og raus politiker han er.

– Jeg har stor respekt for alle som i en krisesituasjon må «stå han av», sa Dørum, før han benyttet anledningen til i stedet å snakke om Ullevål sykehus.

Dørum sa han var ganske bekymret og dypt undrende over hvordan et nytt sjukehus på Gaustad ville fungere under en pandemi i framtida. Deretter henvendte han seg til byrådet, og ba rette byråd om å svare:

– Jeg vil be om rette vedkommendes refleksjon, på om dette er et viktig tema å få belyst, før man durer i vei med statlig makt gravemaskiner, sa Dørum.

– Svaret på spørsmålet er ganske enkelt ja, var den hele og fullstendige refleksjonen fra helsebyråd Robert Steen.

Men det blei flere små forsøk på omkamper: Hvorfor bestemte egentlig byrådet at bydeler med nesten ingen smitte måtte ha hjemmeundervisning? Kunne en ekstern granskning være nyttig for å se på kommunikasjonen mot minoritetsbefolkninga?

Joda, det var noen middels interessante spørsmål her. Men det ser ikke ut som om det ligger noen gigantiske skandaler i kommunens pandemihåndtering her. I hvert fall ikke hvis dette er hele kritikken som kommer.

Men korona var på ingen måte temaet som fikk fram de store ord og fakter i Oslo bystyre denne onsdagen. Nei, det var hele tre store saker, som alle utløste nesten ekstrem grad av pompøsitet og følelser uttapå kroppen blant byens folkevalgte.

Da blir det gjerne sånn at hvert eneste parti skal opp på talerstolen og si de mest selvsagte ting som alle er enige i. Men siden alle er så rørende enige blir det først og fremst en kamp om å si sjølsagthetene på aller sterkest, vakrest og mest følelsesladet måte.

Politikerne snakker gjerne om at «bystyret er på sitt beste» når de stemmer gjennom sånne saker. Og det er godt mulig vedtakene blir bra. Men debattene, de blir fryktelige når alle kappes om å vinne eierskapet til saker nesten alle er enige om.

«Dette er en historisk dag» ble vel gjentatt en åtte-ni ganger i løpet av møtet. Det er sjølsagt riktig. Alle dager er vel historiske, på en måte. Men hvor mange ganger i løpet av dagen kan den være historisk? Mange!

Men rett skal være rett. Det var store saker på kartet i dag. Bystyret vedtok karbonfangst på Klemetsrud, eller i hvert fall finanstransaksjonene som gjør det mulig.

– Dette er vår gave til Norge og til verden, sa Senterpartiets Morten Edvardsen nøkternt.

Bystyret vedtok og et slags prøveprosjekt på rusreform. Eller en rusreform light, som det gjerne blir kalt. Det utførte en milelang rekke oppstemte innlegg om light-reformens enorme viktighet og hvordan det representerer et gjennombrudd for humanitet og menneskeverd. Det vil vel i tilfelle tida vise.

Den voldsutsatte læreren Clemens Saers fikk også endelig et slags positivt vedtak i bystyret. Han ble tildelt 350.000 kroner i erstatning, og fikk en unnskyldning på kjøpet. Det var sterkt nok i seg sjøl, og hadde nok vært bedre å høre på om ikke (nesten) alle partiene skulle ha konkurranse i å føle sterkest fra talerstolen. Byrådspartiene stemte mot, fordi mente det ikke er bystyrets oppgave å ta tak i enkeltsaker. Men det blei nå vedtatt likkavæl.

En liten ekstra ting er verdt å nevne fra onsdagens møte. Det var i debatten om Ullevål sykehus, og krever littegranne ekstra forklaring for å være forståelig. Du skjønner. Ullevål Sykehus-tomta ble for mange herrens år sida overført fra Oslo kommune til staten. Da staten overtok sykehusene.

Nå skal staten selge Ullevål-tomta til private, for å finansiere nytt sjukehus på Gaustad. Men da har det vært diskutert i bystyret om staten egentlig kan det. Eller om kommunen, som tross alt ga bort tomta fordi den skulle være sjukehus, på en eller annen måte nå kan kreve tilbake tomta?

Dette har vært litt vanskelig å skjønne. Men byrådet har åpenbart sjekka dette litt grundig med kommuneadvokaten. Og da politikere ved to anledninger stilte spørsmål om hvordan dette ligger an, så blei Raymond Johansen plutselig veldig hemmelighetsfull.

– Vi skal finne en mer egnet måte å legge fram det vi har fått fra kommuneadvokaten, sa byrådslederen.

Eller sånn jeg tolka det: HYSJ! Ikke snakk om det her! Kanskje statens advokater følger med!

Litt spennende, i hvert fall.

Men i det hele tatt var stemninga så positiv og god, og enigheten så kvelende i kveldens møte, at den aller, aller siste saken som skulle opp, var litt deilig.

Klokka var blitt fem over ti på kvelden. Bystyresalen var full av armer som strakte seg søvnige i været. Ja, det var nesten så man kunne se enkeltpolitikere som rykka til litt, på den måten man gjør når man har sovna og prøver veldig intenst å late som om man ikke har det.

Og sjøl om massevis av saker allerede var flytta til neste møte, var det en liten sak til som bare måtte vedtas. Et utbyggingsprosjekt på Oslo vest, hvor gravemaskinene ifølge forslagsstiller alt står klare til å grave, og en måneds utsettelse ville være fryktelig.

Da gikk Folkets Parti FNB-general Bjørn Revil på talerstolen og holdt et flammende innlegg til forsvar for parkeringsplassene som ville forsvinne hvis vedtaket ble gjort.

Det var ingen som støtta han. Og saken ble stemt gjennom uten mer debatt enn Revils innlegg, som knapt kunne høres fordi folk holdt på å kle på seg og skravle, stikk i strid med ordfører Marianne Borgens formaninger om å bli sittende.

Når det endelig var kime til uenighet i salen, da var det ingen som orka å krangle lenger. Og neste møte blir enda lenger.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Aslak Borgersrud

Aslak Borgersrud er journalist i nyhetsavdelinga til Dagsavisen