Flyktninger på mottak i Norge får 70 kr dagen til å kjøpe mat og andre artikler hvis de bor et sted med kjøkken. Bor de på mottak med servering, får de fire måltider, som skal inkludere ett varmt måltid. Til å dekke resten av sine behov får de 15 kr dagen.
Siden flyktningene kom til Norge i februar har flere av dem stilt seg i matkø til Fattighuset i Oslo. Styremedlem i Fattighuset, Desiré Sander, sa til Dagsnytt 18 mandag at de nylig måtte sende hjem 250 personer uten mat. I søndagsrevyen på NRK fortalte styremedlem Lisbeth Hvalby om hvordan det er å gi den tøffe beskjeden.
– Det er grusomt å sende sultne mennesker hjem, som må legge seg sultne fordi de ikke har spist, sa hun.
[ Legger ned 886 akuttplasser for flyktninger i Oslo ]
Dekker ikke grunnleggende behov
Norsk organisasjon for Asylsøkere (NOAS) har lenge varslet at flyktningene ikke får nok, sier Mona Reigstad Dabour.
– Vi mener det er altfor lavt til å dekke flyktningenes grunnleggende behov.
Hun er politisk seniorrådgiver i organisasjonen. Nå håper de på en justering så fort som mulig.
– Særlig med tanke på flyktninger som står i fare for utnyttelse. Når stønadene er så lave, så er terskelen for å si ja til tilbud om usikkert bosted eller arbeid lavere. Det fører til at risikoen for utnyttelse øker, sier Reigstad Dabour.
En studie fra OsloMet i 2018 som nylig ble omtalt av TV 2, viste at nesten halvparten av asylsøkere på norske mottak opplevde å være sultne. Ni av ti svarte at de ikke hadde tilgang til trygg og næringsrik mat.
Fra april til mai i år økte matvareprisene med 0,4 prosent, og siste 12 måneder økte prisene med 2,6 prosent, ifølge SSB.
– Det overrasker meg ikke at ukrainske flyktninger må dra til Fattighuset. Det er mange andre flyktninger som gjør det samme, sa forsker Laura Terragni, førsteamanuensis i Samfunneræring ved OsloMet til kanalen.
[ Halvparten i matkøen er barnefamilier: – Flere ganger har det kommet over 750 ]
---
Så mye får flyktninger på mottak
- Hvis akuttinnkvarteringen har kantine/catering er satsene per måned: Enslig over 18 år, inntil kr. 447,- tillegg for enslige forsørgere inntil kr. 264,- • per barn 0-17 år med foreldre eller følgepersoner, inntil kr. 402,-
- Hvis akuttinnkvarteringene ikke har kantine/catering er satsene per måned • enslige over 18 år, inntil kr. 2044,- o tilleggsbeløp for enslige forsørgere, inntil kr. 881,- • ektepar/samboere, inntil kr. 3 287,- totalt • per barn 0-17 år med foreldre eller følgepersoner, inntil 1 766,-
- Pengene skal dekke deres personlige utgifter (klær, transport, underholdning, telefon og hygieneartikler) Når flyktningen får vedtak om midlertidig kollektiv beskyttelse, har de rett til barnetrygd, hvis de har barn. De må søke om barnetrygd fra NAV, og kan få hjelp av ansatte på akuttinnkvarteringen. Når de får utbetalt barnetrygd, blir pengene du får fra akuttinnkvarteringen redusert tilsvarende.
- Akuttinnkvartering er et mer midlertidig botilbud enn ordinært asylmottak, som bygges opp i perioder med store og/eller raske ankomster
Kilde: UDI
---
Kort periode
Direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI) Frode Forfang forklarte til kanalen at satsene er relativt lave, men at de i prinsippet skal være nok til å dekke grunnleggende behov.
– Dette er ikke ment til å vare i en lengre periode, så vi håper at flyktningene raskest mulig kommer over i en mer normal situasjon i kommunene, sa Forfang.
Stortingsrepresentant Grete Wold (SV) er kritisk til begrunnelsen for de lave satsene.
– Jeg tror veldig mange ikke er klar over hvor lite man faktisk får å leve på mottak i Norge. Det skyldes nok både litt manglende kunnskap, og et politisk ønske at det ikke skal være enkelt å være på mottak, sier hun.
Hun mener forsøket på å gjøre Norge til et mindre attraktivt sted for flyktninger for hindre at flere kommer hit, er en feilslått politikk.
– Folk sitter ikke i et krigsherjet land og googler hvilket land som gir mest penger på mottak. Vi kan ikke gå om bord i den argumentasjonsrekken. Mennesker flykter fra noe. De flykter ikke for å bo på mottak, og leve på 15 kr dagen og fire måltider, sier Wold.
Blir ikke økt
I 2019 fremmet Sosialistisk Venstreparti (SV) ni forslag for Stortinget som ble stemt ned. Ett av forslagene var at regjeringen så raskt som mulig hever satsene for livsopphold i mottak innen rammen av bevilgningen. Det var bare SV, Rødt og MDG som stemte for forslaget. Noas mener Venstre og Kristelig Folkeparti (KrF) antakeligvis hadde stemt for om det ikke var for regjeringssamarbeidet med Høyre og Fremskrittspartiet (Frp).
Heller ikke i forhandlingene om revidert statsbudsjett mellom SV og regjeringen ble beløpet økt.
– Er dere overrasket over at politikerne ikke har prioritert å øke basisbeløpet?
– Ja, vi er overrasket at politikerne ikke har justert den i tråd med den økonomiske utviklingen i samfunnet ellers. Vi er overrasket over at de ikke har sørga for at mennesker som oppholder seg i Norge er sikra grunnleggende behov, sier Mona Reigstad Dabour i Noas.
Grete Wold (SV) sier de dessverre ikke fikk økt basisbeløpet til flyktninger i denne omgangen heller, og står fast i sin kritikk av dagens ordning.
– Basisbeløpet er hårreisende lavt. Det er skremmende at vi lar mennesker mer eller mindre sulte, og at flyktningene må stå i matkø er ikke verdig i det hele tatt. Dette er noe vi har satt søkelys på ganske lenge, sier Wold.
[ Mangedobling i asylsøkere fra Russland – UDI strammer inn visumregler ]
I 2015 innførte den blåblå-regjeringen et kutt i basisbeløpet på 20 prosent. SV mener en reversering av kuttet i dag ville kostet 172 millioner.
– Det er mye penger, og det viser hvor mye som er blitt kutta av et beløp som i utgangspunktet var for lavt. Det er helt åpenbart urimelig. Vi har jobba for å det økt i revidert nasjonalbudsjett, men vi hadde en lang liste med saker, og denne nådde vi dessverre ikke fram på, sier Wold.
– Hvordan vil dere jobbe med å øke satsene inn mot neste nasjonalbudsjett?
– Vi skal ha en grundig prosess før vi prioriterer sakene, og den prosessen har vi ikke begynt på ennå. Dette er et av områdene vi garantert kommer til å jobbe med, vi må få rydda opp i dette, sier hun.
De mener basisbeløpet allerede var for lavt før den forrige regjeringen kuttet med 20 prosent.
Saken fortsetter under videoen
Vil ha varig endring
– Vi er spesielt bekymra for barna på mottakene. De trenger et variert kosthold, for å vokse, leke og være i aktivitet. Basisbeløpet i dag tilsvarer omtrent halvparten av satsene for sosialhjelp fordi man egentlig skal bo veldig kort på mottak. Realiteten er at mange bor på mottak over lang tid, og derfor er vi veldig opptatt av at vi få en varig endring for de som bor på mottak i Norge, sier Wold.
Hun mener de store ankomstene av flyktninger fra Ukraina har satt søkelys på flyktninger i Norge sine leveforhold.
– Nå må vi få en økning, og den må komme alle til gode. Det kan ikke være forskjell på om man kommer fra Ukraina eller Syria. Det er like dyrt å kjøpe mat i Norge uansett hvor du kommer fra.
SV mener prisøkning på mat- og forbruksvarer gjør situasjonen enda mer alvorlig.
– Det blir dobbelt feil. Situasjonen vi er i nå synliggjør hvor alvorlig det er.
Dagsavisen har stilt justisministeren spørsmål om regjeringen fortsatt mener at basisbeløpet er høyt nok til å sørge for at flyktningene i mottak får i seg nok mat, og om de vil øke basisbeløpet som følge av prisveksten. Statssekretær Astrid Bergmål (Ap) kommenterer saken på vegne av regjeringen i en e-post:
– Størrelsen på basisytelsene er fastsatt av Stortinget. Størrelsen på ytelsene ble redusert i 2016, og har siden holdt seg på samme nivå, bortsett fra prisjusteringer. Det kan også gis tilleggsytelser dersom det er nødvendig for beboerens liv og helse. Regjeringen arbeider for at tiden i mottak ikke blir lengre enn nødvendig, og for at flyktninger fra Ukraina som gis midlertidig kollektiv beskyttelse raskt skal bosettes i en kommune og integreres i samfunnet.
[ Forventer flere nye ukrainske soldater til Norge i tiden fremover ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
