Legger ned 886 akuttplasser for flyktninger i Oslo

De daglige ankomstene av flyktninger fra Ukraina har den siste tiden holdt seg på et lavt nivå. Det ble registrert fem nye asylsøkere fra Ukraina til Norge søndag, og totalt er det registrert 397 nye asylsøkere den siste uken.

Utlendingsdirektoratet (UDI) mener fortsatt at det vil komme like mange flyktninger som kommunene har vedtatt å bosette i år – 35.000. I vinter var situasjonen annerledes. Da anslo UDI at det ville komme 60.000 flyktninger fra Ukraina. Anslaget har gradvis gått nedover, og så sent som 10. mai anslo de at det ville komme 45.000. Nå er anslaget tilbake på 35.000.

– 35 000 er det beste anslaget vi har, selv om det er stor usikkerhet knyttet til antallet, sa direktør i UDI Frode Forfang på en pressekonferanse forrige uke.

Siden direktoratet begynte å føre oversikt over søknadene 25. februar i år, er det registrert 18.843 asylsøknader fra flyktninger fra Ukraina. Til sammen er 16.500 flyktninger bosatt i år.

[ Forventer flere nye ukrainske soldater til Norge i tiden fremover ]

Bygges ned

UDI har varslet at de vil bygge ned mottakskapasiteten over hele landet som følge av de lave ankomstene.

Tre av de åtte akuttinnkvarteringene i Oslo skal nå legges ned. Akuttinnkvartering er et mer midlertidig botilbud enn ordinært asylmottak, som bygges opp i perioder med store og/eller raske ankomster, ifølge UDI.

Dette gjelder mottaket på Thon hotel Munch, Thon hotel Panorama og Formannsbrakkerigget på Økern. De har til sammen 886 plasser, og alle driftes av Hero mottak. Formannsbrakkerigget på Økern har siste driftsdag 22. juli, og det bor for tiden 66 flyktninger der.

– Dette er akuttmottak som er bygd opp med tanke på at det skal dekke et behov. Behovet har forandret seg underveis, av forskjellige grunner og særlig etter påske. Det er klart at det vi ser det som helt naturlig at staten ved UDI tilpasser det ved behov. De sitter på logistikk som ikke vi gjør. Men både vi og UDI er klar over at det ting kan endre seg underveis. Dette er ikke kontroversielt, sier direktør i Hero Norge, Vidar Torheim.

[ Mangedobling i asylsøkere fra Russland – UDI strammer inn visumregler ]

Kun 402 på mottak

De åtte akuttinnkvarteringene i Oslo har til sammen hatt plass til 2644 flyktninger. Ifølge Oslo kommune bor det nå bare 402 flyktninger på disse mottakene. Hero Mottak har hatt driftsansvar for fem av dem, og flere på landsbasis. I tillegg til de som bor på mottak bor det 61 flyktninger i det som kalles alternativ mottaksplass – ofte hos privatpersoner.

– Er dere beredt til å bygge opp kapasiteten igjen hvis dere blir bedt om det?

–Ja, vi skal selvfølgelig forsøke det vi kan, sier Torheim.

– Er det realistisk at flyktningene som bor på disse mottakene rekker å bosettes i kommunene innen de legges ned?

– Det vet vi ikke. Vi har erfaring med at bosettingshastigheten er mindre om sommeren som følge av ferieavvikling, så mest sannsynlig vil noen flyttes over på andre akuttinnkvarteringer. Men logistikken her får UDI eller eventuelt IMDI svare for. Vi vet at de er veldig bevisste på å prøve å bosette dem så fort som mulig med tanke på skolestart i august.

Dagsavisen har vært i kontakt med UDI som ikke har hatt anledning til å kommentere saken. Ifølge Oslo kommunes tall fra 21. juni er det bosatt 751 flyktninger hittil. Basert på tall fra forrige uke var 78 prosent av dem flyktninger fra Ukraina, og 63 prosent kvinner.

[ Oslo ville hurtigbosette 200. Så langt har 34 flyktninger fått bolig ]

Lang prosess

Mottakelsen av flyktningene har ikke gått knirkefritt. Det oppstod flere flaskehalser knyttet til registreringskapasiteten hos politiet, UDIs behandling av asylsøknader og kartlegging av flyktninger for bosetting. På UDI og Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDI) pressekonferanse forrige uke, understreket direktørene at systemene og rutinene nå er på plass slik at flyktninger som har rett på kollektiv beskyttelse, får rask behandling.

Oslo kommune har sammen med flere kommuner stått klare til å bosette i lang tid, og etterspurt fortgang i prosessen. I gjennomsnitt tar det nå en måned fra UDI har fattet vedtak til en flyktning faktisk er bosatt, og fram til nå er ukrainske flyktninger bosatt i 308 forskjellige kommuner. Onsdag trådte en rekke lovendringer i kraft, der den største endringen innebærer at flyktningene nå får rett, men ikke plikt, til introduksjonsprogram og opplæring i norsk.

– Å bosette flyktninger er noe av det viktigste Norge gjør nå. Aldri før har det kommet så mange flyktninger til Norge på så kort tid. I løpet av tre måneder har vi bosatt like mange som vi har bosatt gjennom de siste fire årene, sa Libe Rieber-Mohn, direktør i Imdi på pressekonferansen.

31. mai besluttet regjeringen også å ta imot sårede soldater fra Ukraina. Norge ble bedt om å ta imot sårede soldater av EU allerede 23. april, og i løpet av mai fikk de tre nye forespørsler. Dette ble møtt med kritikk fra Stortinget, særlig fra partiene Høyre og Venstre.

Regjeringen har hittil vedtatt å ta imot 550 personer til medisinsk evakuering, og soldatene vil inngå i dette antallet. 12. juni kom de første soldatene til Norge. Soldatene kommer også til å få tilbud om innkvartering i mottak og bosetting i en kommune, i likhet med andre ukrainere, ifølge NTB.

[ Flere russere i Norge stiller opp for ukrainske flyktninger: – Føler et stort ansvar ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen