Det er skammelig, sa bydelsutvalgsleder i bydel Stovner, Rashid Nawaz (Ap) til Dagsavisen for noen uker siden. Han var oppgitt over at asylgiganten Hero skulle opprette mottak i bydelen hans på et område han mener overhodet ikke er egnet for barn. Brakker på et industriområde.
Da Dagsavisen brakte denne nyheten vakte det oppsikt, og Nawaz er en av flere lokalpolitikere som har reagert på at de ikke ble tatt med på råd om hvor det var plass i bydelene til mottak.
UDI har trengt tusenvis av plasser raskt. Og for å løse det umulige, trengs helter? Eller Hero, som de heter.
[ Her skal ukrainske flyktninger bo i brakker ]
Hero forsvarte seg i brakke-saken ved å påpeke at brakkene skulle ha god standard, med både wi-fi, stoler og bord, og at brakkene var en god løsning, særlig med tanke på at de har hatt dårlig tid. Senere tok Hero med seg Avisa Oslo for å vise fram brakkene, og der utdypet de hvordan de hadde fått kun to dager fra Utlendingsdirektoratet (UDI) til å finne nok mottaksplasser. Og Hero erkjente at man ikke bør bo i brakkene i mer enn noen uker.
Dessverre, ser det ut til at flyktningene kan måtte bo der lengre enn Hero har sett for seg.
Før påske foreslo regjeringen en rekke lovendringer som skal gjøre det lettere å få bosatt flyktninger i kommunene. Men påskeferien til Stortinget har satt prosessen noe på vent. Så mens politikere nyter påskefjellet, lever ukrainske flyktninger under forhold som ikke er verdige.
Det var rolig rundt flyktningbrakkene i Oslo en stund helt til fredag forrige uke, da UDI tok turen til Heros mottak på Furuset og stengte det på dagen. UDI har hele tiden sagt at standarden kommer til å være lav på mottakene, men det går grenser, åpenbart. Mugg, matmangel og dårlig hygiene var blant momentene som gjorde at flyktningene som bodde der måtte busses vekk på kort varsel. Til brakkene på Økern, som er et hakk bedre, tydeligvis.
[ Flyktningmottak kan bli lekegrind for kriminelle i arbeidslivet, advarer LO-leder ]
Samme dag som dette skjedde publiserte Dagsavisen en reportasje fra Hvalsmoen mottak på Hønefoss. Her sto flere av flyktningene fram og fortalte om barn som var sultne, om muselort og muggsopp i lokalene, og matkøer som noen aldri rakk å komme fram i før serveringen stengte. Til Dagsavisen Fremtiden uttalte Hero at de synes det var leit at noen flyktninger opplevde å ikke få nok mat, og at de også syntes det var litt rart. Samtidig forsikret de om at standarden var i tråd med det som er akseptabelt.
Til VG søndag hadde pipa fått en annen lyd. Direktør for Hero Mottak, Vidar Torheim, sa dette:
– Vi har levert for dårlig. Det beklager vi. Det skal ikke være skittent og muggent på våre mottak. Vi skal levere akseptable boforhold. Vi tar tak i det og ordner opp,
[ Mor i tårer om forholdene på flyktningmottak: - En fornærmelse mot barna ]
Felles for mottakene som har fått negative omtaler er at de driftes av selskapet Hero. Selskapet har fått størsteparten av avtalene med UDI så langt, og er de største i Norge på asyl- og flyktningtjenester. De har fortalt at de har hatt dårlig tid, men skal rette opp i alle feil. Men spørsmålet er hvorfor de i det hele tatt åpnet mottak med mugg i utgangspunktet. Luktet de det ikke selv? Eller må det et tilsyn til for å oppdage åpenbare ulevelige forhold?
At selskapet er såpass tatt på senga allerede før flyktningstrømmen har begynt å tilspisse seg skikkelig, er jo ganske urovekkende. For de skal ha nok av erfaring. Hero har lang fartstid på asylmarkedet. Ja, vi kaller det dét: Markedet. De startet opp i 1987 og har drevet en rekke mottak i Norge og vokst seg utover landegrensene. I 2014 ble de kjøpt av brødrene Roger og Kristian Adolfsen, og er nå del av NHC-konsernet der vi også finner velferdsaktører som Norlandia og Aberia. Etter forrige flyktningkrise skrev Dagsavisen om brødrene som har formuer i flere-hundre-millioner-klassen, og som også da hadde omfattende avtaler med UDI om tusenvis av flyktningplasser.
Asylmottakene vi nå leser om og skammer oss over er åpenbart god business. Det er det liten tvil om.
Søndag fortalte UDI til VG at de fyller opp et asylmottak hver dag. Tidligere har de estimert at Norge kan få 60.000 asylsøkere de neste ukene. Det betyr at Hero sikkert må saumfare landet etter flere steder å sette opp sine mottak. Men håpet må være at flere aktører kommer på banen, og at det er mulig å ta i bruk bygg som ikke er helseskadelig å leve i. Å kunne tilby nok mat burde være selvsagt.
Ingen forventer at et flyktningmottak skal være et luksushotell. Men landet vårt må kunne stille med akseptable forhold for flyktningene som kommer hit. Særlig når det ligger an til at de må bli boende på mottak lengre enn forventet. Jevnlig skriver vi om tomme bygg i Oslo som forblir ubrukt år etter år. Det er sikkert flere eksempler på slike rundt i landet vårt. Tomme bygg krever gjerne en del jobb å gjøre beboelige. Men jeg er overbevist om at det er mulig å framskaffe bedre løsninger enn det som har vært gjort hittil.
Og det er fortsatt et spørsmål som gnager i meg: Merket de virkelig ikke muggsoppen før mediene og tilsynene kom på besøk? Vi får jo håpe at svaret er nei, nesten. Men samtidig: Hvis det stemmer, så kan Hero umulig ha sjekket lokalene de sa var klare til bruk. Det er også ganske ille.
Og verre kan det bli. For de første ukene med flyktninger på mottak vitner ikke om at Norge har kontroll på hva vi tilbyr dem som kommer til oss.
[ Flyktninger hevder de ble lurt til å jobbe svart på mottak ]