Sps ville bygdevekst: Kan Vedum fortsatt vinne eget innland?

– Vil du ha kaffe?

Det er Vedum sjøl som spør.

– Ja, har du noe blankt å ha oppi, da? Spør Åsfrid Ryen.

Vedum slipper ut sin landskjente latter. Han kunne kanskje trengt litt sprit sjøl etter raset av dårlige målinger den siste tida, men i hjembygda er det fortsatt god stemning.

– Jeg har det så moro når du er på TV’n, du gjør meg i så godt humør, sier Ryen.

Utenfor Kiwi’n i Romedal sentrum i Stange er det lite som tyder på at Arbeiderpartiet (Ap) er det største partiet i kommunen. Senterpartiet (Sp) har kapret den desidert beste plassen utenfor butikken, mens Ap har stilt seg opp på god avstand fra inngangen, helt i utkanten av parkeringsplassen. Det grønne laget er også større enn det røde, og når bygdas mest kjente person svinger innom med pickupen denne lørdagen, blir det enda feigere lag.

Sps dramatiske fall ser ikke ut til å prege Vedum. Han sier han fortsatt føler seg på høyden og vil helst snakke om at Sp fortsatt kan gjøre et historisk godt valg.

– Å drive valgkamp er i bunn og grunn veldig koselig. Det er et fantastisk privilegium.

Og koselig blir det når Ryen skamroser sambygdingen. Hun vil ikke høre snakk om at Vedum har surna eller at partiet er i fritt fall. 62-åringen som har pleid å stemme Ap, har bestemt seg – i år blir det Sp.

– Vi har hatt et forhold i over ett år, vi, sier hun til Vedum, som nesten blir litt brydd av alt skrytet.

Det er ikke en bestemt sak som har fått Ryen til å skifte parti.

– Det er politikken og hele personen. Som pleier har jeg jobbet med mennesker hele livet og vært borti ganske mye – han der er ganske grei, altså. Jeg vet vi er mange her som er glade i han, og det vet du også Trygve!

[ Portrett med Vedum: Fugleskremselets fall (+) ]

Sps ville bygdevekst

Stange er den største landbrukskommunen i Hedmark, det er åker og skog så langt øyet kan se og den enorme kornsiloen ved jernbanestasjonen er selve landemerket, men Sp har likevel aldri greid å kapre ordføreren eller oppnådd noe særlig mer enn 10 prosents oppslutning, bortsett fra da EU-kampen raste på 1990-tallet. Men de siste årene har partiet vokst voldsomt, og ved kommunevalget for to år siden fikk Sp nesten 24 prosent av stemmene i Stange. På Ilseng der Vedum bor, var partiet desidert størst med over 40 prosent.

Den samme veksten har skjedd i hele Hedmark. Vedum har tatt bygd etter bygd, der Ap tidligere har dominert totalt. Ved forrige stortingsvalg gjorde Sp et historisk godt valg i Hedmark. Partiet gikk fram hele 12 prosent, mens Ap falt med 7,6.

– Hedmark var fylket vi gikk mest fram. Å fortsette veksten har mye å si. Det har vært viktig å ha et godt fundament her, sier Vedum.

Og lenge så det ut til at Sp skulle klare det som var utenkelig for bare noen få år siden; å bli største parti i Ap-bastionen Hedmark. Så sent som i juni var partiet det. Nå har det snudd, men mye tyder på at Sp fortsatt kan gjøre et historisk godt valg i Hedmark, og Ap et historisk dårlig valg.

Ved Sp-standen i Romedal, har de i hvert fall ikke mistet trua.

– Vi er blitt enda mer tent av at vi fikk en liten nedtur, sier Geir Langseth, som er leder i Stange Sp.

Han ble spurt om å være leder av lokallaget etter kommunevalget i 2019. Langseth hadde ingen politisk erfaring og hadde heller ikke vært medlem i partiet.

– Jeg har alltid vært samfunnsengasjert, og jeg brenner veldig for at vi skal utvikle bygdene og at det skal være små forskjeller i samfunnet.

Fram mot stortingsvalget har stadig flere meldt seg inn i partiet, og lederen mener de fortsatt er på en opptur.

– Jeg føler ikke at den nasjonale trenden gjelder for Stange. Det er så mange som forteller at de aldri har stemt Sp, men at de skal gjøre det i år. Det har vi opplevd ved kommunevalg, men ikke ved stortingsvalg.

[ Helt slutt på Senterpartyet?  ]

Samboerparet som byttet parti

På Sp-standen står romedølen Jon Vestli. Han jobber i Forsvaret og har stemt Høyre i årevis. For noen år siden fikk han nok. En av hovedårsakene til at han meldte seg inn i Sp, var forsvarspolitikken. Høyre skuffet ham stort da regjeringen la fram sin langtidsplan for Forsvaret, der det ble satt av mindre ressurser og vedtatt en mindre organisasjon enn det som var den laveste anbefalingen fra forsvarssjefen. Men for Vestli handler eget valg også i stor grad om distriktspolitikken.

– Jeg har vært veldig opptatt av at vi skal bruke hele Norge. Sentraliseringspolitikken fører til at det blir fortetting også i en kommune som Stange. Skremselsbildet for meg er indre vei i Sverige – fra Östersund og nordover – det er ikke folk der i det hele tatt, bare nedlagte bygder.

Når Vedum snakker på inn- og utpust om sentralisering, handler det ikke bare om by mot land for innbyggerne i Stange. Det handler også om hvor det satses innad i kommunen. I Romedal der vi står, bygges det nå masse nye boliger og sentrum er under utvikling.

Vestli mener det ikke hadde skjedd stort om det ikke var for at lokale ildsjeler tok tak. Ifølge Vestli nedprioriterer kommunen bygdene som ikke ligger langs togtraseen som går gjennom kommunen. Han mener det ikke bare er kommunen sin feil, men at det også skyldes føringer fra regjeringen som vil at utviklingen skal skje ved kollektivknutepunktene. De neste årene skal det bygges dobbeltspor gjennom Stange, noe som vil gjøre reisetida til Oslo vesentlig kortere, og som igjen kan føre til at kommunen får flere innbyggere som vil bo i Stange og pendle inn til hovedstaden.

Sps vekst handler ikke bare om motstanden mot sentralisering. I Hedmark og Stange sanker partiet også mange stemmer for sin motstand mot dagens rovdyrpolitikk, og ulv er et spesielt hett tema.

– Det er ikke til å stikke under en stol at rovdyrpolitikken er et sentralt tema her, det gjelder ikke bare i ulvesonen. Rett opp i åsen her har du det første området som streifdyrene går inn i, sier Vestli.

Han tror klimadebatten har vært avgjørende når det gjelder Sps fall på meningsmålingene den siste tida. Han synes partiet har vært for dårlige til å løfte egen politikk. Vestli mener de burde snakket mer om alle produktene som kan erstatte olje med basis i treforedlingsindustrien, som også har vært en kampsak for blant andre Sp-veteran Per Olaf Lundteigen.

– Hvis vi bruker bonden som utgangspunkt, så har enhver bonde som mål å overlevere gården i noe bedre stand til neste generasjon enn da han sjøl tok over. Det er bærekraftig tenkning. Sånn tenker vi også i klimapolitikken, men da må vi ta i bruk naturressursene. Her vi står nå, her har vi mulighet til å skape kjernen i den nye grønne økonomien. 40 prosent av all hogstmoden skog i Norge står herfra og sørover mot Kongsvinger. Hvis man ikke utnytter det, lar man en unik mulighet gå fra seg, sier Vestli.

Han står sammen med sin samboer Oddrun Merete Sagevik. Hun har tidligere vært med i Ap, men i 2014 meldte hun seg inn i Senterpartiet.

– Jeg så hvor nært Sp var distriktet, og hvor viktig partiet er for bygda. Det var ikke de store vyene, men det nære og kjære som var utslagsgivende.

Hun flyttet fra Hønefoss til Romedal for noen år siden.

– Jeg ble mer bevisst hvor viktig det er å ha tjenester nær meg, lokalprodusert mat og at ikke sykehuset skal være for langt unna. Det handler ikke om en enkelt sak, men den totale ramma. I Sp føler jeg meg sett som innbygger på bygda. Den samme følelsen fikk jeg ikke med Ap.

100 år med Ap-dominans

– Jeg håper de klarer å holde liv i meg til 100-årsjubileet i 2023.

Ap-ordfører Nils A. Røhne sitter i godstolen hjemme i stua på gården i Stange kommune. Bordene er dekket, snart kommer fagforeningstoppene Jørn Eggum og Mette Nord på besøk for å snakke om kampsakene fram mot valget. Røhne har en alvorlig kreftdiagnose og har gått gjennom tøff behandling, men ordføreren styrer fortsatt det som har vært en Ap-bastion siden 1923. Ved kommunevalget for to år siden klarte Arbeiderpartiet med et nødskrik å sikre flertall for fire nye år. Dermed blir det 100-årsfeiring om to år.

– Da skal jeg ha stor fest og invitere statsminister Gahr Støre, uttalte Røhne nylig til NRK da Jonas var innom gården på visitt.

Fra 1945 og fram til 1997 hadde Arbeiderpartiet en oppslutning på godt over 50 prosent i Stange ved alle stortingsvalg, og så sent som i 2009 var oppslutningen på 49,9 prosent. To år senere fikk Røhne over 50 prosent av stemmene ved kommunevalget. Det finnes ikke sikre målinger på hvor stor oppslutning partiet har i kommunen nå rett før valget, men i Hedmark ble Ap målt til litt over 32 prosent på augustmålingen til NRK.

VG publiserte også en måling fra Hedmark i midten av august, i den fikk Ap en oppslutning på 28,6 prosent, mens Sp endte på 26,7. Til sammenligning fikk Ap 35,6 prosents oppslutning i Hedmark for fire år siden. Sp endte på 22,2.

Da Røhne satt som leder i fylkeslaget til Ap på slutten av 1990-tallet, var det et uttalt internt mål at Hedmark burde ha 12 prosent høyere oppslutning enn landsgjennomsnittet.

– Det sliter vi med å klare nå. Det handler om en generell samfunnsutvikling. Vi har skapt et velferdssamfunn, der folk flest har fått det bedre, og det påvirker nok tilslutningen også til sosialdemokratiet. Det oppstår en oppfatning om at det ikke er avgjørende spørsmål som står på spill, men det er det etter åtte år der forskjellene i Norge har økt.

[ Portrett med Støre: – Jeg har verken tid eller interesse for å ha dyre vaner (+) ]

Det dype klasseskillet

Det kan kanskje virke rart at Sp aldri har klart å utfordre Ap i en landbrukskommune som Stange. Røhne drar noen lange historiske linjer når han skal forklare Aps sterke posisjon i kommunen. Han siterer fra en biografi som Ap-kjempen Haakon Lie skrev om åsbygdingen Andrew Furuseth:

«Djupere enn i Romedal kunne klasseskillet ikke gå i det norske bondesamfunnet.»

Romedal ble del av storkommunen Stange i 1964. Furuseth vokste opp i trange kår på en husmannsplass. Han dro til sjøs og endte til slutt opp i USA, der han ble fagforeningsleder og en sentral person i å sikre bedre arbeidsvilkår for sjøfolk. Undertittelen på Lies bok om Furuseth var «Havets Abraham Lincoln», som sier litt om hva slags posisjon åsbygdingen hadde.

Røhnes poeng er at Stange som er kjent for sine storgårder og åkerlandskap, historisk sett har vært et område med enorme klasseforskjeller. For husmenn, skogsarbeidere, tjenestefolk og løsarbeidere, var livet beinhardt. Tidligere statsminister Odvar Nordlie fra Stange som døde i 2018, vokste selv opp i en arbeiderfamilie og beskrev hjemplassen som et «hardt klassesamfunn».

– Det er et faktum at forskjellene her var store. Om vi går tilbake i tid, var det et klassesamfunn, med veldig mange småkårsfolk, sier Røhne.

Han forteller at Ap-tilhørigheten har gått fra generasjon til generasjon, men at det er i ferd med å endre seg. Røhne synes ikke det er vemodig.

– Nei, det kan hende det er litt sunt at folk ikke lenger tar stilling til spørsmålet om hva foreldrene stemte og stemmer som dem.

Ordføreren mener det er mange ting som har ført til at Ap ikke lenger greier å være like dominerende i en kommune som Stange eller i Hedmark. Han mener fallet også må forklares med det som skjer ute i verden.

– Jeg prøver å følge med på europeisk politikk, ikke minst den tyske. Der er sosialdemokratene glade når de kommer opp på 20 prosent. Du ser det også i andre land, så dette er et trekk som ikke bare dreier seg om Norge.

[ Ståle Solbakken vil ha ny regjering: – Folk får bruke stemmeseddelen  ]

Feiden med Vedum

At Ap har tapt så mange velgere til Sp lokalt, har også flere forklaringer.

– I vår kommune er det slik at det er i de distriktskarakteristiske stedene at Sp gjør det veldig godt. En av årsakene til det, er den tilbakevendende skolestrukturdebatten, som jeg står midt i nå.

Noen dager før Dagsavisen kom på besøk, hadde ordføreren vært i ordkrig med Vedum i Stangeavisa. En av sakene som Sp har vokst mest på i Stange, er kampen for å bevare nærskolene. For Vedum er det personlig. Breidablikk skole på Ilseng som han selv gikk på og som barna hans går på i dag, er en av skolene som kan bli lagt ned. Det var derfor ikke tilfeldig at han tråkket inn i sin gamle skolegård da han holdt sin landsmøtetale til partiet før sommeren.

Ap gikk også til valg på å bevare nærskolene i 2019, men store underskudd i økonomien, som blant annet skyldes endringer i eiendomsskatten som regjeringen har innført de to siste årene, har gjort at skolesaken igjen har blitt en het potet. Administrasjonen har startet arbeidet med å se på hvor kommunen kan gjøre innsparinger, og oppvekstsektoren slipper ikke unna. Vedum mener prosessen er udemokratisk og at Ap dytter administrasjonen foran seg. En påstand Røhne mener er uhørt.

– Sp vil ikke være med å diskutere noen som helst endring, det betyr at de må finne titalls millioner innen sektoren helse og omsorg.

Han mener Ap ikke har noe annet valg enn å se på alle mulige tiltak som kan få kommuneøkonomien i balanse. Stange har heller ikke noe kraftfond de kan lene seg på.

– Vi har ikke konkludert ennå og vil se alle sektorer under ett før vi bestemmer oss. Det kan godt hende at denne saken kan få stor betydning for hva folk stemmer lokalt også ved et stortingsvalg, men jeg tror at også i Stange er klima og fordeling viktig for folk.

Til kritikken om at kommunen ikke prioriterer bygdene som ikke ligger ved toglinja, svarer han:

– Jeg mener at når storsamfunnet investerer et tosifret antall milliarder gjennom vår kommune, så er det naturlig å si at vi bør sette inn ressurser på å utvikle for eksempel Tangen som får stasjon. Ap vil ta utgangspunkt i å utvikle kommunens tettsteder, men vi tror det er lite klokt å åpne for spredt boligbygging ut over disse stedene. Utviklingen må drives fram av etterspørselen i markedet, og det er et faktum at befolkningsveksten i Stange skjer på tettstedene langs toglinja, samtidig som noen andre tettsteder, som for eksempel Romedal, har et stort potensial.

Kan Sp fortsatt bli størst?

Røhne er ikke i tvil om at Vedum har hatt mye å si for Sps vekst i Stange og Hedmark.

– Vedum har status her. Han er en trivelig fyr, og jeg støtter Jonas i at jeg ønsker ham alt godt.

Ordføreren tror noe av fallet til Sp den siste tida kan forklares med at det er blitt for mange «onelinere» som går igjen og igjen. Han tror også at dårlige meningsmålinger får en selvforsterkende negativ effekt. I tillegg tror han en god del velgere har merket seg at Vedum åpnet for å finne enighet med borgerlige partier på flere viktige felt, som i innvandrings- og forsvarspolitikken.

– Å lansere seg selv som statsministerkandidat, ser heller ikke ut til å ha vært et klokt trekk.

Ordføreren tror Ap vil greie å bli størst både i Stange og Hedmark. Røhne sier han blir fornøyd om partiet kommer godt over 30-tallet.

– Jeg blir skuffet om Sp blir størst, men jeg tror ikke det vil skje. Det er vesentlig å få stor oppslutning om Ap, så det er uomtvistelig hvem som er det førende partiet, sier Røhne.

Valgforsker Jon Helge Lesjø, som følger den politiske utviklingen i Hedmark tett, er ikke overrasket over at Sp har tapt terreng den siste tida, men han hadde ikke trodd at partiet skulle gå så kraftig ned så raskt.

– Fallet skyldes til dels forhold som Vedum ikke har vært herre over, men også egne strategiske valg – som å angripe allierte på rødgrønn side for å lokke flest mulige borgerlige over streken. Det var vellykket en stund, men ble problematisk. Måten de håndterte statsministerkandidaturet, falt heller ikke heldig ut. Partiet kom også bakpå da klima ble en viktig del av valgkampen, med det ensidige kjøret på en rettferdig klimapolitikk, sier Lesjø, som er professor emeritus ved Høgskolen i Innlandet.

– Tror du Sp fortsatt kan bli større enn Ap i Hedmark?

– Da må Sp tilbake på nivået de hadde i juni, og det virker ikke så sannsynlig at de greier å snu den nedadgående trenden så mye. Derimot kan de bli jevnstore i mandater, med to hver som sist. På de siste målingene ligger SV inne med direktemandat, og både Ap og Sp må styrke seg for å vinne sitt mandat nummer tre i Hedmark. Men umulig er det selvfølgelig ikke for noen av dem.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her