Trygve Slagsvold Vedum: Fugleskremselets fall

November, 2020: «Ahh – hvem ER det?» roper Marion Ravn og stirrer åndeløst mot scenen sammen med resten av Maskorama-panelet. «Det er en som er skalla!» hoier hun. «Er det ikke hår der? Kan det være Petter Pilgaard da?», spør Nicolay Ramm oppglødd. «Nei, det er ikke Petter Pilgaard. Petter har hår», opplyser Jan Thomas. De tre girer seg mer og mer opp på skjermen, spenningen er i ferd med å eksplodere i full jubel, og der!: Der snur «Fugleskremselet» seg mot panelet uten maske. Og Fugleskremselet, det er vel ingen annen enn Trygve Slagsvold Vedum, lederen for det som snart skal bli kåret til Norges største parti, Senterpartiet. Vedum ler sin elleville, hikstende latter og strekker seierssikkert ut armene, han er halvt partileder, halvt fugleskremsel, verden ligger åpen for skapninger som ham.

– Den latteren der hadde vi kjent igjen! Bra du ikke lo, sier programlederen.

– Så dette har du klart å få til mens du har ledet Senterpartiet til nye høyder!

– Jeg har søngi med den stemmen jeg har, sier Vedum beskjedent, og opptrer med en siste sang, en Klovner i Kamp-låt:

«Ååå, det er langt å gå! Hvem vet om vi kommer i mål …».

Norges største parti

Et par uker etter den store Maskorama-avsløringen, tidlig i desember 2020, fikk Sp noen fantastiske målinger. De ble blant annet kåret til Norges største parti på Kantars måling for TV2, og fikk hele 22,1 prosent! Sp var større enn Ap, større enn Høyre. Opptredenen i Maskorama ga dessuten Vedum masse goodwill (og noen syrlige kommentarer), tenk, en partileder som tok seg selv så lite høytidelig! Kunne noen se for seg Jonas Gahr Støre eller Erna Solberg gjøre noe slikt? Nei, selvsagt ikke. «Fantastisk fugleskremsel i Maskorama i kveld. Så folkelig og liketil. En slik statsminister trenger Norge ved neste valg», skrev en beundrer på Facebook.

Men så ble det, som Klovner i kamp ganske riktig påpekte, veldig langt å gå. Sakte, men sikkert har partiet falt nedover, før «kollapsen» begynte å vise seg under Arendalsuka. Ni måneder etter Maskorama-kvelden er Sps oppslutning halvert og drømmen om en flertallsregjering med Ap uten SV er det ikke så mange som tror på nå. På Kantars siste måling fra TV2 datt Sp helt ned til 11,2 prosent.

[ Den syngende korrespondenten ]

– Katastrofe

– Vedum som statsminister? Det blir jo katastrofe! sier taxisjåføren uoppfordret i det vi svinger inn til kafeen på Grorud, der parhestene Jan Bøhler og Trygve Slagsvold Vedum snart skal snakke om sin nye bok «Nær folk».

Ute i hagen sitter Vedum i en stol og virker litt trøtt og uvant alvorlig i sin grønne Sp-hettegenser. Riktignok hadde han nettopp et lite, jovialt Vedum-moment, der han smilende grep kaffekannen og serverte kaffe til alle journalistene. Men nå sitter han og lytter alvorlig til Bøhler som står foran pressen og snakker om seg selv og Groruddalen, og Vedum ser ut som han allerede gruer seg litt til alle spørsmålene han vet kommer etterpå: Hva sier du om nok en dårlig måling? Er Sp i ferd med å kollapse? Kommer du til å trekke deg som statsministerkandidat? Er det ikke på tide å strekke ut en hånd til SV?

Trygve Slagsvold Vedum. Leder i Senterpartiet. — Trygve Slagsvold Vedum. Leder i Senterpartiet besøker Grorud. (Mimsy Møller)

I siste liten

Etter en lang presserunde i hagen på Grorud, der vi bare unntaksvis hører lyden av hans berømte latter, bekrefter Vedum overfor Dagsavisen at ja, alle har spurt om omtrent det samme. Og han svarer oss som han svarte dem: Sps strategi om en Sp-Ap-basert regjering ligger fast. Partiet har gjort sitt vedtak om at han er statsministerkandidat. Nei, målingene er jo ikke så bra, men …

– Får du en følelse av at alt nå kan glippe for Sp i aller siste liten?

– Nei. Jeg har veldig god tru fram mot valget. Vi ligger veldig godt an, og så vil det variere fra fylke til fylke. Jeg har alltid sagt at jeg ikke tar en eneste stemme som en selvfølge. Hver stemme er en tillitserklæring og et veldig stor ansvar, sier Vedum.

– Mye står på spill nå, for deg og partiet ditt? Sover du om natta?

– Jeg sover veldig godt om natta. Heldigvis. Ja, takk og pris! Det er nesten en forutsetning for å ha denne jobben. Jeg føler et veldig ansvar for de jeg møter og de interessene jeg representerer. Som partileder har du uansett et privilegert liv, understreker Vedum.

– Så det er ikke synd på deg?

– Nei! Uansett åssen det går, egentlig. Når det gjelder de interessene jeg representerer, så står mye på spill. Men jeg har tru på noen ideer jeg har hatt om hvordan jeg skal lede et parti. Jeg trur vi kommer til å gjøre et solid og ordentlig valg. Og så ønsker jeg inderlig, på vegne av de interessene jeg står for, at vi klarer å få til et regjeringsskifte.

– Men er du overrasket over nok en måling der dere synker?

– Sånn er det noen ganger, sier Vedum lett.

– Men når dette skjer bare to-tre uker før valget?

– Vi er de eneste av de fire store partiene som har gått fram siden forrige stortingsvalg. Vi ligger nesten tre prosent over forrige stortingsvalg bare på denne målingen. Forrige uke hadde vi en måling på 17,1, så det varierer litt. På snittet av målinger ligger vi an til å gjøre det beste valget i partiets historie. Potensialet er stort! Vi har ikke ligget så godt an siden 1993.

[ Møt Støre i portrettet: – Det var litt morsomt egentlig, at det var overraskende at jeg synes Jägermeister er godt (+) ]

«Leken, blid»

Vedum har jo helt rett i det, Sp lå veldig godt an også foran stortingsvalget i 1993, som regnes som det store jubelvalget i Sps historie. De fikk til slutt 16,8 prosent, båret fram på en begeistret bølge av EU-motstand fram mot folkeavstemningen året etter.

Unge Vedum var bare 16 år i 1994, og altså slett ikke gammel nok til å stemme nei til EU, men han var til de grader engasjert i EU-kampen også i årene før avstemningen. Sp oppdaget han på egen hånd allerede som 12-åring. Da meldte han seg selv på Sp-konferanser, og fikk bestefaren til å kjøre seg til demonstrasjoner mot GATT på Hamar. «Han har alltid vært politisk engasjert og i tillegg enormt målbevisst», skriver en venn av ham fra Ilseng i e-post til Dagsavisen. «Allerede som barn og ungdom var han et menneske som gikk «all in». Han snakket mye politikk i ungdommen», skriver hun, og omtaler ham som «leken, blid, morsom, uhøytidelig, uredd, trygg, åndelig, varm og ærlig».

Vedum sang også salmer og negro spirituals i det lokale gospelkoret. (Som om han allerede da forberedte seg musikalsk på sin opptreden som Fugleskremslet i Maskorama). Vedum avviser imidlertid at han er musikalsk person.

– Døtrene mine mener jeg synger litt surt, og det er jo sant. Det var likevel de som oppfordret meg til å bli med i Maskorama, og vi øvde til det sammen. Det ble et artig helgeprosjekt for oss i koronatida. Men når det gjelder min deltakelse i det gospelkoret, så var det nok mer på grunn av sammensetningen av koret, enn av sangstemmen. Det var en stor andel jenter der, nemlig, sier Vedum, og nå slipper han virkelig løs sin frydefulle Vedum-latter på full styrke.

Døtrene mine mener jeg synger litt surt, og det er jo sant.
— Trygve Slagsvold Vedum

– Det var noen stilfulle, unge damer der, og det var jo noe for en usikker gutt på 16! Sånt er jo viktig i den alderen der.

[ Unes kamp for rettferdighet ]

Arvet latteren

Men innimellom gospeltonene utviklet unge Trygve seg altså til å bli en ihuga Sp-mann. Det hjalp visst ikke stort at han var oppdratt av en solid Venstre-mann, den nå pensjonerte forfatteren, folkehøyskolelæreren og akademikeren Trond Vidar Vedum. For sønnen Trygve ble det Anne Enger Lahnsteins parti for alle pengene, men det er faren Vedum pleier å skylde på når noen kommenterer latteren hans. Den har han arvet fra ham, den, også en stor kjærlighet til jorda, til naturen og til alle typer mennesker, mener Vedum.

«Faren min har alltid engasjert seg sterkt for folk som har hatt det røft», skriver han i boka «Nær folk». «På garden vår på Ilseng fikk han igangsatt tilbud om arbeidstrening. (...). Vi hadde mange med ulik bakgrunn hjemme hos oss. Alt fra skolelei ungdom til innvandrere og straffedømte».

[ Alle kjenner Raymond (+) ]

Farfars historie

Dagsavisen fikk et lite glimt av far Vedum fra kjøkkenvinduet da vi besøkte Vedums slektsgård på Ilseng i gamle Hedmark for noen år siden. Bjørby gård er selve sentrum i Trygve Slagsvold Vedums liv. Her bor foreldrene i nabohuset. Her hadde han barndommen sin. Her bor han i dag sammen med kona, de to døtrene, en hund, en katt, noen kaniner og en god del bier, og herfra holdt han sin digitale landsmøtetale i juni, da Sp fortsatt drømte om store ting.

Da Dagsavisen besøkte Vedum, siterte han følsom Hans Børli-lyrikk, og snakket om at det flate, rolige landskapet og all skogen i Hedmark har formet mentaliteten til de sindige menneskene der.

– Ved kysten blir folk annerledes, vet du, sa Vedum.

– De har et mer frodig, livlig språk. Er du på havet må du fiske akkurat – nå! For like etterpå kan været snu. Men her i Hedmark, her har du bare skogen. Og den står jo der i morra også, sa han, men kom med en eksplosiv latterkule da vi foreslo at han selv minnet mer om et kystmenneske, og like godt kunne vært fra Honningsvåg.

Han viste oss dessuten den vakre utsikten over kornåkeren, og den lille elva nedenfor som renner gjennom et skogholt. Inni der et sted skal det finnes en gapahuk, der Vedum-familien kan samles, og det var også ved den gapahuken Vedums far fikk utdelt Kongens fortjenstmedalje sist søndag, for sin innsats for miljø, fugleliv og praktisk miljøvern.

Trond Vidar Vedums egen far, Trygve, kom fra Gudbrandsdalen, men skaffet seg arbeid som gardskar i Valdres og stiftet familie der. Da Trond Vidar Vedum var sju år, døde moren hans. De fikk hjelp i huset av ei dame som het Oline. Da så far Trygve selv ble dødssyk fem år senere, spurte han sønnen om det var greit for ham at Oline ble mora hans. Ja, svarte 12-åringen da. Trygve giftet seg med Oline der på dødsleiet, slik at hun kunne overta ansvaret for sønnen hans. Da Trond Vidar selv var blitt voksen, giftet han seg med odelsjenta Karen Sigrid Slagsvold fra Ilseng i Stange, og etter noen år overtok de gården. I 2005 ble det Trygve Slagsvold Vedum som overtok gården, samme år som han kom inn på Stortinget for Hedmark Sp.

Les reportasjen: Arbeiderpartiet har plukket ut fem typer helt «vanlige folk» som valgkampen skal dreie seg om. Vi har sporet opp disse menneskene (+)

Livsskjebner

2005 var også året da de tre rødgrønne partiene Ap, Sp og SV fikk regjeringsmakt sammen første gang. Først i 2012, på tampen av Jens Stoltenbergs regjeringstid, ble 34 år gamle Trygve Slagsvold Vedum statsråd med ansvar for mat og landbruk. Da satt han ved kongens bord sammen med opptil flere statsråder fra SV. Nå er SV blitt et parti Vedum ikke vil snakke om som regjeringspartner. I alle fall ikke i denne valgkampen, som akkurat nå er skikkelig heseblesende. Bare denne uka var Vedums plan å besøke Innlandet, Vestfold og Telemark, Nordland og Trøndelag. Det går i ett for Vedum nå.

– Våkner du om morgenen, og tenker: «Jippi, i dag skal jeg til Helgelandskysten?»

– Ja, det er vel nesten sånn, i alle fall … Jeg tror kunsten er å kose deg der du er. Helgelandskysten er jo fantastisk, da! sier Vedum.

– Nesna er jo et utrolig fint sted, og … Mo i Rana. Jeg vet at vi kommer til å møte masse vennlighet, masse folk, møte mange livsskjebner. På flyet sist traff jeg en dame som brant for alternativ behandling. Jeg satt og hørte på henne lenge og lærte masse.

– Er det noen du møter som sier: «Hvorfor snakker du ikke med SV?»

– Nei, lite, egentlig. Folk tar mest opp saker og ting de brenner for. Det som berører meg mest, er livsskjebner.

– Men hva med SV-leder Audun Lysbakken, han er jo også en «livsskjebne»? Hvorfor snakker du ikke mer med ham?

– Når Audun og jeg treffes, så har vi det koselig. Vi møttes faktisk nylig siste uke, helt tilfeldig, i Flekkefjord. Vi sov på samme hotell. Vi satt og spiste mat de kom. Da slo han seg ned, vi tok en prat og lo litt. Det er jo en veldig hyggelig mann. Jeg kjenner Audun godt, og har stor respekt for ham.

– Men likevel sier du ikke: «Kom igjen, SV, bli med på laget!»?

– Nei, i regjering er det best med Sp og Ap. Men jeg har veldig stor respekt for SV for det. I veldig mange saker vil SV helt naturlig støtte lover og forslag fra en Sp/Ap-regjering, og vi kan støtte forslag fra dem. Men i regjering er det best med Ap og Sp.

– Når Audun og jeg treffes, så har vi det koselig.
— Trygve Slagsvold Vedum

Mye turbulens

Denne planen om regjeringsmakt med bare Ap har ligget der i Sp i årevis, kanskje helt fra partiet noe overraskende ble kommune- og fylkestingsvalgets store vinner i 2015. Da Trygve Slagsvold Vedum overtok som partileder året før lå partiet helt nede på 4,5 prosent, og var sterkt medtatt etter mye turbulens og bitre personkonflikter, som den mellom nestleder Ola Borten Moe og daværende Sp-leder Liv Signe Navarsete. Midt i alt dette kom 36 år gamle Trygve Slagsvold Vedum inn som en kompromisskandidat.

– Det var en stor oppgave, for det hadde vært så mye turbulens, og smertefulle ord var blitt utveksla, sier Vedum.

– Samtidig var jeg sikker på at mange i partiet ønska at vi skulle hjelpe hverandre, at vi ville snu dette sammen. Det har vist seg å stemme. Vi lå jo på 4,5 prosentpoeng i snitt på den tida.

– Sånn sett høres jo ikke 13 prosent SÅ ille ut..?

– Nei, det gjør jo ikke det! Hehe … Jaja, det er som det er. Vi har i alle fall opplevd en veldig sterk vekst i disse årene. Som partileder har jeg prøvd å se folk, og komme med ordentlige tilbakemeldinger når ting ikke er helt topp, sier Vedum.

Undervurdert i starten

Hans makker i Sp-ledelsen, parlamentarisk leder Marit Arnstad, sier til Dagsavisen at det i begynnelsen var skepsis i partiet om Vedum var rette mann for partilederjobben, akkurat som hun syns at hans politisk-strategiske tenkning blir undervurdert av pressen akkurat nå.

– Han ble undervurdert i partiet helt i starten. Folk var usikre på hans evne til å bygge lag, sier hun, men lar det skinne igjennom at Vedum har vært mer enn god nok til nettopp det: Å bygge lag. Hun syns de to utfyller hverandre: Han er utadvendt, hun er mer innadvendt. Hun er kontrollfriken, han kan være mer distré. Han er en raus mann, uten skarpe kanter, en som møter feil hos andre med forståelse og overbærenhet, mener hun.

– Jeg har aldri sett Trygve sint! Jeg har kanskje sett ham litt oppgitt et par ganger, gjerne når han skjønner at han ikke får tid til å dra hjem til jentene sine på gården, sier hun.

[ Dette er historien om et døgn i det fortsatt arbeidende Norge ( +) ]

Mild, men bestemt

En annen i Sps stortingsgruppe bekrefter at det ikke føles farlig å komme til Vedum og si at du har gjort en feil. Han kjefter ikke, har en «mild, men bestemt» lederstil, men er samtidig tydelig. Hans store styrke ligger i måten han møter folk, mener han, og legger til: «Jeg tror faktisk han kunne gjort det godt som terapeut».

Han forteller ellers om en mann som sjelden bruker manus, som skriver talene selv, og som ikke er redd for å repetere et budskap han mener er viktig – «inntil det plagsomme». Det var for øvrig Vedums egen idé at landsmøtetalen skulle holdes på Bjørby gård, og det var Vedum selv som bare noen uker før landsmøtet i 2017 hadde nerver til å endre partiets hovedslagord. Da hadde Høyre kommet med sitt «Vi tror på Norge», og Vedum kom med sitt ertelystne svar, som et stikk til Erna og gjengen: «Vi tror på HELE Norge».

Glad i Norge

I denne valgkampen gjentar Vedum til stadighet at han er opptatt av «Norge som vi er så glad i». Det har han sagt så ofte at selv statsminister Erna Solberg syns hun måtte understreke i en TV-debatt at også Høyre er glad i landet sitt.

– Du får det jo til å høres ut som om det bare er dere i Sp som er glad i Norge?

– Det har jeg ikke sagt, da. Vi har bare sagt at vi ønsker et Norge med små forskjeller, og at vi vil ta hele landet i bruk.

– Men du er glad i absolutt HELE Norge? Du er helt sikker på det?

– Jaha! sier Vedum bestemt, og titter uvilkårlig mot lavblokkene i bakgrunnen her på Grorud, som om han vil favne også dem med sin kjærlighet.

– Det er ikke noen områder du er litt mindre glad i?

– Nei. Det er jo derfor jeg i denne valgkampen har reist fra Nordkapp i nord til Lindesnes i sør, fra Norges minste kommune, Utsira, til Norges største kommune, Oslo. De verdiene jeg trur på – skal du leve ut dem i praksis, så må du reise fra det minste til det største, fra det nordligste til det sørligste, fra det vestligste til det østligste, sier Vedum, som snart skal videre i valgkampen.

Det vil nok bli enda flere møter med livsskjebner, kanskje noen flere dårlige målinger, det vil bli TV-debatter og angrep fra både høyre- og venstresiden i norsk politikk. Vedum sier at dette ikke går noe særlig inn på ham.

– Ikke den politiske kritikken. For det skjønner jeg er en del av gamet, det handler om å svekke vår autoritet og så videre. Det som går inn på meg, er hvis jeg opplever at jeg har såra folk. Men ikke at MDG raser mot miljøpolitikken, eller at Erna Solberg eller Sylvi Listhaug kaller meg ting, sier Vedum, som innrømmer at han ikke er veldig glad i TV-debatter.

– Jeg tror egentlig ingen liker det der … Du får 30 sekunder på å forklare sammensatte spørsmål. Altså, jeg syns debatt kan være gøy. Men det er ikke veldig opplysende, og ikke det jeg liker best.

– Tar du deg nær av det når de skriver ting som: «I dag hadde ikke Vedum dagen, han får bare tre på terningen»?

– Tre, det har jeg fått i alle debatter siden jeg ble partileder!

– Får du alltid tre?

– Jeg gjør det, ler Vedum.

– I alle fall i VG! Men ærlig talt, da, hvis du finner tryggheten i DET, da har du bomma helt. Da får du et forferdelig liv som partileder, sier det abdiserte Fugleskremselet, som i en sådan mørk stund i valgkampen kanskje kan finne styrke i Klovner i Kamp-låten fra sin siste Maskorama-opptreden: «Men når du minst venter det/Skjer det, som ikke skal skje/ Og du må vise hva du har har har/Om du har hva det tar ar ar».

---