Politikk

Ti år etter terroren: – Vi ser en ungdom som i større grad orienterer seg politisk

Global klimakamp og mer liberale holdninger til innvandring. Dagens unge velgere går ikke lenger bare samme vei som foreldrene.

– Vi ser en ungdom som i større grad orienterer seg politisk enn i tiårene før 2011. Det er et større samfunnsengasjement, sier Guro Ødegård, instituttdirektør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

I både stortings- og lokalvalgene i årene etter terrorangrepet 22. juli 2011 var det en stor økning i hvor mange unge som brukte stemmeretten sin. Partier og ungdomspartier mobiliserte etter angrepet, og nye medlemmer strømmet til. Spørsmålet var om engasjementet kom til å fortsette etter 2011.

Det gjorde det, sier Ødegård. Noe skjedde etter 22. juli, men det er vanskelig å si hva som handlet om angrepet, og hva som skyldtes mer generelle samfunnsstrømninger.

– Vi tenkte at 2011 kanskje ble spesielt og at når sjokket la seg og hverdagen for de fleste var i gang igjen, ville valgdeltagelsen gå tilbake til gamle mønstre. Det viste seg å ikke skje. Vi så et tilsvarende mønster ved valget i både 2015 og 2017. De unge velgerne mobiliserte kraftig, sier Ødegård.

Hun har sammen med Johannes Bergh og Kari Steen-Johnsen ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) sett på nettopp unges politiske engasjement, verdiorienteringer og digital mobilisering de siste 20 årene.

Generasjonsgapet

For ti år siden var det ikke et stort skille mellom yngre og eldre i politisk ideologi eller prioriteringer. Begge grupper stemte i stor grad på de samme partiene. Det har endret seg nå, men forskerne vet ennå ikke helt hvorfor.

– Ved forrige stortingsvalg så vi et generasjonsgap i politiske prioriteringer som vi ikke har sett tidligere. Unge velgere prioriterer i større grad klimaspørsmål. Vi ser også at de har mer liberale holdninger til innvandring og migrasjon, sier Ødegård, og viser til valget i 2017.

Ved stortingsvalget i september i år ser ikke Ødegård bort fra at generasjonsgapet kanskje blir enda større. Hun tror likevel ikke at det vil bli en generasjonskløft eller konflikt på samme måte som på 1960- og 70-tallet. Det er fordi også mange eldre velgere er opptatt av de samme sakene som unge, som blant annet klimaspørsmål. Men engasjementet er ikke like sterkt hos eldre velgere.

– 60- og 70-tallets ungdommer gjorde et opprør mot foreldre- og besteforeldregenerasjonenes tradisjonelle verdier. Klimaoppgjøret blant unge i dag går ikke generelt mot voksengenerasjonen, men heller mot dem som sitter med politisk makt både nasjonalt og globalt. De bruker stemmeretten for å si sin mening, sier Ødegård.

Ikke bare engasjerer yngre seg mer, nå gjør de det også på en litt annen måte. Rett etter 22. juli foregikk mye via tradisjonelle politiske kanaler, som valg. Valgdeltakelsen økte med 11 prosentpoeng blant førstegangsvelgere i kommune- og fylkestingsvalget bare sju uker etter terrorangrepet.

Unge bruker fortsatt stemmeretten, men de politiske skillelinjene ser ut til å ha blitt større mellom yngre og eldre velgere. De unge mobiliseres også i større grad til aktivisme, ofte på digitale plattformer eller i sosiale medier. Det så man blant annet da flere titalls tusen barn og ungdom over hele verden streiket for klimaet i 2019 og under Black Lives Matter-markeringene i 2020.

– Kraften i mobilisering gjennom digitale plattformer og sosiale medier er enorm. Mobilisering skjer og har kraft til å skape en global sosial bevegelse, sier Ødegård.

Blir tatt seriøst

Det er flere forklaringer bak mobiliseringen blant unge siden terrorangrepet. I tillegg til digitaliseringen, ble unge politikere og politikk mer synlig i offentligheten etter 2011, sier Ødegård. Et stort spørsmål før årets stortingsvalg er om koronapandemien får enda flere til å delta.

Generalsekretær Sindre Lysø i AUF sier mange unge i dag ser betydningen av å være engasjert.

– Mange har vært vitne til hverdagsrasisme og de er urolige for om vi klarer å løse klimakrisa. Mange opplever at politikerne i mange år ikke har tatt ungdommen nok på alvor. De har lyst til å være med og gjøre noe med det. Tidligere AUF-leder Ina Libak sa at før 22. juli var politikk viktig, etterpå ble det livsviktig, sier Lysø.

Generalsekretær i AUF Sindre Lysø. Her fra åpningen av utstillinger i 22. juli-senteret.

Dagens generasjon har et stort behov for å heve stemmen og viljen er stor for å delta og være aktiv i politikken, fortsetter han. Det behovet hadde også mange etter 22. juli. Lysø tror engasjementet har holdt seg sterkt fordi man klarte å løfte fram partiene og ungdomspolitikerne.

– Det gjør at ungdomspartiene blir tatt seriøst og slipper til. Ikke minst ser man at det er politiske saker der ungdomspartiene er avgjørende. Hvis vi skal løse klimakrisa må vi lytte til dem som skal leve lengst med konsekvensene av politikken, fortsetter han.

– Det nasjonale traumet 22. juli vekket veldig mange i yngre generasjoner, sier Grønn Ungdoms talsperson Teodor Bru.

Så kom andre store globale saker, som klimasaken, som fikk ballen til å rulle for engasjementet, mener han.

Vanskelig rekruttering i pandemien

I tida etter 22. juli 2011 fikk ungdomspartiene nye medlemmer, men i 2020 mistet alle en del, ifølge NTB. Koronapandemien er av flere trukket fram som en forklaring, blant annet fordi partiene ikke kunne holde arrangementer på samme måte som de vanligvis ville gjort.

Lysø i AUF sier at det har vært vanskelig å få nye folk inn både hos dem og for ungdomspartiene generelt under pandemien. Skolebesøk og stands er viktig for å møte folk, men også vanlig sosial omgang bidrar vanligvis til rekruttering.

– Folk blir ofte med fordi de kjenner noen i AUF allerede. Nå har ikke tilbudet vært det samme. Når du ikke kan dra på sommerleir eller delta på morsomme ting skal du være ekstra engasjert for å ta skrittet inn, sier han.

AUF har hatt som mål å ikke avlyse noe, men heller gjøre ting digitalt. Noen nye medlemmer har de fortsatt fått, og Lysø tror pandemien har gjort at flere har fått øynene opp for betydningen av å engasjere seg politisk. Nå håper de å kunne drive en så normal skolevalgkamp som mulig i høst.

Også i Unge Høyre har koronapandemien hatt store konsekvenser det siste halvannet året, sier leder Ola Svenneby. Stands og skolebesøk har ikke vært mulig å gjennomføre, mens medlemsmøter har blitt holdt digitalt. Interessen var ganske stor i begynnelsen, men etter hvert som mer og mer ble digitalt, så de at folk ble lei.

Han har tro på at de likevel skal klare å gjøre en god valgkamp også i år.

– Problemet har vært at tilføyelse av nytt engasjement har vært litt lavere enn tradisjonelt, sier Svenneby.

Samtidig har også Unge Høyre fått nye medlemmer under pandemien, selv om det totale medlemstallet har gått litt ned.

Ola Svenneby, leder av Unge Høyre.

Klimakampen

Unge mellom 18 og 24 år sitter med 426.900 av stemmene i høstens Stortingsvalg, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Sosiale forskjeller og helse kom øverst på lista da folk i hele landet i april ble spurt om hvilke to saker som er viktigst for dem i årets valg, ifølge Aftenposten. Skatter og avgifter fulgte på tredjeplass, så kom miljø. Tallene bærer preg av pandemien, mente forsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

For aldersgruppa 18–29 er klima sak nummer én, mens det kommer lenger ned på lista for dem som er 60 pluss.

– Vi synes som alltid at det er veldig mye som står på spill. Det er kanskje litt klisjé, men det er det viktigste valget hittil. For klimasaken er hvert valg som går, fire år mindre på å gjøre drastiske ting for å forhindre klimaendringene, sier Teodor Bru i Grønn Ungdom.

Han tror klima er en politisk sak som for første gang på lenge kan forene alle ungdommer.

– Litt tabloid sagt er det litt kamp mot de eldre generasjonene. Det er et saksfelt som har blitt forsømt av den generasjonen som styrer landet, og mange ungdommer har funnet et fellesskap i det, sier Bru.

Stemmer ikke

Selv om flere unge bruker stemmeretten nå, er det ikke sånn at alle grupper er like godt representert. Unge fra ressurssterke familier, med god økonomi og høy utdanning, bruker stemmeretten i større grad enn unge fra familier med færre slike ressurser, forklarer forsker Guro Ødegård.

– Vi kan håpe på mobilisering og mindre sosial ulikhet i valgdeltakelsen blant unge i år, men jeg har ikke helt de store forhåpningene. Det er tunge strukturelle mønstre, fortsetter hun.

Noe av det som har endret seg de siste ti årene, handler om kjønn. Blant førstegangsvelgerne stemmer jenter i større grad enn guttene.

– Blant eldre er det flere menn enn kvinner som stemmer, men det snur lenger ned i aldersgruppene. Vi skal være obs på gutta som blir hengende etter, sier Ødegård.

Hun mener det må rettes oppmerksomhet mot å styrke valgdeltakelse for de gruppene som faller utenfor. Hadde for eksempel 16-åringer fått stemmerett, tror hun politikerne i større grad ville forholdt seg til den yngste velgergruppa.

At vi har fått flere unge politiske profiler, som svenske Greta Thunberg og yngre politikere, kan ha stor betydning.

– Vi har fått mange meningsbærende ungdommer som står på barrikadene. Det er klart at det er viktig, sier Ødegård.

Mer fra Dagsavisen