De fleste skoler i Oslo har en obligatorisk måling av vekt og høyde for 3.klasse og 8.klasse i grunnskolen. Inga Marte Torkildsen mener den obligatoriske veiingen er stigmatiserende, ukomfortabel og tar mye av helsesykepleiernes tid.
–Det kan i verste fall føre til spiseforstyrrelser, at barn blir veldig mer bevisste på det de veier eller en usunn konkurranse mellom elevene, sier Inga Marie Torkildsen til Dagsavisen.
Hun skriver i et debattinnlegg i Dagsavisen i dag at flere barn føler såkalt fettskam, og hun stiller flere spørsmål til Helsedirektoratet: «Hvordan vinner vi barnets tillit med tvangsveiing? Skal vi veie oss til kontroll? Kontroll over hva? Er det ikke på tide å gi helsesykepleierne rom til å vurdere når det er helt nødvendig å ta barn og unge opp på vekta?»
Les innlegget: Det må bli slutt på tvangsveiing i skolen
Helsedirektoratet anbefaler sterkt at skolehelsetjenesten bør måle vekt og høyde på barn og unge. Begrunnelsen er å få en oversikt over unges vekts, trivsel, helse og ernæring. I tillegg til dette mener helsedirektoratet at det er en god mulighet til å få en vurdering av barnets kroppsproposisjon, asymmetri og hudoverflater. Gjennom dette kan de se om barnet har hudforandringer, merker etter selvskading eller vold og overgrep i hjemmet.
Dagsavisen har kontaktet Helsedirektoratet for svar på Thorkildsens spørsmål, men de viser videre til Helsedepartementet, som svarer lenger nede i saken.
[ Efta-domstolen frikjenner Norge i dagpengesaker ]
Mot sin hensikt
–Det kan virke mot sin hensikt og bidra til mindre tillit og mer skam, selv om det ikke er ønskelig. Det binder opp verdifull tid for helsesykepleierne som burde ha bli brukt på det som er spesielt viktig for barn og unge: hvordan de faktisk har det, sier hun.
Torkildsen vil at både barn og voksne må skjønne at det som er viktig er hvordan barna har det, ikke resultatet av vekt og høyde. Debatten om veiing i skolen er ikke ny. Tracy Richmond, fra Harvard Medical School, uttalte seg i 2020 om at veiing i skolen ikke hjelper mot overvekt. Arbeidet hennes rundt tema viste at barna som ble veid var mer opptatte av vekt, men vekten gikk ikke ned.
[ Barnevernsinstitusjon stenges umiddelbart: – Det vi fryktet er slått ut i fullt monn ]
–Det som kan være et problem med veiingen er at selv om intensjonen er god, så oppnår vi det motsatte. Vi binder opp tid som heller kunne blitt brukt på å bygge tillit og å snakke ordentlig med barna. De kan få følelsen av voksne er mer opptatt av hvor mye de veier isteden for hvordan de faktisk har det, sier Thorkildsen.
Feil prioritering av tid
Skolebyråden mener at Helsedirektoratets anbefalinger om veiing har veldig svakt kunnskapsgrunnlag. Hun ser ingen grunn til å veie og kle av barn som er taleføre for å se fysiske tegn på psykiske utfordringer eller problemer i hjemmet.
–Det handler om å bruke tid og å bygge tillit; å bli kjent med barn og unge. Hvem er de og hvordan forholder de seg til kroppen sin? Vi må snakke med dem og tørre å stille direkte spørsmål. Barn får tillit hvis voksne viser at de virkelig bryr seg om dem og tørr å være direkte. Voksne må vise at de tåler vonde sannheter, sier hun.
Thorkildsen mener tillit kan bli oppnådd gjennom samtaler, men også lek og tid i skolegården.
–Vi må ha mer tiltro til fagfolkene våre, og ikke overlesse de med detaljerte krav på hvordan de skal gjøre jobben sin. Isteden bindes helsesykepleiernes tid med en mengde krav fra Helsedirektoratet. Det er detaljerte krav som gjør at det ikke blir tid igjen til det som er viktigst for dem. Og når vi gir detaljerte føringer, må vi være helt sikre på at det er fornuftig, sier Torkildsen.
Hun fremhever at barn og unge har etterlyst noen, som kan psykisk helse, å snakke med om hvordan de faktisk har det.
[ Bør barn få koronavaksinen? Disse faktorene avgjør ]
Kroppspress blant barn og unge
Torkildsen utdyper at barn og unge i dag har et større kroppspress fra sosiale medier fra før, de trenger ikke skolen til å lage enda mer oppmerksomhet rundt tallet på vekta. Debatten om konsekvensen av veiingen har fått oppmerksomhet med jevne mellomrom de siste årene, blant annet gjennom debattinnlegg fra fortvilte foreldre. Mette Dybwad Torstensen uttalte seg også nylig i Aftenposten om at hun fikk anoreksi etter å ha blitt veid på skolen.
–Kroppspress har blitt et mye større problem. Det er ikke et nytt fenomen, men det har blitt mye verre med årene. Barn kommer fortere i puberteten og orienterer seg mer mot en voksen kultur, særlig jenter, fra de er helt små. Vi vet at det har vært en økning i spiseforstyrrelser blant små jenter. Kroppspress gjør seg dessverre gjeldene helt fra tidlig alder. Jeg har fått henvendelser fra foreldre som forteller meg at veiingen har utløst spiseforstyrrelser hos barna, sier Torkildsen.
Faglige vurderinger
Da Dagsavisen kontaktet Helsedirektoratet for kommentarer til denne saken, viste de til Helsedepartementet for kommentarer. Statssekretær Maria Jahrmman Bjerke forklarer på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet at helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en av de aller viktigste helsetjenestene for barn, unge og deres foresatte.
–I nasjonalfaglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten er det en sterk anbefaling om at barn skal veies regelmessig. Det er Helsedirektoratet som har utarbeidet den nasjonale faglige retningslinjen og det ligger grundige faglige vurderinger til grunn for de anbefalingene som inngår, skriver hun i en e-post til Dagsavisen.