– I år ble det nesten ingen influensa. Dette er kanskje første gangen i verdenshistorien at menneskene har klart å hoppe over en influensasesong, ikke bare i Norge, men nærmest i hele verden. Smitteverntiltakene mot korona har vært minst like effektive mot influensa.
Det forteller Anne Spurkland til Dagsavisen. Hun er immunolog og professor i medisin ved Universitetet i Oslo og har skrevet boka «Frisk nok! Håndbok i immunforsvar».
– Men når det nå tar to år til neste gang vi møter influensavaksinen, betyr det noe for immunforsvaret? Vil flere få influensa neste gang sesongen banker på døra, spør Spurkland før hun besvarer sine egne spørsmål:
– Det er ikke godt å vite om det er en lang nok periode uten å bli eksponert for viruset, slik at flere har fått et litt dårligere immunforsvar mot akkurat influensa. Man kan spekulere, men jeg tror man må vente å se. Det er jo interessant og er jo som et lite, naturlig forskningsprosjekt.
Selv tror Spurkland at immunforsvaret har bedre hukommelse enn som så, og at et opphold på et år ikke er nok.
– Veldig mange av oss har naturlige opphold i influensaeksponering. Det er ikke hvert år vi møter influensaviruset og blir smittet. Altså kan det gå noen år i mellom hver gang vi faktisk møter det, sier hun.
Svekket flokkimmunitet
På gruppenivå kan det imidlertid ha en annen betydning.
–Når influensaen ikke har vært gjennom populasjonen på to år, kan det tenkes at på et populasjonsnivå kan det være litt dårligere immunforsvar totalt sett, sier Spurkland.
Hun viser til at det blant annet er toåringer som aldri har vært eksponert for influensa som følge av «influensapausen».
– Det er ofte barn som er smittebæreren av influensaepidemien. Da får man en litt større kohort med mottakelige personer der, sier hun.
– I 2017 var det en hard influensasesong og 1700 døde totalt. Er det noen fare for at det kan skje noe lignende neste år?
– Det er helt avhengig av viruset. Hvilket virus som kommer er litt tilfeldig. Influensaviruset varierer litt hele tiden, det skyldes en slags stokking av arvestoffet som om de var byggeklosser, svarer Spurkland og fortsetter:
– Noen år er ikke den stokkingen så dramatisk, sånn at immuniteten man har fra i fjor og forfjor funker helt fint. Andre ganger er det mer dramatisk og da er det flere som ikke er immune. Dermed blir flere som blir syke og kanskje til og med dør, hvis viruset har endret seg mye.
[ Hjemmekontorpåbud og skjenkestopp ved midnatt oppheves i Oslo ]
FHI: – Mulighet for kraftig influensaepidemi
I en e-post til Dagsavisen skriver Kjersti Rydland, seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet (FHI), at influensaen vil komme tilbake når smitteverntiltakene lettes og reisevirksomheten øker. Dette kan føre til en kraftig epidemi.
– Siden det er lenge siden det var en kraftig influensaepidemi her, er det mange som ikke har god beskyttelse mot influensa, skriver Rydland og legger til:
– Det er dermed mulighet for at det blir en kraftig epidemi når influensaen returnerer.
Som følge av dette, mener Rydland at det er viktig at risikogruppene og helsepersonellet vaksinerer seg for å hindre sykehusinnleggelser og dødsfall pga. influensa.
Massiv vekst i influensavaksiner
En oversikt FHI har oversendt Dagsavisen viser at forbruket av influensavaksine har nærmest tredoblet seg fra 500 000 doser i 2015 til 1,3 millioner doser i 2020.
De fleste dosene ble satt i kommuner og helseforetak som del av influensavaksinasjonsprogrammet, og ble gitt til personer i risikogruppene og helsepersonell med pasientkontakt.
I sesongen 2020/21 økte forbruket med 300 000 doser fra året før. Rydland forklarer dette med økt oppmerksomhet rundt vaksiner på grunn av pandemien samt gratis influensavaksine til risikogruppene.
– I tillegg ga Folkehelseinstituttet en kraftig oppfordring til målgruppene for programmet om å influensavaksinere seg for å unngå at sårbare pasienter fikk både koronainfeksjon og influensainfeksjon med kort mellomrom, skriver Rydland.
Den økte etterspørselen forrige sesong førte til at det ble tomt for vaksine hos FHI og de andre grossistene, men frykt ikke; ifølge Rydland har FHI og i år bestilt inn mye mer vaksine for å unngå at det blir et problem til høsten.
[ Norge får ytterligere 600.000 vaksinedoser i sommer ]
Viktig for immunforsvaret
Mennesker er helt avhengige av bakterier. Til enhver tid har vi halvannen kilo bakterier i kroppen, en like stor masse som i hjernen vår. De bor i kroppen og utenpå huden. Samlingen av alle bakterier som bor på oss kalles mikrobiomer, og disse er normalt stabile over tid.
Rett under huden, i tarmene og i luftveiene finner man immunforsvaret. Dette påvirkes av mikrobiomene på og i kroppen. Vaskes hendene ofte, kan bakteriene forsvinne og andre kan komme til.
– Hvis du har mus uten bakterier som vokser opp i et helt sterilt miljø, så får de et ganske pinglete immunforsvar, rett og slett, forteller Anne Spurkland og fortsetter:
– Gjennom studier på mus har man gitt tilbake bakterier i tur og orden og sett hva som skjer med immunforsvaret. Da ser man at det blir mer utviklet, sier Spurkland.
Spurkland har tidligere oppfordret til ikke å vaske hendene så forferdelig grundig hele tiden, men understreker at dette rådet ikke gjelder under en epidemi. Er det influensaepidemi, koronapandemi eller om du selv eller folk rundt deg er syke, må man passe på håndhygienen, forteller hun.
– Men sånn til hverdags skader det ikke at immunforsvaret blir eksponert for litt bakterier, for eksempel gjennom at man ikke vasker alle overflater og alt man kommer i kontakt med hele tiden, sier Spurkland.
Hun legger til at det særlig gjelder barn.
– Det er fint med litt bakterier, fordi det forbereder immunforsvaret. Det gjør det litt mer robust, sier hun.
[ Vaksineforsker: – Altfor mange tar Janssen-vaksinen ]
Mer smittevern, svakere immunforsvar?
Men hva skjer når vi i over ett år har vasket og spritet hendene langt hyppigere enn normalt?
Ifølge Spurkland gir dette en anledning til å reflektere over hva de andre mikrobene vi har vasket bort betyr for immunforsvaret.
– Ja, de betyr noe, men om vi klarer å se noen effekt av at de har vært borte en stund, gjenstår å se, sier hun.
Spurkland viser til svineinfluensa-pandemien i 2009 da man vasket og spritet mer enn normalt. Da så man i barnehagene at barn og ansatte ble friskere. Det ble mindre diarésykdom, forkjølelse og influensa.
– Det er jo det vi har sett nå også, det har vært veldig lite infeksjoner i vinter fordi vi har holdt avstand og fordi vi har vasket hendene, sier hun.
Men mindre sykdom som følge av strengere smittevern er ikke det samme som mindre sykdom som følge av sterkere immunforsvar. Hvis immunforsvaret er avhengig av kontakt med mikrober, altså bakterier og virus, hva skjer når vi ikke får det?
Ifølge Spurkland er det korte svaret at man ikke vet. Hun forteller at en godt dokumentert teori, den såkalte hygienehypotesen, går ut på at man får mer allergier om man har det for rent rundt seg.
– Prisen av å ha det veldig rent er at man heller får allergi, sier hun og følger opp:
– Man ser for eksempel med barn som vokser opp i en by, med lite kontakt med jord, de har oftere allergi-sykdommer enn barn som vokser opp på landet i nærkontakt med jord og dyr.
Spurkland sier også det samme gjelder barn med eldre søsken.
– Foreldrene har mer erfaring og er kanskje mer slappe med den siste enn den første, og flere barn i huset vil gi de yngre mer eksponering for mikrober enn det den eldste fikk, forteller hun.
Men om pandemiåret har noen relevans eller vil ha en effekt er ikke Spurkland sikker på.
– Om vi nå kommer til å se en klar økning av allergi hos barn for eksempel på grunn av dette året med pandemi, det er for tidlig å si. Jeg tror kanskje ikke det, sier hun.
