Stefi fikk treningsgruppa til å knele for George Floyd

– Alle bar svart, knelte og holdt 9 minutters stillhet. Etterpå diskuterte vi rasisme, sier fitnesstrener Stefi Omayazi. Som liten ville hun bleke huden hvit.

 

Navn: Stefi-Olito Mayazi
Aktuell med: fitnessinstruktør. Organiserer trening for kropp og sjel gjennom facebookgruppa @somayazi.fitwell der du kan melde deg på fellestrening utendørs.

Du ledet nylig en utendørstrening på Skillebekk der dere hadde 9 minutters stillhet for George Floyd?
– Ja, det var en Black Lives Matter-cardio workout. Alle stilte i svart, alle knelte og holdt 9 minutters stillhet, og etter treningen hadde vi gruppediskusjoner om hverdagsrasisme og strukturell rasism, den som gjennomsyrer hele samfunnet – også her i Europa. Trening er ikke kun for kroppen, men også hodet. Body and soul.

Somayazi.fitwell-treningsøkt med solidarisk hilsen. Foto: privat

Du er en veldig aktiv person, hvordan har du taklet koronakrisen og isolasjonen?
– Jeg ble permittert fra jobben min som frisørlærling den 13, mars. Og hadde også kjærlighetssorg. Jeg var trøtt, og de to føste ukene lå jeg som en potetsekk på sofaen og sov masse. En dag så jeg et videoklipp av meg selv på Instagram og ble sjokkert over forfallet. Så jeg bestemte meg for å ta tak i meg selv, både det indre og det ytre. Begynte å trene, meditere og snakke pent til meg selv. Jeg har egentlig aldri hatt det bedre enn jeg har nå, takk være korona.

Å trene hjemme i stua ble løsningen?
– Ja. Jeg har jobbet som zumbainstruktør siden 2017, så jeg kan kjøre skikkelige treningsøkter. Men – så var jo gymmet stengt. Stuegulvet ble løsningen. Og så løp jeg. Jeg hater egentlig å løpe, men sa til meg selv: tilpass tempoet til deg selv, blir du sliten – løp sakte, bare ikke stopp. Det er som med livet, du kan ikke bare gi opp, stoppe. Du må bare ta det litt roligere innimellom og kjenne etter hva som føles bra.

Du la ut videoer av treningen i sosiale medier, hva var reaksjonene?
– Vel, i starten var det bare for meg selv, men jeg tenkte at om det kunne inspirere noen så var det bra. Jeg er med i flere treningsgrupper på Facebook, og merket at det var interesse.Så jeg tenkte at jeg kanskje skulle gjøre det litt mer seriøst siden jeg tross alt er instruktør. Etter det har det bare vokst.

Var det rart å trene foran kamera, ikke en treningsgruppe slik du er vant til?
– Jeg var litt nervøs først, hvem gidder å se på dette, liksom. Men jeg tenkte ok, om ingen blir med så får jeg uansett min trening spå jeg bare kjørte på.

Les også: Angela Davis har kjempet mot systemet hele livet

Etter hvert har det utviklet seg til utendørstreninger annenhver søndag, hvordan ble det til?
– Det startet med at jeg fortalte i sosiale medier at jeg skulle trene ute. To personer ba om å få bli med. Jeg sa ok, men bare to. Nå er vi så mange at jeg må sette grenser, jeg vil ikke at gruppa skal bli for stor. Men – det er rimelig slik at alle kan ha råd - og bare å melde seg på Facebook, vi har trening annenhver søndag, neste er 21. juni. Førstemann til mølla.

Du har vokst opp i Sverige, og som liten ville du farge huden hvit?
– Ja, jeg gned huden inn med neglelakkfjerner for å bleke huden. Hatet meg selv. Jeg skjønte at livet var enklere for en hvit person. I dag er jeg stolt og glad over den jeg er, og opptatt av at andre også skal være glade for den de er. Mangfold rocks, baby.

Opplever du at du må være dobbelt så god som en hvit person når det gjelder å få jobber?
– Dobbelt? Girl! Jeg må være tre-fire-fem ganger så god, enten det gjelder jobbintervjuer eller bare å oppnå tillit. Jeg jobber kontinuerlig for å spre kroppspositivisme og inspirasjon i sosiale medier, men du ser ikke PR-byråer eller TV-kanaler stå i kø med tilbud, slik de gjør med enkelte influensere – uten å nevne navn. Men å ha det tøft har gjort meg sterk og selvstendig. jeg gidder ikke sitte og vente på tilbud. Just do it!

Les også: 17-åringen ble skutt da han skulle kjøpe godteri. Det startet en hel bevegelse

Vil du kalle deg influenser?
– Om en skal kalle seg det, så bør en ha noe vesentlig å si, annet enn å være en reklameplakat. Jeg har mye på hjertet, men ikke slike ting som du får masse penger og innflytelse av, eller som gjør at folk kaster penger etter deg. Dessverre.


Fortell hvordan det var å gå på catwalken i bare undertøyet som modell for undertøymerket My Muse.
– I utgangspunktet var jeg skeptisk, du vet - undertøysmodell? Hmm. Jeg var redd for slutshaming. Men det har vært en udelt positiv opplevelse, med modeller i alle aldre, kroppsfasonger og hudfarger og jenter som heiet på oss i salen.

Familien din kommer fra Kongo og du besøkte landet for første gang i vinter, hvordan var det?
– Jeg hadde spart opp litt penger og måtte velge: skulle jeg kjøpe meg bærbar pc eller dra til Kongo? Bestemoren min var syk og gammel, og dette var kanskje siste muligheten til å treffe henne så jeg sa til meg selv: PC kan du kjøpe når som helst. Girl, go visit your grandma!

Du kom i grevens tid, da?
– Ja. To uker etter at vi møttes døde hun. Hun ventet på meg.

Enkle ting som laken kan gjøre en stor forskjell for kvinnene på sykehuset. Foto: privat

Du besøkte også barnehjem og barselsykehus i Kongo og har startet ditt eget lille veldedighetsprosjekt for å hjelpe?
– Ja, dette er mennesker som ikke har noen verdens ingen ting. Uff nå begynner jeg å grine. Men altså, barnehjemmet...det var tøft å oppleve. De hadde ikke engang møbler å sitte på, ungene lå på gulvet. Pappa og jeg dro til det lokale markedet og kjøpte bleier og vann, ris og noen matvarer som det var mangel på.

Møte med barna i Kongo ble sterkt. Foto: privat

– Vi skulle gjerne gjort så uendelig mye mer, og det kommer jeg også til å gjøre. På kvinnesykehuset hadde de ikke engang laken å legge på sengene. Og babyklær til de nyfødte som kun var til låns den korte tiden de var der. Vi dro og kjøpte laken og andre basic ting de trengte. Jeg fikk vite at de så sårt manglet en rullestol, og da vi kom hjem sa mamma at hun hadde funnet en brukt rullestol til salgs. Den kjøpte vi, og skal selvfølgelig prøve å få sendt nedover!

Kjøper inn bleier og vann til barnehjemmet og laken til kvinnesykehuset. Foto: privat

Les også: Se bildene fra Oslo: We can't breathe – rettferdighet for George Floyd

Fra Stefis instagram - rullestolen som skal til Kongo. Foto: privat

Kommer du til å reise tilbake?
– Definitivt. Og jeg vil også oppmuntre folk til å besøke Kongo, landet har så mye mer å by på enn mange tror – alt fra vakker natur og luksuriøse hoteller til enklere, lokale opplevelser blandt såkalt vanlige folk. Det siste var avgjort den beste opplevelsen for meg. Drømmen er å kunne samle inn nok penger til å starte et aktivitetshus for kvinner og barn, der man kan trene, spille spill og også får hjelp om man trenger det.

Stefi kommer definitivt å reise tilbake til Kongo. Foto: privat

Hvordan var det å holde treningsklasser i Kongo?
– Crazy morsomt! Jeg klarte å finne et studio i Kinshasa som var villige til å la meg holde gjesteklasser. «What can you do?» spurte de. “Hold a Camp Fitwell” svarte jeg. Det slo de til på. Og jeg tror de syntes det var kult, men det var viktig for meg å ikke komme der og flashe at jeg er så europeisk og trendy og kul, liksom. Jeg ville være mer avslappet og nedpå. Vi kjørte zumba-time, body positivity workshop, sirkeltrening til afrobeats og fitheels og jeg tror de likte det.

Stefi i aksjon på treningssenteret i Kinshasa. Foto: privat

Hmmmm... fitheels? Den må du forklare.
– Det er fitnesstrening i høye hæler! Og kjempegøy. Dette skal vi gjøre på somayazi.fitwell i Oslo også, da må du stille!

Ja vel?
– Ja, vi planlegger fire store treningsevents når myndighetene tillater det, og vi får et passende lokale. Utetreningen kommer vi til å fortsette med til det blir kaldt.


Du har startet dine egne talkshow på instagram i vår, med tittelen «The Shit Chat-show»?
– Det er annenhver uke på IGTV. Jeg tar opp alt fra slutshaming, kjipe erfaringer på byen, kjæresteproblematikk, you name it. Neste sending skal jeg fortelle om da jeg som barn forsøkte bleke huden min hvit. Så tune in!

Er det noe du kunne tenkt deg å gå i demonstrasjonstog for eller mot?
– Ja, to ting. Eller nei. Tre. Fem! Ti! Antirasisme. Kvinners rettigheter. Overgrep mot barn. Kroppspositivsme. Alle former for urettferdighet og hat provoserer meg.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– En person med penger og vyer. Petter Storalen! Jeg skulle brukt tiden i heisen til å overbevise han om at han måtte ansette meg, slik at jeg kunne fått spice opp hotellene hans litt, noen kongo-vibes.Somayazi.fitwell-klasser. Afrikautveksling. Har så mange ideer at jeg renner over, Petter – hører du?

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!