Feirer 70 skeive år

NAVN I NYHETENE: Erna Bøyum er ansvarlig redaktør i Blikk. Vi ringte henne for å se tilbake på litt av 70 år med norsk homokamp.

HVEM: Erna Bøyum (58)

HVA: Ansvarlig redaktør i magasinet Blikk.

HVORFOR: Denne uka har den skeive bevegelsen i Norge bursdag.

Denne uka feirer homobevegelsen i Norge 70 år?

– Ja, 20. mai. Da var det 70 år siden Det Norske Forbund av 1948 ble starta på Bislett hospits i Dalsbergstien i Oslo.

Det ble stifta i 50? Hvorfor het det da 48, egentlig?

– Det var først en norsk avdeling av det danske Forbundet af 48. Noen nordmenn hadde vært der og blitt inspirert. Så kom de hjem og stifta norsk avdeling. Seinere ble det LLH, og så Fri.

LES OGSÅ: Oslo får ny vannforsyning, men Berit og naboene må betale prisen

Hva slags folk var dette?

– Dette var jo folk som var i det aller innerste skapet. Under trussel om fengsel og straff. Det var jo lovforbud mot sex mellom menn fram til 1972.

Så møtene var hemmelige, da? Eller?

– Herregud, det er klart det var hemmelig! I 1947 ble det gjort en meningsmåling i de fire nordiske landene. Da rangerte nordmenn homofili som det tredje verste av sju lovbrudd. Bare voldtekt og mord var regnet som mer alvorlig. Dette var klimaet.

Folk, ass. Vi er håpløse.

– Den første lederen av DNF 48 som sto fram under eget navn var Kim Friele, i 1966. Før det brukte de pseudonym.

Det må jo ha vært ganske annerledes enn i dag. Men ... hva var likt, tror du? Å være skeiv da og nå?

– Jeg tror mange fortsatt opplever at det er veldig vanskelig å si det første gang. At «Jeg er lesbisk», eller homofil, skeiv eller trans. Den klumpen i magen, uansett hva slags familie du er født inn i. Å si at «jeg er ikke sånn som dere. Jeg tilhører en minoritet.» Det er vanskelig nå også, uansett hvor mange seire bevegelsen har vunnet. Vi er jo ikke i mål.

Er det noen som påstår at vi er i mål?

– Njææ, det er vel noen som synes at vi ikke skal være så synlige. At vi ikke skal mase så jævlig mye med de homo-greiene. Sylvi Listhaug har jo ment at paraden bare bidrar til å øke fordommene mot oss. En god del folk synes vi skeive tar for stor plass.

Du bruker forresten begrepet «skeiv»?

– Ja, det omfatter alt. Fram til 1990 brukte vi lesbisk og homofil, men nå har vi økt kunnskap om hvordan mennesker er, det er jo interkjønn, aseksuelle, transpersoner, lesbiske, bifile, homofile. Det er jo ikke sikkert at alle er den samme hele livet gjennom heller, så jeg synes skeiv er en veldig fin betegnelse på bevegelsen vår.

Har korona påvirka skeive spesielt, tror du?

– Jeg tror mange har kjent på déjà vu fra hiv-epidemien på 80- og 90-tallet. Denne gangen er det heldigvis ikke noen stigmatisert gruppe som må bære korset aleine. Vi er alle påvirka av det. Men behovet som minoritet er kanskje at du har et enda større behov for møteplasser enn andre?

LES OGSÅ: Ut av den onde spiralen

I år blir det jo ikke ekte pride! Hva er din favorittparole?

– Jeg husker Rosa Rebeller hadde en fin en i 1993. «Fjern alle heterofile fra ledende stillinger». Det synes jeg er herlig uærbødig og frekt! Nå lager vi i Blikk historiebok om Pride, den kommer ut 11. juni.

Da bør jeg slutte å forstyrre. Men først, hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det var stort å lese «Opp alle jordens homofile» av Gerd Brantenberg. Den boka var der da jeg trengte den som aller mest som 14-åring.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å reise rundt i verden og se et homoflagg i en bar eller en kafé, og vite at jeg kan gå inn der, og føle at jeg er hos familien. Det, og å se den første linerla om våren.

Har du sett den ennå, i år?

– Ja, og da er det viktig at du ikke ser den med stjerten først, det må være brystet!

Haha, hva har du imot stjerten?

– Det betyr ulykke, vel! Det er gammel overtro som moren min fortalte meg om da jeg var liten.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Det ville være å få unger fra Moria-leiren hit til Norge. Så mange som mulig. Det er altså så pinlig og skamfullt at ikke vi … jeg orker ikke å si det en gang, det er så klisjefyllt. Hvis noe land i verden kunne ta imot barn og unge som sitter stranda i flytningeleire. Nei. Det burde være Norge.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Stina Vogt. Hun jobber i heisfirma, og er i tillegg en historieforteller av rang.

LES OGSÅ: Linn Skåber er din karantenekamerat