Din karantenekamerat

NAVN I NYHETENE: Linn Skåber har komplekser for tærne sine. Noe skal man jo drive med i koronatida.

HVEM: Linn Skåber (50)

HVA: Komiker, skuespiller og forfatter.

HVORFOR: Gir ut boka «30 dager i april 2020» mandag, som er en samling dagboktekster om korona, karantene og livet.

Skrive bok nå midt i korona? Åssen fikk du til det?

– Ja, nei, jeg var jo litt i koma, som alle andre. Hver dag ble bare rarere og rarere. Jeg fikk lyst til å lage noe trøst for folk. Så jeg stilte vekkerklokka på veldig tidlig.

Hvordan har sinnsstemninga di vært?

– Litt rar. Jeg er ikke noen hypokonder, men jeg har kunnet våkne klokka fem om morran med vidåpne øyne og tenkt, «er det en drøm, bare?». Vi underholdere, det er jo oss folk skal kunne lene seg på i sånne tider. Men plutselig ble vi også tatt bort fra fellesskapet.

LES OGSÅ: 15 litt interessante ting om Oslo i 2019

Det føles fristende å bryte reglene?

– Jeg er omvendt. Jeg får lyst til å gjøre det riktige. Men jeg ble redd for å gjøre feil. Tok jeg for mye på den tingen? Skulle jeg vasket appelsinene mine med Zalo? Sånne ting.

Har du gjort noe under den verste tida som du synes er flaut nå?

– Ja, litt, jeg vaska melkekartongene mine med børste. Vi fikk jo lese om pappen, og at viruset kunne sette seg der. Jeg vaska appelsinene også, med Antibac. Det er jo litt flaut, nå. Men det var rare tider. Da dronning Sonja roste oss nordmenn og sa vi hadde vært et så flinkt folk, da tok jeg det til meg, liksom. Takk for at du ser oss, liksom!

Er dette vår generasjons krig? Barnebarna skal krype opp på fanget ditt og be deg fortelle om koronatida?

– Ja, kanskje, men jeg tror det er ungdommene som skal fortelle. At de plutselig ikke fikk møte vennene sine og sånn. Sønnen min savner jo festen. Når du er 17–18 år, den tida er viktig.

Ja. Dette går inn på oss som er voksne. Og tenk da på tenåringer, som har ekte problemer, i tillegg!

– Ja. Men på den annen side, så får jo de ungdommene oppleve en ro de ikke har fått før. Det å bli pressa tilbake til start. Man må bruke lang tid på å knytte skolissa, eller smøre seg med håndkrem og sitte og se ut i lufta.

For noe dritt. Har ikke menneskeheten kommet videre fra å gjøre ingenting?

– En av mine favorittgeskjefter er å sitte og se på vaskemaskinen. Det er god meditasjon. Jeg har blitt litt folkesky, jeg. Synes det er deilig å ta ting litt sakte.

Du, folkesky?

– Nei da, haha. Jeg overdriver litt. Men som bilde synes jeg det er fint!

Haha, ok. Nå faste spørsmål! Hvem var din barndomshelt?

– Wenche Myhre, uten tvil. Jeg var i fanklubben hennes og fikk tilsendt sånne små papirfoldere med avisnyheter om henne.

FØLG DAGSAVISEN OSLO PÅ FACEBOOK

Jeg spurte en gang en tysker om det var sant at hun er så stor i Tyskland. Hun hadde aldri hørt om Die Wenche.

– Er det sant? Jo, Wenche var stor i Tyskland, altså. Jeg googler henne ofte på nettet, og da synger hun for flere tusen mennesker. Jeg møtte henne på Dagligstuen en gang, da hilste jeg på henne, men jeg tror ikke hun skjønte hvor starstruck jeg ble.

Dagligstuen?

– Ja, det er et sted ved siden av Theatercaféen, et sånt hyggelig, sitte og se på folk-sted. Ikke noe for rockemusikere, mer et sted hvor sånne som Wenche Myhre og jeg går.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Tærne. Jeg vurderer å fjerne dem.

Fjerne dem? Tror du ikke de har en funksjon?

– Hvis jeg finner en bra nok hagesaks. Nei da, jeg begynner å bli glad i dem, for de minner meg om pappa. Men det er ikke noe jeg bare sier, altså, at jeg har stygge tær. Alle sier det.

Enkelte kvinners evne til å finne noe å ha komplekser for er imponerende!

– De er veldig lange! Uten dem hadde jeg hatt 35 i sko. Men nå har jeg 41.

Hva angrer du mest på?

– Jeg sa en gang nei til å være med i «Vikingane». Når jeg ser på det nå, er det så morsomt at jeg må stoppe Macen for å le. Spesielt Kåre Conradi. Jeg etterligner gangen hans hjemme for å underholde kjæresten min. Vi kaller det svikefull gange.

Hvorfor sa du nei, da?

– Nei, jeg trodde bare ikke det skulle bli så morsomt.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg var i heisen med Harald Stanghelle en gang. Han er en spennende type og så raus med sin egen livshistorie. Han har skrevet siste tekst i boka. Jeg anbefaler å stå fast i heisen med han!

LES OGSÅ: Espressobønnene som kan koste Oslo åtte millioner