– Jeg sa ja i første setning, før de hadde rukket å spørre ordentlig

---

Hvem: Tete Lidbom (37)

Hva: Programleder i radio og TV

Hvorfor: Er ny ekspertdetektiv i underholdningsprogrammet Maskorama som har premiere lørdag 11. november

---

– Hei, Gry!

Hei, Tete! Alt bra? Du er travel om dagen, skjønner jeg.

– Ja, nå har jeg hatt en ukes ferie i forkant av den uka som kommer. Så nå har jeg vært på Berlin-ferie sammen med kjæresten og en venninne, og blant annet kost oss på en av verdens mest kjente teknoklubber. Man må leve litt!

Hva slags musikk liker du best?

– Jeg er egentlig en av de få som med hånden på hjertet kan si at jeg er altetende. Jeg er i P3 og kan si at jeg hører like gjerne på tung tekno, metal, rap og alt der imellom.

Fra fotball til forsvar i Kompani Lauritzen, Kongen befaler og nå Maskorama. Hvor skal dette ende?

– Nei, det ender ikke før jeg kjeder meg. Jeg gjør ting for gøy, så jeg ser ingen ende på det ennå. Jeg vil fortsette å ha det gøy.

Hvorfor sa du ja til å være med på Maskorama?

– Jeg sa ja i første setning, før de hadde rukket å spørre ordentlig. Hovedgrunnen er at det er et så sinnssykt spennende program. Jeg tenkte da det kom til Norge at jeg var redd det ble for rart, men krysset fingrene for at nordmenn skjønte leken og det traff bra. Det er et godt tegn for Norge, at vi klarer å være med på denne morsomme tøysete festlige greia. Jeg har alltid ønsket å jobbe med ting jeg selv synes er gøy, og har vært så privilegert å få gjøre i ti år. Det føles som en drømmejobb jeg ikke hadde på lista. Jeg har ikke sett for meg den jobben, men da jeg ble spurt ga det mening at jeg skal sitte der og kose meg.

[ «There’s Something in the Barn» er et solid bidrag til den norske nissefilmarven ]

Du hadde sett programmet før det kom til Norge?

– Jeg ser ikke så mye på TV, men får med meg mye av det som skjer via YouTube og fått det med meg der, jeg tror det originalt kommer fra Sør-Korea. Jeg får med meg når det dukker opp rare ting som er fascinerende og gøy. Etter tre sesonger ser vi at det virkelig fungerer i Norge, og det er sykt hyggelig at det har blitt et familieprogram. Jeg kan ikke alt om Maskorama verden rundt, men jeg tror ikke det er alle som lager det like familieorientert som Norge. Det er koselig.

Hvem tror du skjuler seg bak maskene i år? Jeg regner med at maskineriet i topplokket har begynt å kverne allerede?

– Ja, maskina går! Jeg har et par jeg lurer på … første gang jeg så katten, synes jeg det så ut som det var veldig atletiske lår og tenkte det kan være Jan Gunnar Solli, tidligere fotballspiller og DJ. Men så har jeg hengt meg opp i en beskrivelse av katten, om at han er god på lyse toner. Og da må jeg tilbake til min gode gamle rockefortid, og til Tønsberg-bandet Seigmen. Gitaristen der ble jo operasanger.

Og de gjør comeback neste år, med ny plate og konsert på Tons!

– Ja, det er jo en god måte å starte et comeback på! Og kua må være Kathrine Moholt. Hun bor ved Eidsvoll og det sto et sted at hun er glad i gress og var på Allsang på grensen, og liker å danse. Jeg var på 24 stjerners julekalender med Katrine og hun er en funny dame. Og hun er glad i å synge, hun kan synge uansett sinnsstemning. Så jeg går for det så langt, for vi har jo ikke hørt noen av dem synge ennå. Jeg mener jeg er god på å kjenne igjen stemmer etter å ha jobbet med radio, podkast og musikk. Det vil jo vise seg nå om jeg har null gehør eller om det stemmer.

[ Kaja (50) jobbet i TV-bransjen i en årrekke. Nå har hun solgt 25.000 stasjonsboller ]

Du har jo snart «runda» TV-Norge. Er det noen forespørsler du har sagt nei til?

– Ja. Jeg har sagt nei til Farmen flere ganger. Det er ikke et program for meg. Det er for mye intriger, og jeg ser ikke poenget. Det var lett å si ja til Kompani Lauritzen, som har gode grunnverdier, og som jeg likte å se på. Jeg følte at jeg hadde noe å bidra med, og masse å lære. Så det ga mer mening. Og jeg ser ikke meg selv i Skal vi danse.

Men hvis du er detektiv nå i tre år, og Maskorama ruller og går i ti år. Kunne du sett for deg å være med og synge?

– Ja, det kunne jeg ha gjort. Jeg tror det hadde vært gøy å være med og skape karakteren og kostymet. Hvordan han skulle snakke og oppføre seg, det virker supergøy. Jeg snakket masse med Didrik Solli-Tangen på kompaniet og synes Snømonsteret leverte veldig på karakter. Jeg måtte ha frisket opp sangferdighetene så det ikke blir helt mageplask!

Friske opp? Har du sunget i tillegg til å spille trommer?

– Jeg var i en musikal på videregående, og var mer foran i band og så videre, i min spede bandbegynnelse. Jeg likte å rappe og synge og sånn. Det har alltid ligget der. Det er sinnssykt gøy å spille trommer, men jeg har alltid lurt på hvorfor jeg havnet bak der, når jeg alltid har villet være foran og hoppe og sprette og kjøre på.

Men du … jeg må innrømme at du er litt eldre enn jeg trodde. Hva tenker du om det å bli voksen?

– Jeg jobber i P3 morgen hvor folk er 22 år og sånt. De synes det er artig at jeg er gammel. Men jeg kan aldri se for meg selv bli veldig voksen. Livet gjør at man opplever voksen-ting og situasjoner som jeg takler greit, men jeg har ikke et uttalt mål bli voksen. Jeg har alltid vært en leken, positiv og glad gutt og har sett på voksne som alvorlige, kjedelige og bekymra mennesker. Det virker gøyere å være så ung som man føler seg for alderen.

Hva er det med fotball som gjør at du er ekstra engasjert i det?

– Det har alltid vært fotball og musikk. Jeg arvet musikkinteressen direkte fra mor, og jeg arvet Tottenham som favorittlag fra henne, for hun er en anglofil dame som ble veldig sjarmert da de tok inn de argentinske spillerne Osvaldo Ardiles og Ricardo Villa på åttitallet. Begge deler har alltid vært der, men i perioder var jeg lei av fotball og dykket inn i musikken, eller omvendt. De siste ti årene føler jeg at fotball og kultur har fått leve mer hånd i hånd, og at jeg ikke må la være å snakke om fotball med musikkfolk eller vice versa.

Om du må velge: Champions league-seier til Tottenham eller VM-gull til Norge?

– Den er vanskelig! For jeg er kjempeglad i Norge som alle andre, men jeg er halvt Ghanesisk og føler på at om Ghana hadde vunnet VM, hadde det vært enda bedre. Men jeg må nok si Tottenham for Champions, fordi de var så nærme mot Liverpool sist.

[ Her blir det stadig flere ulv: – Jeg synes det er fantastisk ]

Vi må ha noen faste spørsmål også. Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?

– Jeg har to favorittbøker – «Hotel New Hampshire» som er noe av det rareste jeg har lest. Da innså jeg at bøker kan gjøre noe TV og film ikke får til. Den boka er helt ekstrem. Også er det «Jeg er pilegrim», en krimbok jeg fikk anbefalt av svigerfar anbefalte da vi var i Vietnam for noen år tilbake. Når jeg leser sånne bøker tenker jeg «hvorfor leser jeg ikke mer». Nå skal vi pusse opp soverommet, og når det blir koselig, blir det en fast lesesone.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg føler jeg lever i konstant utskeiing. Da vi var i Køben for halvannen uke siden, og i Berlin nå, så er det beste som finnes å spise bra og gjøre ting som folk ellers ikke gjør. Gå rare steder, finne gode klubber. Vi var i Colombia i april, og surra rundt i jungelen uten guide. Jeg er ikke så glad i småkryp og sånt, men kjæresten bryr seg ikke og sa “fuck it”, det er sikkert gøyere enn å ligge på stranda! I Paris er ikke Eiffeltårnet det første stedet vi drar. Jeg er glad i fest og moro, har spilt i band, og mener at livet handler om å skeie ut og ikke være kjedelig. Vi spiste den første ribba i går. For noen er det kanskje å skeie ut, men ikke for oss.

Hvilken superkraft skulle du ønske at du hadde?

– Teleportere er episk, men da må man reise mye alene. Å kunne fly hadde også vært gøy, men jeg tror det er kaldt. Kunne jeg teleportere alle de småturene til jobb, hadde jeg sluppet å ta på varme klær i det kalde vinterhalvåret i Norge.

Ja, da hadde det blitt kaldt å fly!

– Det hadde ikke hjulpet noen ting.

[ (+) «Skomakergata»: En trivelig og vellaget julefilm ]

Er det noe du angrer på?

– I det store og hele angrer jeg ikke. Hvis jeg har gjort noe rart eller feil, har jeg lært noe eller bygd karakter, eller jeg har en sykt funny historie å fortelle. Jeg anger på en tatovering jeg har nede på ankelen. Den skulle vært på armen, ikke gjemt bort. Det er fra P3-aksjonen der de andre ble utfordret på å tegne en elg. Det er Markus Nebys forsøk på å tegne elg. Den skulle ha vært på håndbaken.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg likte bare to ting da jeg var liten. Å se på MTV og å spille fotball, så jeg hadde ingen tydelige helter. Men jeg digget mormor og morfar på alle måter. I oppveksten fikk jeg overnatte der, og de kunne vekke meg klokka fem-seks midt på natta for å se boksing på TV. Jeg husker jeg tenkte at jeg har kule besteforeldre. Som mennesker er de forskjellige, så jeg har fått mye av begge to. Inger og Joralf Lidbom er mine barndomshelter.

Hva er du villig til gå i demonstrasjonstog for?

– Oioioi, hva skal man ikke gå i om dagen. Jeg var utenfor Stortinget for en uke siden. Det føltes riktig med tanke på det som skjer mellom Hamas og Israel nå. Jeg skulle også ønske at det var en demo for at folk skal føle bedre om seg selv. Det fascinerer meg og gjør meg trist, hvor mange som har kjipe tanker om seg selv, og tillater seg det i større grad enn å tenke gode tanker om seg selv. Jeg føler det er en norsk ting. Folk snakker om at det er press på internett og mobil, men ser man på historien har det vært mye sånn før og. Vær fornøyd med deg selv, og gjør det du kan for å ha det bra.

Hvem vil du stå fast i heisen med?

– Tyler, The Creator. Han er en morsom og interessant person. Vi har noen felles interesser, og en del ting som ikke går overens som jeg tror hadde vært interessant å diskutere. Jeg tror han er en bra person å stå fast i heisen med.

[ Katt som medisin er ikke så crazy som det høres ut – her vil de prøve det ut ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen