Blod i nisseskjegget

---

4

FILM

«There’s Something in the Barn»

Regi: Magnus Martens

Norge/Finland – 2023

---

Julekakene og marsipanen er for lengst plassert i Kiwi-hyllene, og nå kommer den første ladningen med høytidsfilmer på kino. Så jeg antar at det betyr at julen straks ringes inn. «There’s Something in the Barn» er en underholdende fjøsnissegrøsser med klare åttitallsvibrasjoner, som ser ut til å ha trukket en del inspirasjon fra julefavoritten «Gremlins». I likhet med den balanserer «There’s Something in the Barn» på grensen til å være en slags familiefilm, med noen gørrete grusomheter som er forholdvis smakfullt og humoristisk iscenesatt (filmen har fått en overraskende sjenerøs tolvårsgrense her hjemme).

Det er samtidig lett å trekke paralleller til fjorårets julesuksess fra Tommy Wirkola, «Violent Night», selv om den var betydelig røffere i kantene og produsert i USA. Som den engelske tittelen, dialogen og de amerikanske hovedpersonene antyder sikter filmen inn et internasjonalt marked, men er produsert av den norske sjanger-veteranen Kjetil Omberg («Død snø», «I onde dager») og regissert av nordmannen Magnus Martens. Han har opparbeidet seg betydelig erfaring og ekspertise med kabelserier som «Fear the Walking Dead», «Agents of S.H.I.E.L.D» og min personlige favoritt «Banshee». Det er en stund siden sist Martens regisserte en norskprodusert film (nærmere bestemt «Arme riddere» i 2011), men han har også en fortid som regissør av «Åpen post» og «Uti vår hage», noe som kommer godt med her.

Den amerikanske familiemannen Bill (Martin Starr, tilbake fra «Død snø 2») har tatt med seg sin nye kone Carol (Amrita Acharia, som også dukket opp i «Død snø 2»), sønnen Lucas (Townes Bunner) og tenåringsdatteren Nora (Zoe Winther-Hansen) til den norske landsbygda for å starte et nytt liv. Han har arvet et romslig gårdshus etter sin norske onkel (Eldar Vågan!), som døde under mystiske omstendigheter i det vi i prologen ser er et basketak med en ilter fjøsnisse. Disse amerikanerne har problemer med å forstå seg på de sære, innesluttede nordmennene som bare er sosiale når de drikker; ungene fikser ikke det iskalde klimaet og det eneste som vises på TV er gørrkjedelig skisport.

Pappa Bill gjør sitt beste for å være krampaktig optimistisk, prøver å lære seg norsk og er sikker på at denne omveltningen vil være bra for familien. Ingen av dem er særlig overbevist. Sønnen Lucas oppdager på et tidlig tidspunkt at låven skjuler en fastboende nisse (Kiran Shah), som lar seg bestikke med småkaker og virker forholdsvis vennligsinnet.

[ Norske Hollywood-stjerner: - Glad for at streiken er over! ]

Den lokale nissespesialisten Tor Åge (Calle Hellevang Larsen) advarer at fjøsnisser lett kan bli litt krakilske: de tåler ikke skarpt lys, liker ikke bråk og blir rasende av store forandringer. Så da sier det seg selv at pappa Bill bestemmer seg for å invitere alle naboene til en låvefest med blinkende lys, glorete julepynt og stereoanlegg på full guffe.

Alt topper seg på julekvelden, da pappa Bill spiser opp julegrøten Lucas har kokt til nissen etter en spektakulært mislykket lutefiskmiddag. Lucas prøver å servere nissen lutefiskrestene som trøst, og det blir den siste dråpen. Nissen tilkaller forsterkninger fra sine nissekompiser: en rasende berserker-gjeng som snakker gammalnorsk, raider barskapet, bevæpner seg og bestemmer seg for å kverke menneskene.

Herfra blir «There’s Something in the Barn» gledelig livlig, og jevnlig gøyal. Med tanke på det voldsomme lurvelevenet disse villnissene forårsaker er det litt forbausende at ingen har oppdaget dem tidligere, og etter at julekvelden er over ligger det såpass mange maltrakterte nissekadavre rundt at det burde være lett å overbevise verden om at de faktisk eksisterer. Men det er kult at filmen holder seg tett til vår særnorske (eller i alle fall skandinaviske) mytologi rundt fjøsnisser, og designet er trofast mot hvordan vi blir fortalt at disse nissene ser ut. Så det er noe vi ikke ser så ofte i denne typen filmer.

Magnus Martens holder en lystig tone hele veien, med scener som ser ut til å være inspirert av alt fra «National Lampoon’s Vacation» og «Krampus» til finske «Rare Exports» (bare med et betydelig mindre antall svingende nissegubbepeniser, heldigvis). Henriette Steenstrup utmerker seg i en sentral birolle som lakonisk politibetjent, mens Jeppe Beck Laursen er en lokal eksentriker med sans for sterk hjemmebrent. Humoren er i bredeste laget og de store overraskelsene uteblir, så den som forventer at «There’s Something in the Barn» blir en hemningsløs og grenseoverskridende splatterfest vil trolig bli litt skuffet – men dette er jevnt over mye moro og et solid bidrag til den norske nissefilmarven.