Lite lemen kan velte stort lass

Lemenhunnen blir kjønnsmoden når hun er to uker gammel. Etter paring går hun drektig i cirka 20 dager før hun føder kullet, som ofte består av åtte-ni unger. Hun kan bli drektig igjen samme dag som hun føder. Sånn kan det fort bli mange unger. Eller lemenår som det kalles når forholdene er optimale for lemenene.

- De yngler nå om vinteren - på bakken under snøen. Da bør snøen være porøs og lett, slik at det er enkelt for de små gnagerne å grave seg ganger og finne mat. De spiser gress, starr, skudd, blader og lyng. I tillegg er lemen de eneste pattedyrene som kan fordøye og bli mette av mose, forteller professor i arktisk og marin biologi og lemenekspert Rolf A. Ims ved Universitetet i Tromsø.

Mer ustabilt vintervær

Lemen er en arktisk pattedyrslekt som finnes i nordområdene over hele kloden. I Skandinavia holder de fleste til i fjellterreng, bortsett fra i Finnmark der de går nesten helt ned til havet.

- Lemen er særlig utbredt i Norge fordi vi har så mange fjell og vidder. Det er lemen langt sør i landet - til fjellområdene i Agder og Rogaland. Gnageren heter da også Norwegian lemming på engelsk. Vi har et spesielt ansvar for denne arten, nettopp fordi det er så mange av dem her hos oss. Men klimaendringene kan bli en stor utfordring for lemenene, fastslår Ims.

Vintrene blir varmere og våtere, og vi får samtidig mer ustabilt vintervær.

- Om klimaet fram mot år 2100 endrer seg slik forskerne har varslet, blir det sannsynligvis langt mellom lemenårene. Det gjør at lemenene blir sjeldnere i vår natur, noe som også får store følger for andre arter, bemerker professoren.

Viktig for flora og fauna

Fjellreven er blant artene som spiser lemen. Den sterkt truede revearten, som det finnes mellom 100 og 150 voksne eksemplarer av i Norge, hadde et relativt godt år i fjor. Det skyldes blant annet at det var et godt gnagerår i Sør-Norge, opplyser seniorforsker Nina Elisabeth Eide i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

- Vi håper også 2014 blir et bra år for både lemen og fjellrev, men det kommer an på snøforholdene i fjellet. De siste årene har vi hatt flere perioder med ganske stabile vintrer, men vi frykter at vi får stadig flere vintrer med forhold lemenene ikke trives under. Det vil gå hardt ut over bestanden av fjellrev, samt fjelljo, snøugle, fjellvåk, snømus, røyskatt og andre rovdyrarter som har lemen som en sentral del av menyen, meddeler forskeren.

Lemenene gjør ellers en viktig jobb for fjellfloraen. Gnagernes betydelige beiting og gjødsling er trolig bra for vegetasjonen og artsmangfoldet i fjellheimen.

- Året etter lemenår observerer vi mange flere spireplanter i fjellet. Det kan se ut til at lemenene åpner landskapet, holder busker nede og gjødsler jorden. Blir det færre lemen i Norge, vil det med andre ord være negativt for både planter og rovdyr, understreker Eide. (NTB Tema)