Kommentar: Sovnet i skyttergraven

Kanskje var dette den ene muligheten Viking hadde i 2007 til å melde seg på i gullstriden for alvor? I så måte var kampen i går et tegn på at laget ikke har kvalitetene som skal til for å utfordre Brann om seriegullet.

Det startet på beste vis. Pasningen fra Ragnvald Soma til Razak Pimpong var av sjelden klasse. Pimpongs runding av Kjølner var både elegant og arrogant. Det hele kronet med et skreddersydd innlegg og et perfekt hodestøt ned i rette hjørnet av Hannes. Jeg må innrømme at jeg skvatt opp og ga dem høylytt applaus. Utover i omgangen styrte Viking kampen. Full kontroll. Men så sovnet de av. De ble stående å spille ball. Livsfarlig. Selv mot et så svakt lag som Sandefjord.

Det er ikke tilfeldig når Sandefjord scorer på en halvsjanse. Det er ikke tilfeldig at den stusser foten til Maurice Ross, treffer stolpen, slår ut i ryggen på Iven Austbø og ender i nettmaskene. Det er typisk!

Lag som nekter å gi opp, som kaster seg inn i duellene, vinner brorparten og løper, løper og løper, får ofte lønn for strevet i fotball. Samtidig var marginene mot Viking. Etter den kjedelige 1-1 scoringen like før pause, tok spillerne litt tak i det og trykket på for å få den avgjørende scoringen. Søren Bergs pasning til Alexander Ødegaard kunne fort gitt Rösler gullsmak i munnen. I stedet hamret Ødegaard ballen til side for mål. Minuttet etter sto det 2-1 på tavlen.

Hvor ille var det å tape 4-1 for dette laget? Tja, jeg er litt usikker. For trener Rösler er det fælt å se at moralen og karakteren i laget er skjør og skjelvende som lutefisk. Å tape en jevn kamp er helt ok. Å tape på denne måten lager mye styr.

Er det på tide å gi Thomas Myhre sjansen i målet? Iven Austbø har to, tre sleiver i løpet av kampen. Men han er full av selvtillit, og dersom tanken er at han skal spille seg ut først, så gjorde han det ikke denne gangen heller.

Min anbefaling er likevel å slippe Myhre til nå. Hans inntreden kan vise seg å være det sim-sa-la-bim laget trenger i høst.