Kjemper for Nathan (7) i retten

- Dette er en sak som fortjener rettslig prøving. Vi tror ikke prøving av barnas beste er bra nok i UNE, sier advokat Arild Humlen til Dagsavisen.

Sju år gamle Nathan Eshete fra Ytre Arna er født i Norge og har blitt symbolet på de rundt 450 papirløse barna i landet. I går saksøkte familien til Nathan staten etter at de forrige fredag fikk beskjed av Utlendingsnemnda (UNE) at de skal sendes til Etiopia 16. mai.

Saken har blitt en verkebyll for regjeringen: Arbeiderpartiet står steilt mot SV, som vil la hensynet til barna veie tyngre. Også internt i Arbeiderpartiet har det vært strid om at ikke hensynet til barnas beste bør veie tyngre enn innvandringsregulerende hensyn.

Familiens advokat, Arild Humlen, mener det er opplagt at et eventuelt medhold i saken vil få konsekvenser for andre asylbarn.

Familien håper

Lederen i støttegruppen for Nathan og familien hans, Aina Heldal Bøe, er lettet over at saken nå tas til retten. Hun forteller at familien til Nathan har fått nytt håp om å få bli i landet.

- Vi har absolutt forhåpninger til at en rettssak kan få endret vedtaket, sier hun.

Støttegruppen mener det ikke er gjort en grundig vurdering i denne saken og at barnets beste har blir satt til side.

For strengt

Lederen av Norgesprogrammet i Redd Barna, Janne Olise Raanes, sier at Nathans sak er trist og alvorlig. Hun mener behandlingen av sjuåringen illustrerer hva den tøffe asylpolitikken gjør med barn.

- Regjeringen fører nå en politikk der den setter til side hensyn til barns behov og rettigheter. Man ofrer både prinsippene i barnekonvensjonen og enkeltbarns framtid for å begrense at mennesker på flukt velger Norge som asylland, sier Raanes.

Regjeringen arbeider nå med en stortingsmelding om barn på flukt. Familien til Nathan håper den kan få bli til denne legges fram før sommeren, fordi den kan føre til endringer for asylbarna.

SV-leder Audun Lysbakken sier til Dagsavisen at SV jobber for at barnas tilknytning til Norge skal veie tyngre.

Streng tolkning

- Regjeringspartiene diskuterer stortingsmeldingen om barn på flukt, og vi mener utlendingsloven åpner for å ta større hensyn til barnas tilknytning enn det Utlendingsnemnda gjør i dag, sier han. SV-lederen vil ikke kommentere om saken bør stilles i bero til stortingsmeldingen kommer, men sier han er opptatt av å få på plass meldingen så raskt som mulig.

Humlen mener UNE generelt ikke følger lovgivers intensjoner for asylbarna. Det er foretatt en innstramming som det ikke er dekning for i loven, mener advokaten. Han er ikke i tvil om at Nathan-saken har blitt en særdeles viktig sak.

- Nathans sak er ikke unik, men den er blitt veldig prinsipiell med hensyn til hvor man skal sette grensen for barns tilknytning til Norge, sier han.

Tirsdag denne uka fattet Høyesterett en prinsipiell beslutning i en asylbarnesak som Humlen mener styrker barns rettsposisjon i domstolene.

- Denne dommen vil få betydning i svært mange saker, også Nathans, sier han.

Dommen er et premiss for at barns beste skal prøves også av domstolene. Og mer kan komme til å skje når det gjelder Norges praksis for behandling av asylbarn. Humlen har nylig ført en sak for Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg, og utfallet av denne kan føre til fundamentale endringer.

Saken dreier seg om hvorvidt barnets tilhørighet til landet inngår i FNs barnekonvensjon og hvorvidt man kan se bort fra hvor lenge barnet har bodd i landet.

«Feiltolker loven»

- Dersom det blir dømt i vår favør, vil det rokke om på hele praksisen i Norge. Da vil Nathans sak stå desto sterkere, og den ville fått medhold i Strasbourg, sier Humlen.

Seniorrådgiver Don Radoli i UNE sier at barns situasjon ikke er det eneste forholdet som har betydning for om oppholdstillatelse skal gis.

- Etter utlendingsloven må UNE foreta en avveining mot innvandringsregulerende hensyn, sier han.

Ekspert på asyllovgivning Vigdis Vevstad er helt uenig i UNEs tolkning av loven. Vevstad satt i utvalget som høsten 2004 la fram forslag til ny utlendingslov og har arbeidet i Utlendingsdirektoratet, UNHCR og Flyktninghjelpen.

- Lovteknisk er jeg ikke enig med UNE i dette. Barnets beste skal veie tyngre enn innvandringsregulerende hensyn, sier hun.

Ifølge UNE ble 22 av 167 saker omgjort etter å ha gått via retten i fjor.

samfunn@dagsavisen.no