Karl Johan – en annerledes konge

7. juni i år feiret vi unionsoppløsningen I 1905. Da endte en nitti år langt norsk oppgangstid med nesten full sjølråderett. Noe ganske annet var slutten på «danskeåket» da Karl Johan spilte hovedrollen. Han ble ikke nevnt nylig men vi bør også minnes ham og Kielfreden i 1814.

I 1854 ble Karl Johan hedret med en praktfull rytterstatue i Stockholm men først i 1875 med en ditto i Oslo. Siden har han fra Slottsplassen sett utover Norges hovedgate som bærer hans navn.

Advokatsønnen Jean Bernadotte ble født i Frankrike i 1763. Som korporal opplevde han Revolusjonen i 1789. Den muliggjorde en militær karriere for ikke-adelige.

Han ble generalmajor i 1794 siden Wien-ambassadør fransk marskalk og fyrste i italienske Ponte Corvo.

Bernadotte var diplomatisk og fredskjær. Som tysk guvernør 1807-09 gikk det frasagn om hans kloke styresett.

I 1810 ble han svensk kronprins med navnet Karl Johan. Han forhindret da krig med Russland om Finland en krig som mange svensker ønsket.

Sammen med stormaktene Russland Preussen og England ble Sverige med på å bekjempe Napoleon med løfte om at Norge skulle bli kvitt danskestyret. Karl var sentral da Napoleon led et sviende nederlag i tredagersslaget ved Leipzig i 1813.

Ved Kielfreden i 1814 fikk Karl med i traktaten mot sine svenske rådgiveres krav at Norge ikke skulle innlemmes i Sverige. Norge ble eget kongerike forent med Sverige som skulle lede utenrikspolitikken.

Norge ble undertrykt av Danmark. Således fikk danskene og svenskene universitet 330 år før oss finnene 170 år før oss. Unionstida med Sverige var ei økonomisk og kulturell oppgangstid for Norge.

Som norsk konge fra 1818 var Karl den naturlige leder av norsk politikk. Litt gnisninger var det mellom Karl og Stortinget. Likevel ble han etter hvert nærmest folkekjær. Mye av hans formue gikk med til støtte av norsk næringsliv. Utgiftene til de dyre norske riksregaliene dekket han helt selv.

Mange franskmenn mislikte Karl mens Napoleon helst ønsket ham av dage. Derfor besøkte han aldri Frankrike de siste tretti år av sitt liv. Men det var også mange franskmenn som beundret ham. Hans fødeby Pau hedret ham og Henrik 4. med eget museum. Rytterstatuen i Oslo viser med svære gullbokstaver på sokkelens sørside hans fine valgspråk; «Folkets kjærlighed min belønning». På motsatt side står ditto «Det norske folk reiste dette minde».

Mange har nok oversett to små kobberskilt nede ved sokkelrota. De nevner kongen og skulptøren mest sistnevnte. Der står det Carl ikke Karl. Ingen norske biografier nevner miniskiltene eller omtaler den svenske rytterstatuen. Den står ved en anonym havneplass i Slussen i Stockholm vel en km fra Slottet. Sokkelfonten viser det svenske kongeseptret ca. ¾ m i diameter. Under står med svære bokstaver over fem linjer: «ÅT CARL XIV JOHAN BRÖDRAFOLKENS FADER AF OSCAR 1». På motsatt side en meter fra statuen står et 15 m høyt rør med metallplate oppå. Der står mye historikk om Karl og at statuen var en gave fra sønnen Oscar I. Videre står at den ble avduket under mye festivitas på 40-årsdagen for unionen med Norge 4. november 1854. Det står også at sokkelen av Carrara-marmor måtte skiftes ut 1931-35.

I Norge har flere pekt på Karl Johans «anonymitet» fordi det er så dårlig kunnskap om ham hos folk flest. En egen venneklubb vil kunne rette på dette. Unn deg et besøk ved rytterstatuen og se de flotte gullinskripsjonene og den solide granittsokkelen som etter 130 år nesten ser ut som ny. Men miniskiltene er upassende.

Helge Myhre

Ski