Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2019 å øke kommunesektorens såkalte frie inntekter med rundt 2,6 milliarder kroner. Frie inntekter er midler kommuner – og fylkeskommuner – kan disponere uten direkte føringer fra staten, og utgjør rundt 75 prosent av kommunesektorens samlede inntekter.

Hvordan kan det da ha seg at KS, Kommunenes Sentralforbund, hevder at «handlingsrommet for kommunene strammes til»?

Les også: – Lavtlønte med høy gjeld «straffes»

Fra 2,6 til 0,3

2,6 milliarder kroner utgjør rundt 1 prosent av de frie midlene fra stat til kommune. Regjeringen viser selv i statsbudsjettet hvordan økte utgifter til «demografi-kostnader», pensjon og «satsninger innenfor veksten i frie midler» vil koste 2,3 milliarder mer til neste år enn i år.

Da sitter vi igjen med et økt handlingsrom på 0,3 milliarder kroner, altså 300 millioner, til et samlet kommune-Norge.

Og det er før vi har regnet inn prisstigningen.

Og da blir det lettere å forstå hvorfor styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, sier:

– Kommunestyrer vil merke strammere tider når de skal vedta budsjetter som skal tilpasses inntektsnivået i forslaget til statsbudsjettet samtidig som de skal møte forventinger fra innbyggere og lokalt næringsliv.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tallmagi

Regjeringen kommer ikke til å snakke om 300 millioner i økt handlingsrom til kommunene – de regner nemlig på et litt annet vis og kommer fram til at handlingsrommet øker med 1,5 milliarder i frie midler.

Ved å regne inn et effektiviseringskrav på 0,5 prosent, det samme som legges til grunn for statlig virksomhet gjennom avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE), kuttes utgiftene til kommunesektoren med 1,2 milliarder til neste år.

Og vips har kommunene 1,5 milliarder i økt handlingsrom. Men likevel er det lite jubel blant mottakerne av støtten.

Les også: – Regjeringen svikter de aller minste

KS vil ha mer

Regjeringen har ikke tatt høyde for at økt rentenivå vil koste kommunesektoren flere hundre millioner i rentekostnader; at bemanningsnormen i barnehagene er underfinansiert med i underkant av én milliard kroner; og andre kutt som 300 millioner mindre i toppfinansieringsordningene for ressurskrevende tjenester, sier KS.

– Vi skjønner at behovet for et stramt statsbudsjett også får konsekvenser for bevilgninger til kommunenes tjenester til innbyggerne. Da er det krevende at regjeringen skaper forventninger som statsbudsjettet samlet sett ikke gir kommunene rom for å innfri, sier Helgesen i en pressemelding.

KS forventer mer etter at Stortinget har behandlet budsjettet: Fullfinansiert barnehagenorm, mer fart i utbyggingen av digital infrastruktur enn det regjeringen foreslår i budsjettet, for å nevne noe.

Det er trolig mer å hente på Stortinget. Jonas Gahr Støre sa tidligere i høst at han mener kommunene skriker etter mer penger og vil øke potten fra staten med 3-4 milliarder kroner.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum kalte mandag regjeringens budsjettforslag «det dårligste kommuneopplegget vi har sett på mange år».

Les også: Siv Jensen kan ha lagt fram sitt siste statsbudsjett, skriver Arne Strand