Debatt
Vi må bli en naturlig del av samfunnsbildet
Når funksjonshemmede vises på egne premisser, bygges broer mellom fordommer og fellesskap. Men vi må bli langt mer enn enkeltmennesker på skjermen.
Annonse
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Funksjonshemmede utgjør 18 prosent av befolkningen, men vi er nesten usynlige i maktposisjoner, medier og beslutningsprosesser.
Når vi ikke sees eller høres, blir erfaringene og livene våre glemt. Og når vi mangler i andres bevissthet, svekkes også vår tilhørighet.
Som psykolog, og som funkis, vet jeg at barrierene ikke bare handler om trapper og regler. De handler også om forestillinger i hodene våre. Både hos dem som ser på, og hos oss som ses.
Annonse
Vi speiler oss i hverandre. Når funksjonshemmede mangler i media, blir vi fremmede for folk flest. Og det ukjente skaper avstand, mens det kjente skaper trygghet.
Derfor betyr synlighet noe. Programmer som «Team Pølsa» og «A-laget» viser at vi er hele mennesker – med drømmer, humor og styrker. De gir ikke bare opplysning, men fellesskap og stolthet.
De minner oss om at livskvalitet ikke handler om å være problemfri, men om å få delta og bli tatt på alvor.
Holdningsendringer skjer ikke gjennom statistikk, men gjennom menneskemøter. Du forstår behovet for universell utforming og likestilling mye lettere når du kjenner noen det gjelder.
Annonse
Representasjon trenger ikke være perfekt. Noen vil være politiske, andre bare vise hverdagen sin. Begge deler trengs. Men vi må aldri glemme at det er systemene, ikke enkeltpersonene, som har ansvaret for likestilling.
Ungdommene i «Team Pølsa» skal ikke bære hele likestillingskampen på sine skuldre.
Vi har kjempet i tiår for likestilling, men bevegelsen har vært for langsom. Kanskje er tiden inne for å prøve noe nytt. La media vise oss som hele mennesker, ikke bare som diagnoser eller offerhistorier. Bli kjent med oss, så bygger vi fellesskap, ikke bare forestillinger.
Tør å bli kjent med én. Tør å spørre. Tør å lytte. Det er sånn fordommer faller, og fellesskap vokser frem.
