Innenriks

Nav utbetalte 97.000 – nå krever de 67.000 tilbake av uføretrygdet

I tre år fikk ikke Elisabeth Neset Bastesen (35) ytelsene hun hadde krav på. Nav etterbetalte alt, men nå må hun betale tilbake en stor andel.

Elisabeth Neset Bastesen (35)
Tidligere Nav-praksis ble endret, men uten tilbakevirkende kraft. For uføretrygdede Elisabeth Neset Bastesen betyr det at hun blir trukket 2.000 kroner hver måned til en avgjørelse i Trygderetten foreligger. Om ett år.
Publisert Sist oppdatert

– Jeg har i alle år vært opptatt av å gjøre ting riktig. Selv om Nav innrømmer egen feil, havner jeg likevel i denne situasjonen. Jeg har ikke ord for hvor urettferdig det føles. Hadde det vært motsatt ville jeg blitt tatt for svindel. Kan Nav gjøre akkurat hva de vil uten at det får konsekvenser?

Det sier uføretrygdede Elisabeth Neset Bastesen (35) i Indre Østfold til Dagsavisen.

– Når feil skjer, bør det være Nav sitt ansvar å rydde opp – ikke enkeltpersoner, fastslår Silje Stensrud, rådgiver i Personskadeforbundet.

Etterbetaling overskred inntektsgrensa

I 2018 ble Neset Bastesen 60 prosent uføretrygdet. Over årene 2020, 2021 og 2022 innså Nav at det hadde skjedd en feil i utbetalingen av sykepenger og arbeidsavklaringspenger. For å rette opp feilen utbetalte Nav 97.000 kroner til Bastesen, som ble ført på inntektsåret 2022. Bastesen overskred dermed inntektsgrensen og Nav krever nå tilbakebetalt 67.000 kroner. Ifølge Bastesen ville hun ikke ha overskredet inntektsgrensen på disse tre årene, hvis summen hadde blitt fordelt.

Det var VG som først omtalte denne saken.

– Nav har gjort to feil, som de selv har innrømmet. Først manglende utbetalinger over tre år og deretter inntektsføringen på ett år. Da jeg klaget henviste Nav meg til Skatteetaten, som umiddelbart sendte meg tilbake til Nav igjen. Saken er nå oversendt Trygderetten. Nylig fikk jeg brev om at det er forventet at saken kommer opp om ett år, forteller Bastesen til Dagsavisen.

Nav kan fordele inntekten på årene etterbetalingen faktisk gjelder. Det er Nav som har gjort feilen – og det er Nav som burde rydde opp!

Silje Thi Lilleby Stensrud, rådgiver i Personskadeforbundet.

Uføretrygdede Elisabeth Neset Bastesen sammenfatter kravet med at de rettmessige utbetalingene hun skulle ha fått i en periode over tre år, nå er redusert til ett år. Overskytende må betales tilbake. 67.000 kroner.

– Siden dette skal behandles i Trygderetten hadde jeg håpet at saken kunne bli satt på vent. Det nekter Nav, og trekker meg nå ca. 2.000 kroner hver måned, sier Bastesen som nylig ble hundre prosent uføretrygdet. For å klare ekstrakostnaden ble hun i fjor tvunget til å selge sin lille campingvogn. Det eneste fristedet de har hatt utenfor hjemmet.

– Det er tøft nå. Pengene rekker akkurat til det mest nødvendige, mat på bordet, forteller Elisabeth Neset Bastesen i Trøgstad.
– Det er tøft nå. Pengene rekker akkurat til det mest nødvendige. Mat på bordet. Nok en gang føler jeg staten tar penger fra dem som har minst, sier uføre Elisabeth Neset Bastesen i Trøgstad.(Tomm Pentz Pedersen)

Trygderetten er et domstolslignende og uavhengig forvaltningsorgan organisert under Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). Trygderetten er ikke en del av Nav-systemet. Sakene som Trygderetten behandler, har ofte store konsekvenser for velferden til den enkelte. I et rettstrygghetsperspektiv er det derfor viktig at Trygderetten avgjør sakene innen rimelig tid og på en forsvarlig og tillitvekkende måte.

Kilde: trygderetten.no

Dagsavisen har stilt Nav spørsmål om hvorfor ikke etterbetalingen ble inntektsført over tre år, hvorfor Bastesen ble sendt mellom Nav og Skatteetaten og hvorfor ikke kravet kan settes på vent til saken er behandlet i Trygderetten. Det korte svaret fra presseavdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet er at Nav er pliktig til å følge de til enhver tid gjeldende lover og regler.

I tillegg sier Jens Mykland, fungerende seksjonssjef i Nav:

– Vi har stor forståelse for at denne saken er krevende for Bastesen, og ser fram til at dette blir avklart i Trygderetten. Fordi saken er til behandling i rettssystemet, er det dessverre ikke så mye mer vi kan si akkurat nå.

Endret praksis uten tilbakevirkende kraft

Uføretrygdede Bastesen tok i desember 2023 kontakt med Personskadeforbundet LTN for å få bistand i saken. Fra januar 2024 ble praksisen som rammet Bastesen endret. Men uten at det hjelper henne.

– Vi vet at mange av våre medlemmer opplever det som svært utfordrende å navigere i Nav-systemet. Selv om det som skjedde Bastesen var helt urimelig er ikke forskriften gitt tilbakevirkende kraft. Nav har i arbeidet med å endre forskriften kalt dette «uheldig praksis», men tar ikke noe ansvar for dem som er rammet, sier Silje Thi Lilleby Stensrud, rådgiver i Personskadeforbundet.

– En svært urimelig praksis, og nettopp derfor engasjerte vi oss i Bastesens sak, fortsetter Stensrud.

– Det er ikke bare Bastesen som er rammet av denne problemstillingen, mange av våre medlemmer som allerede befinner seg i en sårbar situasjon får unødvendig dårlig råd. Regelverket er komplisert, og feil fra Nav kan få store økonomiske konsekvenser, legger hun til.

Rådgiver i Personskadeforbundet, Silje Thi Lilleby Stensrud.
Rådgiver i Personskadeforbundet, Silje Thi Lilleby Stensrud.(Personskadeforbundet)

– Etter henvendelse til Nav ble Bastesen sendt til Skatteetaten, som umiddelbart sa at dette var Nav sitt ansvar. Hva mener dere om at hun ble en kasteball mellom etater?

– Helt uakseptabelt. Vi brukte mye ressurser internt, samt fikk bistand fra en skatteekspert for å identifisere hvor problemet faktisk lå. At Nav ikke tok ansvar for dette selv i første omgang er for dårlig. Nav kan fordele inntekten på de årene etterbetalingen faktisk gjelder. Dette ville spart både Nav, skatteetaten og ikke minst Bastesen for unødvendig ressursbruk. I stedet blir hun en kasteball mellom to systemer. Det er Nav som har gjort feilen – og det er Nav som burde rydde opp! fastholder Stensrud.

I går var jeg på sykehuset, da ble jeg nødt til å be om å få betale egenandelen med faktura.

Uføretrygdede Elisabeth Neset Bastesen trekkes for Nav-tabbe og sliter økonomisk.

Rådgiveren i Personskadeforbundet har heller ikke mye til overs for Nav sin praksis rundt innkreving, spesielt siden saken skal opp i Trygderetten.

– Vi har forsøkt å få Nav til å sette innkrevingen på vent, men det har ikke Nav akseptert. Dessverre får vi ikke gjort mer før saken tas opp i Trygderetten. Det er svært uheldig at Bastesen må vente så lenge på en avgjørelse. Det er et tankekors at når Nav gjør feilen må enkeltpersoner finne seg i å vente på utbetalingen slik som Bastesen gjorde. Når Nav mener at enkeltpersoner har gjort feil trekkes de straks for å betale tilbake, selv om de har klaget på det, sier Silje Thi Lilleby Stensrud.

Tøff belastning

Bastesen forteller at situasjonen er tøff å stå i psykisk. Økonomisk er det meget trangt. Sykdomsbildet gjør at hun må innom flere behandlere – en ekstra belastning før fribeløpsgrensa på egenandelskortet er oppnådd.

– Det er tøft nå. Pengene rekker akkurat til det mest nødvendige. Mat på bordet. Jeg er avhengig av flere medisiner og behandlere, det gjør det ekstra vanskelig i årets første måneder før jeg har nådd fribeløpsgrensa på egenandelskortet. I går var jeg på sykehuset, da ble jeg nødt til å be om å få betale egenandelen med faktura, forklarer uføretrygdede Elisabeth Neset Bastesen (35).

Les også: – Nå er jeg plutselig i samme situasjon som alle jeg har hjulpet

Les også: – Mine pasienter opplever at de må levere på alle arenaer

Les også: Høyreordfører: – Jeg er ikke med på at valgløftet ikke er innfridd

FORSKRIFT OM REDUKSJON AV UFØRETRYGD PÅ GRUNN AV INNTEKT BLE ENDRET

I april 2024 skrev Bente Thori-Aamot, seksjonssjef for arbeid og helse i Arbeids- og velferdsdirektoratet, i en e-post til Personskadeforbundet følgende om saken til uføretrygdede Elisabeth Neset Bastesen:

«Arbeids- og velferdsdirektoratet er kjent med situasjonen. Til tross for at en slik praksis er i tråd med dagens regelverk, har Nav sett at denne løsningen kan fremstå som vanskelig for brukerne og i strid med formålet om at uføretrygdede skal kunne jobbe ved siden av uføretrygden. Forskriften blir nå endret, slik at etterbetalinger fra Nav skal unntas fra inntekt som skal føre til reduksjon av uføretrygden.»

Forskriften ble ikke gitt tilbakevirkende kraft, noe som rammet Neset Bastesen året før forskriften trådde i kraft.

Ny forskrift ble gitt med virkning fra 1. januar 2024, og får dermed betydning fra og med inntektsåret 2024, hvor etteroppgjøret vil skje høsten 2025.

§ 3-2.Pensjonsgivende inntekt som ikke skal føre til reduksjon av uføretrygd

Følgende pensjonsgivende inntekter skal ikke føre til reduksjon av uføretrygden:

a. Erstatning for inntektstap ved erstatningsoppgjør som er pensjonsgivende inntekt etter skadeserstatningsloven § 3-1, yrkesskadeforsikringsloven § 13 eller pasientskadeloven § 4 første ledd.

b. Inntekt, herunder feriepenger, som stammer fra helt avsluttet arbeid eller virksomhet (etterslepsinntekt). Det er et vilkår at inntekten er et engangsoppgjør.

c. Etterbetalinger av trygdeytelser.

Powered by Labrador CMS