Innenriks

– Nå er jeg plutselig i samme situasjon som alle jeg har hjulpet

I over ti år har hun brukt fritiden på å hjelpe fattige. Nå er hun selv i en vanskelig økonomisk situasjon. Men hjelpen ekstremt vanskelig å be om.

– Jeg har aldri hatt mye penger, men vi har klart oss. Nå er jeg plutselig i samme situasjon som alle jeg har hjulpet de siste elleve årene. Det er drittøft. Når alle regninger er betalt er det tomt på kontoen.

Det sier lederen av en hjelpeorganisasjon i Østfold. Etter endret familiesituasjon har hun fått en uholdbar familieøkonomi. Inntekten rekker ikke til alle regningene. Hun velger å fortelle om sin situasjon for å vise at økonomiske problemer kan ramme alle. Men at det også er et tungt stigma å bære: Stemplet som fattig.

Ifølge Frelsesarmeens fattigdomsbarometer i fjor opplevde 16 prosent av befolkningen seg selv som fattige. En av tre foreldre svarte at de sliter med å få endene til å møtes. Fire av ti nordmenn svarte at de kuttet ned på matkjøp på grunn av økonomien.

Klarer ikke å stille seg i matkø

I mange år har Liza Thorvaldsen som frivillig brukt tusenvis av timer til å hjelpe fattige barnefamilier, unge eneforsørgere, uføretrygdede og minstepensjonister til å få mat på bordet. Foreldre som ikke har midler til å gi barna skolemat, ikke råd til å kjøpe bursdags- eller julepresanger og er langt fra å innfri pakkelistene som sendes med hjem når barna skal på leir i skolens regi.

Hun har alltid oppfordret alle som tar kontakt med hjelpeorganisasjonen om å ikke føle skam. «Alle kan gå på en smell. Livet kan plutselig ta noen vanskelige vendinger. Ikke gå med bøyd nakke fordi du må be om hjelp», har vært hennes trøstende ord når vanskeligstilte har kommet på døra for å hente matposen organisasjonen har klargjort.

Me nnå klarer ikke Thorvaldsen å etterleve tankene hun selv har formidlet. Stigmaet er for stort.

– Jeg ser det er et paradoks. Vi som jobber frivillig i organisasjonen kan selvfølgelig ikke hjelpe oss selv, derfor tok jeg kontakt med Frelsesarmeens matutdeling. Ba om hjelp. Men jeg gjennomførte ikke. Jeg ville ikke stå i matkøen hvor andre som vet hva jeg har kjempet for kunne se meg, forteller hun.

Akkurat nå vet jeg ikke hvordan jeg skal komme meg til avtaler, som legen min. Ha penger nok til bussbilletten.

—  Moren har i mange år hjulpet fattige familier, nå trenger hun selv hjelp.

Når husleie og strøm er betalt har moren kun noen hundrelapper igjen hver uke. Til mat på bordet, forklarer hun.

– Etter utallige innkjøp til alle vi må hjelpe, har jeg blitt god på å handle billig. Gårsdagens brød og varer i datodisken. Når det er sagt lider ikke mine barn noen nød, men de forstår situasjonen. Vi har mat på bordet. I tillegg har de verdens beste pappa som stiller opp for dem.

Under intervjuet gjentar Thorvaldsen at hun ikke forteller sin historie for å få sympati. Eller at noen skal synes synd på henne. Valget om å stå frem er fordi hun ønsker å vise at alle kan havne i et økonomisk uføre, og skammen som skyller inn.

Firebarnsmoren forteller at barna ikke lider noen nød, det er mat på bordet - men de forstår den vanskelige økonomiske situasjonen. Kjøp av ernæringsdrikken hun selv trenger må settes på vent.

Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)

Gnagende uro

Dagsavisen har avtalt å møte mammaen i slutten av førtiårene hjemme i familiens leilighet. Med et skjevt smil forteller hun om uker med lite søvn, lite mat og en gnagende uro i kroppen.

– Kom inn. Beklager at det er papir og malingsspann på gulvet. Huseieren kjøper maling og utstyr, deretter pusser jeg opp, sier hun og forklarer at hennes frivillige innsats med oppussing blir et forsøk på å koble bort vanskelige tanker, en slags egenterapi.

– Noe må jeg finne på når barna er på skolen. Gå ut av leiligheten gjør jeg helst ikke. Postkassa åpner jeg ikke. Besvarer ikke ukjente telefonnumre, legger hun til.

Thorvaldsen har en kronisk lidelse som krever hyppige besøk hos ulike behandlere. Kjøp av medisiner blir vanskelig før grensa for frikort er oppnådd. Dagen etter Dagsavisens besøk har hun time hos legen, det krever bruk av kollektivtransport.

– Akkurat nå vet jeg ikke hvordan jeg skal komme meg til avtaler, som legen min. Ha penger nok til bussbilletten. Jeg klandrer meg selv for situasjonen jeg har kommet i, selv om jeg innerst inne vet at jeg har gjort det jeg kan. Disse tankene blir en destruktiv spiral, forteller hun.

Sist jul opplevde Thorvaldsen i hjelpeorganisasjonen en ekstrem stor pågang av mennesker som trengte mat, bleier, hygieneartikler, klær og hjelp slik at barna fikk en gave.

Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet: – Partiet jeg meldte meg inn i finnes ikke lenger (+)

Pauser frivillig innsats

Etter at livssituasjonen brått snudde for Thorvaldsen ble hun nødt til å ta et skritt ut av den frivillige organisasjonen hun har viet mye tid til – og ledet i mange år.

– Hver jul er pågangen av mennesker som trenger hjelp ufattelig stor, siste høytid var det rett og slett ekstremt. Da har jeg ofte kjent på maktesløshet. Lyst til å gi opp, men har likevel fortsatt. Nå må jeg sette frivillighetsarbeidet på pause. I en periode. Slippe taket helt kommer jeg ikke til å klare, organisasjonen har vært mitt hjertebarn i elleve år. Når jeg kommer tilbake vil jeg være avhengig av en frivillig ved min side, som kan bidra på den praktiske siden, fastholder hun.

---

Tall fra Frelsesarmeens fattigdomsbarometer 4. kvartal, 2024:

  • 24 prosent av befolkningen svarte at de av og til, ganske ofte eller svært ofte har opplevd ensomhet på grunn av egen økonomi det siste halve året.
  • 39 prosent av befolkningen svarte at de hadde fått dårligere økonomi det siste halve året.
  • 48 prosent av barnefamiliene kjøpte mindre mat, eller mindre sunn mat.
  • 7 prosent av befolkningen svarte at de har lagt seg sultne siste 6 måneder, fordi de ikke har råd til å spise seg mette.

Frelsesarmeen

---

Frustrasjonen over fraværet av hjelp og forståelse både hos riks- og lokalpolitikere har i mange år skapt sinne og frustrasjon hos lederen i hjelpeorganisasjonen – men også kamplyst, og enda større motivasjon til å hjelpe alle som sliter økonomisk. Med å få mat på bordet og klær til barna. Stå opp for fattige medmennesker. Men akkurat nå er lederen av hjelpeorganisasjonen i den samme situasjonen.

– Det er selvfølgelig ingen som velger en tilstand hvor du sliter med å få endene til å møtes. Slike bekymringer tærer på alle som opplever det. Jeg gleder meg til klumpen i magen er borte, for den er tung å bære. Som nevnt har jeg i alle år sagt, og sier det fortsatt, til alle som søker hjelp hos oss: «Ikke vær skamfull over situasjonen du er i» … Det skal jeg også slutte med!

Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»

Les også: Nav råder fattige til å kontakte hjelpeorganisasjon: – Jeg er sjokkert

Mer fra Dagsavisen