Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond, er heller ikke nådig.
– Naturmeldingen Sandvik skryter av, er så dårlig at den ikke engang skraper i overflaten av det som må til for å stanse naturtapet og levere på forpliktelsene i naturavtalen, sier hun.
150 millioner
Før klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) reiste til Cali i Colombia hvor toppmøtet om naturavtalen nå pågår, omtalte han naturmeldingen – som er det samme som handlingsplanen for naturmangfold, i helt andre ordelag.
– Vi har lagt fram en helhetlig og god naturmelding som svarer på både nasjonale behov og som gir gode bidrag til det globale naturarbeidet, sa Sandvik til Dagsavisen.
– Vi bruker store penger for å følge opp naturmeldingen, sa Sandvik også.
Han varslet i tillegg at «Norge vil stille opp økonomisk for å bidra til at naturavtalen blir innfridd» i andre land.
Nå har Sandvik fulgt opp dette ved å kunngjøre at Norge gir 150 millioner kroner til et internasjonalt fond under naturavtalen, som skal hjelpe land med å beskytte sårbare naturområder.
– Norge er en stor og viktig bidragsyter internasjonalt for å ta vare på sårbar natur. Ved å gi penger til dette fondet, støtter vi opp under naturavtalens mål om å stoppe og snu det globale tapet av natur, sier Sandvik til NTB.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
– Er kun en brøkdel
Elise Åsnes i Spire, er ikke imponert.
– 150 millioner kroner er kun en brøkdel av det totale finansieringsbehovet. Som et av verdens rikeste land, forventer vi at Norge bidrar med langt mer enn dette, sier Åsnes.
Også Karoline Andaur i WWF, vil ha mer penger på bordet. – Norge er ledende på internasjonal naturfinansiering og nyter høy anseelse for dette. Det forplikter. 150 millioner kroner til naturtiltak i andre land er en god start, men langt ifra nok av hva man kunne forvente fra et av verdens rikeste land. Vi mener at Norge burde ha gitt minst 500 millioner kroner. Det har vi råd til, sier Andaur.
Kathrine Sund-Henriksen, som er generalsekretær i Forum for utvikling og miljø, betegner det norske bidraget på 150 millioner kroner som «gledelig».
– Men dette er kun en dråpe i havet, gitt de milliardene som trengs for å dekke de høye kostnadene ved bevaring av verdens eksisterende naturmangfold og restaurering av nedbrutte økosystemer, påpeker Sund-Henriksen.
Av naturavtalen framgår det at for å sikre naturmangfoldet, må 700 milliarder dollar komme på plass årlig. Hittil i forhandlingene i Cali, har land fra det globale nord bare skaffet til veie 163 millioner dollar i ferske midler til naturfondet, påpeker Åsnes.
Hun viser i den anledning til en felles uttalelse fra Østerrike, Danmark, Frankrike, Tyskland, New Zealand, Storbritannia. Canada, Japan, Luxembourg, Spania, og Norge.
– Det har lite å si at vi fikk en ambisiøs global naturavtale, dersom det globale nord ikke bidrar tilstrekkelig til å tette det store finansieringsgapet for å nå målene man ble enige om på forrige naturtoppmøte, påpeker Åsnes.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
– Historisk dårlig
Det er mye som står på spill, understreker Karoline Andaur.
– Vi mister natur i en rasende fart. Ifølge WWFs ferske «Living Planet Report», som tar utgangspunkt i data fra nesten 35.000 dyrebestander, har disse i snitt krympet med 73 prosent siden 1970. Det er en utvikling som er vanskelig å fatte og forstå konsekvensene av.
– Det vi investerer i verdens naturarv over de neste årene vil derfor være helt avgjørende for å kunne stanse og forhåpentligvis også reversere naturtapet, påpeker Andaur.
Investeringene hun ønsker seg, ser hun lite av i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.
– Regjeringen skrøt av å legge fram et statsbudsjett med grønn profil. Fasiten er et historisk dårlig budsjett for natur og klima, sier Andaur.
– Midlene til frivillig skogvern kuttes med over 400 millioner kroner, det settes av stusslige 30 millioner til restaurering av natur, mens midlene til natursats – som skulle gi et etterlengtet og sårt tiltrengt løft for kommunenes naturarbeid, kuttes sammenlignet med årets budsjett.
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
– Ikke tid til å vente
Heller ikke Elise Åsnes har mye godt å si om naturmeldingen til regjeringen. Spire er sterkt uenig i at den svarer godt på nasjonale og globale naturutfordringer, selv om klima- og miljøminister Tore O. Sandvik mener det. Spesielt manglende tiltak på havvern, får Åsnes til å reagere.
«I havet gjenstår arbeid før vi kan foreslå et mål, og regjeringen vil komme tilbake til dette senere», står det å lese i naturmeldingen, selv om ett av målene i den globale naturavtalen er å bevare 30 prosent av verdens hav, innsjøer og elver innen 2030.
Som Dagsavisen tidligere har skrevet, er også Greenpeace sterkt kritisk til at regjeringen «vil komme tilbake til» et måltall for havet, senere.
– Vi har ikke tid til å vente enda lengre med å verne havet, sier Åsnes.
– Som selverklært forkjemper for ambisjoner i naturavtalen, må Norge klare å forplikte seg til målet om 30 prosent vern av havet. I stedet ser vi at regjeringen tilrettelegger for å rasere havbunnen med gruvedrift.
– Bare kartleggingen av havbunnsmineraler koster like mye som regjeringens bidrag til naturfondet. Det undergraver naturavtalen helt, sier Åsnes.
Les også: Lahlum: – Donald Trump er hevngjerrig. Kamala Harris er litt vinglete (+)
