Så langt har 8,4 prosent av verdens hav fått status som marine verneområder, går det fram av denne rapporten.
Samtidig er det bare 2,7 prosent av havene som er fullstendig eller i høy grad beskyttet mot menneskelig aktivitet.
Siden den globale naturavtalen ble undertegnet i Montreal i desember 2022, er nesten ingenting gjort for å verne mer av verdens hav, framgår det også av Greenpeace-rapporten.
– En skandale
Det går ikke fort unna her til lands heller. Regjeringen har foreslått å bevare 30 prosent av det norske landarealet, inkludert Svalbard og Jan Mayen, innen 2030.
«I havet gjenstår arbeid før vi kan foreslå et mål, og regjeringen vil komme tilbake til dette senere.»
Det skriver Støre-regjeringen i «Norsk handlingsplan for naturmangfold», som ble lagt fram så sent som 27. september.
Fagrådgiver Haldis Tjeldflaat Helle i Greenpeace, reagerer kraftig på dette.
– Det er en skandale at Norge som kaller seg en ledende havnasjon, ikke engang har klart å sette et mål om hvor mye av havet vi skal beskytte, mener hun.
Ved utgangen av 2023 var det 17 marine verneområder i Norge. Inkludert andre former for vern, er totalt 6.503 kvadratkilometer av det norske havarealet vernet, noe som tilsvarer en andel på 4,5 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Les også: Drosjekunder må betale bompengetillegg uten av taxien passerer bomringen
– Store anstrengelser
Dette står i skrikende kontrast til målet i den globale naturavtalen om å bevare 30 prosent av verdens hav, innsjøer og elver innen 2030. Norske politikere la en stor innsats for dagen for å få denne avtalen på plass. Ikke minst daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) ble framhevet som en som hadde mye av æren for at verdens land ble enige om en slik avtale.
Nå er naturavtalen høyaktuell på grunn av det pågående naturtoppmøtet i Cali i Colombia, som vår egen klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) reiser til om få dager. Han leder en norsk delegasjon på over 50 personer.
En annen som skal delta på dette møtet er Megan Randles, politisk rådgiver i Greenpeace. Hun påpeker at det å lykkes med å bevare 30 prosent av verdens hav, vil få stor betydning for både millioner av mennesker og det biologiske artsmangfoldet.
– Men dette målet kan bare oppnås ved store anstrengelser på nasjonalt og internasjonalt nivå. Verdens regjeringer må øke takten for å holde 30x30-målet innen rekkevidde, sier Randles i en pressemelding.
«30x30-målet» henviser til ambisjonen om at 30 prosent av havene skal bevares innen 2030.
Slik det ligger an nå må det etableres marine verneområder som tilsvarer et areal som er nesten 34 ganger større enn Norge, hvert år fram til 2030, ifølge beregningene til Greenpeace.
Les også: Lars West Johnsen: Hva hvis SV var sterkere? (+)
– Unike naturtyper
Også her til lands er det mye forskjellig som må vernes, ifølge Haldis Tjeldflaat Helle i Greenpeace.
– Vi må sørge for at vi verner både kaldtvannskorallrev, sjøfjell, hydrotermale systemer og de andre unike naturtypene vi har i Norge, sier Helle.
– Ingenting av det som så langt er vernet, er på den enorme norske kontinentalsokkelen hvor regjeringen legger til rette for destruktiv oljevirksomhet og gruvedrift på havbunnen i stadig nye, sårbare områder, fortsetter hun.
– Norge starter i feil ende ved å åpne for mer og mer industri i stedet for å utrede havområdene våre for vern. Skal Norge være en troverdig ledende havnasjon, kan vi ikke tillate noen ny industrivirksomhet i de særlig verdifulle og sårbare områdene før en slik utredning er gjennomført og målet om 30 prosent beskyttelse av havet er nådd, mener Helle.
Les også: Det sto mellom ufør eller gründer. Shakila valgte det siste (+)
