Innenriks

– Ekstremt viktig å bygge flere mindre boliger

Det er flest leiligheter på mellom 60 og 79 kvadratmeter i Norge. Men trenger alle så mye plass?

– Vi mener det er ekstremt viktig å bygge flere mindre boliger, både på grunn av boligkrisen, for å få utnyttet tomtene bedre, og for å få redusert prisen per boenhet. For å få ned prisen må vi bo på mindre areal, sier Stephen Fu.

Han er administrerende direktør i Nordic Smart House, som bygger boligmoduler i stål – helt ned til 30 kvadratmeter.

– Vi må også begynne å bo mindre på grunn av miljøet. Oppvarming av boliger er en kilde til CO2-utslipp, og det sier seg selv at det kreves mindre energi å varme opp en liten bolig enn en stor bolig, fortsetter Fu.

Allerede er det mange som bor i så små – eller til og med mindre, boliger, viser oversikter fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

145.000 under 50 kvm

Ved inngangen til 2024 var det 27.166 leiligheter i boligblokker, som var mindre enn 30 kvadratmeter, ifølge SSB.

  • 43.173 leiligheter var på mellom 30 og 39 kvadratmeter.
  • 74.888 leiligheter var på mellom 40 og 49 kvadratmeter.

I den andre enden av skalaen finner vi de virkelig store leilighetene.

  • Til sammen 1.902 leiligheter i boligblokker rundt om i Norge, var på 200 kvadratmeter eller mer ved inngangen til inneværende år.
  • 168 av disse var på 350 kvadratmeter eller mer.

En vanlig parkeringsplass er 4,8 meter lang og 1,9 meter bred, ifølge Sintef.

350 kvadratmeter tilsvarer dermed om lag 38 parkeringsplasser.

Slik er rominndelingen i de minste stålmodulene til Nordic Smart House.

Les også: Kommentar: En fornærmelse mot de sykeste

Stables på plass

Den suverent vanligste størrelsen på en blokkleilighet, er likevel på mellom 60 og 79 kvadratmeter. Det var 226.806 slike leiligheter ved inngangen til 2024. Siden 2020 har det blitt mer enn 16.500 flere leiligheter i denne størrelsen, går det også fram av SSBs oversikter.

Nordic Smart House bygger ikke bare boligmoduler i stål på 30 kvadratmeter, men også moduler som nærmer seg «normalstørrelsen». Det er likevel de minste boligene Stephen Fu er opptatt av i samtalen med Dagsavisen.

– Hvordan skiller stålmodulene dere bygger, seg fra ordinære nybygde leiligheter?

– Dette er prefabrikerte TEK 17-sertifiserte, godkjente moduler av Sintef Byggforsk, som er nøkkelferdige fra fabrikken, og som bygges som permanente boliger. De «stables» på byggeplassen og man trenger ikke eget reisverk. Vi har tillatelse til å bygge opp til sju etasjer, og det er ingen begrensninger for å koble dem sammen til større leiligheter. Med denne nye byggeteknikken får man en kort byggeperiode, svarer Fu.

Les også: Dette gir rett til nødhjelp fra Nav

Kort byggetid

– Dette er den samme metoden som brukes ved bygging av cruiseskip, fortsetter Fu.

– Det er ikke sånn at de da sveiser sammen stålplate for stålplate. Alt er prefabrikert og så settes de ulike delene sammen til et helt skip. Hvis de ikke hadde gjort det slik ville det ha tatt 10-20 år å bygge et cruiseskip.

– En bolig på 30 kvadratmeter er vel ikke egnet for hvem som helst?

– Nei, du får ikke plass til åtte stykker rundt spisebordet, og det er ikke plass til mer enn tre i sofaen. Dette er inngangsboliger for unge som vil etablere seg i boligmarkedet, og for eldre som ikke lenger trenger stor plass, svarer Fu.

– I dag koster det jo 5-6 millioner for en leilighet på 50 kvadratmeter i Oslo. Det er et kjempeproblem at prisen per kvadratmeter er på 100.000 kroner eller mer. Vi klarer å bygge for under 50.000 kroner per kvadratmeter inkludert moms, uten tomt, fordi vi bruker prefabrikerte stålmoduler, og ikke minst fordi byggetiden er kort.

– Hvor lang tid tar det å få ferdig et slikt bygg?

– Alle de fem blokkene vi bygde i perioden 2019-2021, ble oppført på cirka åtte måneder, fra gravearbeidet startet til innflytting.

– En fullverdig bolig må ha alle funksjoner til en bolig. Den må ha bad, oppholdsrom og kjøkken, opplyser Per-Arne Horne, direktør i Direktoratet for byggkvalitet.

Les også: – Samfunnet klarer ikke å se forbi at jeg bruker hijab (+)

Må ha alle funksjoner

Hvilke egenskaper et bygg i Norge må ha for at det skal være lovlig oppført, framgår av Byggteknisk forskrift (TEK).

– Er det noen begrensninger i hvilke materialer nye boliger kan bygges av?

– Forskriften sier ikke noe konkret om materialbruk. Den sier bare noe om hvilke krav man setter for at noe er sikkert nok, såkalte funksjonskrav, svarer Per-Arne Horne, direktør i Direktoratet for byggkvalitet.

– Det betyr at utbygger, gjennom analyser som viser til at nye metoder eller materialer kan oppfylle kravene til sikkerhet, kan bygge etter utradisjonelle metoder og med nye typer materialer, fortsetter Horne.

– Hva må en ny bolig ha av fasiliteter for å kunne være en fullverdig bolig?

– En fullverdig bolig må ha alle funksjoner til en bolig. Den må ha bad, oppholdsrom og kjøkken, svarer Horne.

– Boliger bygges i forskjellige størrelser. En kan derfor ha boliger der disse funksjonene er egne rom, eller der en har en kombinasjon av disse funksjonene. For eksempel kan en ett-roms leilighet ha soverom, stue og kjøkken i samme rom pluss et eget rom til bad, eller du kan ha store boliger med mange rom. Det viktigste er at boligen tilfredsstiller alle kravene som stilles til en bolig i teknisk forskrift.

Les også: Aner ikke hvor mye natur som er ødelagt (+)

– Bygger så å si likt

Stephen Fu i Nordic Smart House, mener det nå er på høy tid å tenke nytt om boligbygging i Norge, ikke minst med tanke på folks økonomi.

– I dag bygger vi hus så å si likt med det vi gjorde på 1960- og 1970-tallet. Boligbyggingen er basert på historisk tenking. Det ses ikke framover og tenkes ikke innovativt, hevder Fu.

– Jeg reiser mye internasjonalt og ser at de bor på mye mindre arealer andre steder, som på den sørøstlige halvkule, der de ofte en avhengige av air-condition store deler av året på grunn av høye temperaturer, fortsetter Fu.

Det å holde slike anlegg gående, er ikke gratis, og jo større boligen blir, jo større blir også kostnadene ved det, påpeker han.

I Norge er derimot fortsatt kuldegradene den primære utfordringen for levelige forhold i egen bolig.

– Vi har vinter seks måneder i året. Bor vi mindre får vi også lavere oppvarmingskostnader. Det er elementært, sier Fu.

Ved inngangen til 2024 var det 44.581 boligblokker i Norge, i overkant av 3.000 flere enn i 2020, ifølge SSB.

Les også: Ekspert om sparing til pensjon: – Det er misforstått (+)

Nye muligheter

En endring som trådte i kraft 1. januar 2023, har åpnet for nye muligheter til å bygge flere boliger – både små og store.

– Da kom det nye bestemmelser i plan- og bygningsloven som gir kommunene og byggeiere større handlingsrom for å oppgradere eller endre eksisterende bygninger til fortsatt bruk eller ny bruk, forteller Per-Arne Horne, direktør i Direktoratet for byggkvalitet.

– Regelendringen gir kommunene muligheten til å gi unntak fra enkelte byggtekniske krav for eksisterende bygg, så lenge hensynene til sikkerhet, helse og miljø ivaretas.

– Det vil si at hvis et renoverings- eller ombyggingsprosjekt ikke oppfyller alle kravene i byggteknisk forskrift, kan det likevel godkjennes hvis kompenserende tiltak gjør at helheten blir bedre.

---

Energibruk i bygg

  • Boliger, kontorbygg og forskjellige yrkesbygg bruker store mengder energi, og står for nærmere halvparten av det årlige strømforbruket i Norge.
  • Rundt 80 prosent av strømforbruket i bygninger går til oppvarming av rom og varmtvann.
  • Strøm er den mest brukte energikilden i norske husholdninger. I tillegg brukes det fortsatt mye ved til oppvarming og fjernvarme.
  • Teknisk forskrift (TEK 17) krever at nye bygg skal være energieffektive og godt isolerte.
  • I bygningsmassen er det fortsatt mange eldre bygg som kan bli langt mer energieffektive ved etterisolering og oppgradering.
  • Strengere energikrav i bygg vil gradvis bidra til lavere energibruk til oppvarming.

Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

---

Les også: Tim Walz: – Vinneren må være vinneren

Les også: Midtøsten-ekspert: – Dette er en fryktelig farlig situasjon (+)

Les også: Oslo-rektor: – Barn slutter ikke å være sårbare når de begynner på AKS (+)

Mer fra Dagsavisen