– Dette er en fryktelig farlig situasjon, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage, som er professor ved Universitetet i Oslo og ved Institutt for fredsforskning (PRIO).
– Iran har nå åpenbart bestemt seg for at de vil sende raketter direkte mot Israel for å støtte Hizbollahs krig i Libanon, selv om de det siste året har sagt at de egentlig har ønsket å vise tilbakeholdenhet og ikke vil melde seg på denne krigen. Nå har de åpenbart ombestemt seg, og gjør det likevel, sier hun til Dagsavisen
Irans angrep mot Israel innebærer jo en krig mellom Iran og Israel, sier Midtøsten-ekspert Dag Henrik Tuastad til NTB.
– Dette er et svar på et angrep som i praksis vil bli forstått som en krig i Israel. Det gjenstår å se deres respons, sier Tuastad.
Søkte tilflukt i bomberom
Ifølge Jerusalem Post og andre israelske medier er det skutt mellom 400 og 500 raketter mot Israel, og det skal være hørt eksplosjoner i Jerusalem, Jordandalen og Tel Aviv. Flyalarmene gikk tirsdag kveld over hele landet, og folk har blitt bedt om å oppsøke bomberom, meldte NRK. I en uttalelse ved 19.40-tiden norsk tid sier IDF ifølge NTB at de nå vurderer situasjonen som så trygg at folk kan komme ut fra stedene der de søkte tilflukt.
Ifølge AFP skal eksplosjonene som er hørt i Jerusalem-området komme fra israelsk luftvern.
Det iranske nyhetsbyrået Isna viser videobilder av raketter som er skutt opp og på vei til Israel.
Ifølge avisa Haaretz skal en bygning være truffet nord i Tel Aviv, men det er ikke meldt om drepte eller sårede i tirsdagens iranske angrep.
En gjengjeldelse
Den iranske Revolusjonsgarden opplyser at angrepet er en gjengjeldelse for Israels drap på Hamas-lederen Ismail Haniyeh, Hizbollah-lederen Hassan Nasrallah og den iranske generalen Abbas Nilforoushan.
Haniyeh ble drept i Teheran 31. juli, og Nasrallah og Nilforoushan ble drept i Beirut 27. september.
Revolusjonsgarden advarer Israel mot å gjengjelde tirsdagens rakettangrep og sier i kunngjøringen at det i så fall vil utløse et nytt iransk angrep.
Men det israelske forsvarets talsmann Daniel Hagari sier tirsdag kveld at Irans rakettangrep på Israel var alvorlig og vil få konsekvenser.
Kontreadmiral Hagari opplyser på en pressekonferanse at han ikke har fått noen meldinger om at noen har blitt såret eller drept i kveldens rakettangrep.
Men han opplyser at noen få av de flere hundre rakettene som ble avfyrt fra Iran, slo ned i sentrale og sørlige deler av Israel.
Waage sier til Dagsavisen tirsdag kveld at hun ikke tør å spå hva som nå skjer videre, eller hva som blir konsekvensene om Israel velger å besvare Irans rakettangrep.
– Jeg vet ikke hva som vil skje videre nå. Jeg vet bare at dette aksellererer fra dag til dag, og at det som vi før mente var røde linjer og ikke mulig, det er nå for lengst mulig.
Nå har vi krig på veldig mange flere fronter, understreker Waage.
– Vi har blant annet bak oss et år med stillingskrig og rakettskyting mellom Hizbollah og Israel, som har eskalert voldsomt. Nå har vi dessverre en situasjon der mange av Irans allierte har blitt trukket inn, sier hun, og legger til at Iran egentlig ikke ønsker denne krigen.
– Det er ikke for at Iran er så fredelig innstilt, men det iranske regimet vet hvor svakt det er i forhold til den overlegne israelske fienden. De vet hva det vil bety å melde seg direkte på selv, for da har Israel fått den krigen jeg mener de har ønsket seg lenge, på veldig mange fronter, sier Midtøsten-forskeren.
– Israel ser Iran som sin hovedfiende, og Israel har allerede fått med seg USA inn i denne krigen. USA har jo sagt at de vil styrke sitt forsvar i det indre Middelhavet, og at de vil stå ved Israels side når det gjelder krigen mot Hizbollah.
USA varslet
Anonyme amerikanske og israelske kilder opplyste tidligere tirsdag at Iran planla et angrep.
– USA har indikasjoner på at Iran forbereder et ballistisk rakettangrep mot Israel, sa en anonym tjenesteperson i Det hvite hus til AFP tirsdag.
– Irans ballistiske rakettangrep mot Israel kan bli like stort eller større enn angrepet i april, dersom det finner sted, sa en kilde til Reuters.
Militærforsker: – Tilbake til april-konflikten
Sigbjørn Halsne ved Forsvarets høgskole understreker tirsdag kveld alvoret i situasjonen i Israel. Tankene går tilbake til april.
– Det er dette som har vært den største frykten. At vi går tilbake til det som skjedde mellom Iran og Israel i april, sier han til TV 2.
Den gang varslet Iran på forhånd om et angrep og avfyrte deretter rundt 170 droner og 120 raketter mot Israel. 99 prosent av dem ble skutt ned av USA og andre allierte før de nådde Israels grense.
Tirsdagens angrep var ikke varslet, men Iran har flere ganger lovet hevn over israelske aksjoner.
Iran er en av de militære stormaktene i Midtøsten og Hizbollahs viktigste støttespiller. Det har derfor vært knyttet spenning til hvordan Iran ville svare.
– I tillegg til disse stedfortrederne, Hamas og Hizbollah, så har Iran et stort arsenal av kryssermissiler og droner, sier Halsne.
