Rektor ved Holmen skole i Oslo, Bente Boye, nekter å la stramme budsjetter gå ut over trygghet og oppfølging. Nå frykter hun at ytterligere kutt i tilbudene til Aktivitetsskolen (AKS) vil gå ut over de mest sårbare elevene.
Skolen har en spesialavdeling med til sammen 24 elever fordelt på tre grupper. To grupper spesialavdeling for 16 elever med autismespekterforstyrrelser og en gruppe for elever med store, sammensatte funksjonsnedsettelser.
– Å jobbe i skolen, og som rektor, er meningsfullt og viktig. Vår jobb er å ta vare på alle de fine og unike barna som går her og gi dem trygge og gode skoledager. Våre elever på spesialavdelingen utvikler seg godt og får til masse ut fra sine forutsetninger, men flere av dem har store hjelpebehov, og de trenger en til en bemanning hele dagen, sier rektoren til Dagsavisen.
Spesialavdelingen er byomfattende og har elever fra hele Oslo. Boye mener rammene må økes betraktelig.
– I budsjettene er de totale kuttene for AKS store de neste fire årene, sier rektoren.
Aktivitetsskolen
I skoletiden får de ressursene til å strekke til, og det er ni voksne på åtte barn. Det er nødvendig for å få til pauseavvikling med mer.
– Utfordringen er når barna skal over på AKS. Her er det sju voksne på åtte barn. Det vil si at vi på grunnbemanningen er tre i manko hver dag. I tillegg så kommer fravær ved sykdom, sier hun.
– Når AKS starter, og pedagogene er ferdige med sin undervisning, så er det færre til å ta seg av de samme barna. Barn slutter ikke å være sårbare når de begynner på AKS, sier hun.
Holmen skole har AKS-tilbud til elever fra 1. til 7. trinn. I tillegg til elevene på spesialavdelingen, er det sårbare elever med ekstra hjelpebehov også på ordinær AKS.
– Behovene endrer seg ikke når barna skal over til AKS etter skoledagen. For disse nytter det ikke bare å sende dem ut for å spille fotball, eller gjøre andre aktiviteter i grupper. Dette er elever som trenger én til én-assistanse, og i noen tilfeller to til én. Det er mange tunge løft i løpet av en dag, sier hun.
Holmen skole har brukt av sine midler på å finansiere AKS fordi rektor nekter å la kostnader styre hvorvidt disse barna får den tryggheten og oppfølgingen de trenger.
– Vi ser et økende antall barn med store hjelpebehov. Det er ventelister på plass i spesialavdelinger, og de som tidligere ville fått plass på hos oss, må nå inn i ordinær skole, sier rektor Bente Boye.
Marianne Lange Krogh, fylkesleder i Utdanningsforbundet, sier hun kjenner seg igjen i Bente Boyes beskrivelse.
– Dette er en problemstilling vi kjenner igjen, og som gjelder for alle deler av byen der det er spesialklasser på barnetrinnet. I Oslo er det 23 registrerte skoler med autismegrupper på barnetrinnet, men vi vet samtidig at det er mange skoler som har små autismegrupper som ikke er registrert på denne måten. Behovet er derfor større enn tallene viser, skriver hun i en e-post til Dagsavisen.
---
Aktivitetsskolen (AKS)
- Barn 1. til 4. klasse kan gå på Aktivitetsskolen. Barn med særskilte behov har i tillegg rett til plass 5. -7. trinn.
- 26.515 barn gikk på AKS (oktober 2023).
- Alle elever i Oslo kommune, på 1–4. trinn, har tilbud om gratis deltidsplass i AKS.
- Oslo kommunes driftsbudsjett for AKS i 2025 er på 930 millioner kroner.
- Det er 113 kommunale aktivitetsskoler i Oslo. 41 av disse har spesialbase eller -avdeling.
Kilde: Oslo kommune
---
Les også: Høstutstillingen: Har vi for mange kunstnere? (+)
8,8 millioner
AKS sin ramme på Holmen skole for 2024 var på 16,5 millioner kroner. Av disse går 8,7 millioner kroner til oppfølging av sårbare barn i ordinære klasserom og på spesialavdelingen.
– Utover dette så har AKS inntekter fra foreldrebetalinger. Foreldreinnbetaling avhenger av antall påmeldte barn på AKS med heltidsplass og antall barn på 5.–7. trinn. I år har vi totalt 380 barn som benytter seg av AKS-tilbudet, sier hun.
Les også: Anmeldelse: «So Long, Marianne»: Et langt og lyrisk kjærlighetsdrama (+)
Stor slitasje
– Å jobbe på en spesialavdeling er meningsfullt og fint, men det medfører også mange tunge løft og krevende situasjoner. Dette kan føre til stor slitasje på personalet. Når bemanningen er så marginal, bruker lederne mye tid på å få kabelen til å gå opp slik at vi unngår å redusere på tilbudet til barna, sier hun.
Med de varslede budsjettkuttene i AKS-budsjettene, særlig fra 2026 og fremover, er hun redd for at det vil gå utover tilbudet på sikt.
– Dette er lovpålagte tjenester, og disse barna har de samme rettigheter som alle andre barn når det gjelder retten til å nå målene i nasjonal rammeplan for SFO og kvalitetsføringer fra Utdanningsetaten. Derfor er det rart at det ikke settes av nok midler, og det blir vanskelig å opprettholde et forsvarlig tilbud, sier hun.
– Rammen skal dekke alle utgifter til AKS, både ordinær skole og spesialavdelingen. Vi anslår å ha lønnsutgifter på ca. 19 millioner kroner. Dette er tilnærmet hele budsjettet til AKS. Budsjettet til drift (ikke lønn) ender da på om lag 200.000 kroner. Det skal dekke alle leker, utstyr til aktiviteter, turer og så videre, sier rektor Bente Boye.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Forståelse
Finansbyråd Hallstein Bjercke (V), har lest rektor Bente Boyes frustrasjoner, og sier til Dagsavisen at han har forståelse for at Holmen skole, og andre, ønsker seg økte ressurser.
Jeg har forståelse for at flere skoler opplever et økende behov for tilrettelegging i AKS, og ønsker seg mer ressurser til dette arbeidet.
— Hallstein Bjercke (V), finansbyråd
– Jeg har forståelse for at flere skoler opplever et økende behov for tilrettelegging i AKS, og ønsker seg mer ressurser til dette arbeidet. Jeg håper denne styrkingen vil avhjelpe situasjonen noe, også på Holmen skole, skriver han i en e-post til Dagsavisen.
– Det er et krevende år å lage budsjett. Alle sektorer har måttet gjøre tøffe prioriteringer, også utdanningssektoren, men totalt sett kommer Osloskolen ut i pluss, sier han videre.
Han legger til at det for byrådet har vært viktig å skjerme barn og unge.
– Totalt i 2025 er det 198 nye millioner som går til ulike tiltak i skolen som sikrer bedre tilrettelegging og forebygging, sier han.
– I 2024 økte vi grunnfinansieringen til skolene med over 100 millioner kroner, og denne satsingen fortsetter i 2025. Samtidig har vi økt bevilgningen til barn med særlige behov for tilrettelegging i AKS med 70 prosent, fra 10 millioner til totalt 17 millioner i 2025-budsjettet. Denne økningen videreføres over de neste fire årene, avslutter finansbyråden.
– Svært presset økonomi
– Vi opplever for tiden at grunnskolene er svært presset på økonomi, og at det ikke er det letteste å skjerme elever med spesielle behov. Vi støtter rektoren på Holmen i at det må gis midler til disse barna for å kunne oppfylle den lovpålagte retten de har til et tilbud på AKS fram til ungdomstrinnet, sier Marianne Lange Krogh i Utdanningsforbundet.
Ifølge Utdanningsforbundet er det en klar økende tendens med flere skoler som har spesialavdeling for barn på autismespekteret, og grafene har bare gått en vei – oppover.
– Dette må det tas høyde for i budsjettet. Vi merker oss at byrådet mener de har satset på barn med spesielle behov i budsjettforslaget, men her tar med den ene hånda og gir med den andre. Når det gjelder den økte bevilgning til barn med særskilte behov i AKS, er det nemlig slik at det tidligere er vedtatt økning på sju millioner fra 2025 for å kompensere Utdanningsetaten for økte utgifter ved å gi et tilrettelagt tilbud i AKS til barn med særskilte behov, sier fylkeslederen.
Vi merker oss at byrådet mener de har satset på barn med spesielle behov i budsjettforslaget, men her tar med den ene hånda og gir med den andre.
— Marianne Lange Krogh, fylkesleder i Utdanningsforbundet
– Samtidig som dette ikke er en reell økning, men en økning i tråd med de økte utgiftene, så foreslås det faktisk et rammekutt i Aktivitetsskolen på 9,9 millioner i 2025, økende til 31,4 millioner i 2028. Dette kaller jeg ikke å satse på barn og unge, men heller å skjule realitetene – at det koster mer å gi det lovpålagte tilbudet til barn med spesielle behov enn det byrådet nå foreslår, avslutter Marianne Lange Krogh.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
Les også: Leiebolig: – Mange tar til takke med dårlige boliger fordi de er redde for å bli sagt opp (+)
