Aner ikke hvor mye natur som er ødelagt eller restaurert

Det var i 2016 at Stortinget vedtok at 15 prosent av de forringede økosystemene skulle restaureres innen 2025.

– Hvor langt unna er vi det målet?

– Det pinlige svaret er «aner ikke», svarer Dagmar Hagen, forskningsdirektør ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

– Hvorfor ikke?

– Fordi det fortsatt ikke finnes oversikt over hvor mye forringet areal vi har – det vil si hva vi skal regne 15 prosent av, svarer Hagen.

– Og fordi det ikke finnes standard indikatorer eller statistikk for å telle hvor mye som er restaurert, fortsetter hun.

Fortsatt kan det gå mange år før vi får svaret på hvor store naturødeleggelsene er i Norge, går det fram av regjeringens nye handlingsplan for naturmangfoldet.

Mål om 30 prosent

I 2021 startet FNs tiår for naturrestaurering.

På tampen av 2022 ble verdens land så enige om en global naturavtale med 23 mål som skal være oppfylt innen 2030.

• Mål nummer 1 er å bevare all natur på land og også like mye av verdens hav, innsjøer og elver.
• Mål nummer 2 er å restaurere 30 prosent av den delvis ødelagte naturen.

Fredag 27. september la så regjeringen fram «Bærekraftig bruk og bevaring av natur. Norsk handlingsplan for naturmangfold» – også omtalt som naturmeldingen, som skal «bidra til å nå nasjonale mål og de globale målene i naturavtalen».

For å nå mål nummer 1 i naturavtalen «foreslår regjeringen at norsk bidrag blir bevaring av 30 prosent av arealet. Dette inkluderer både vern og andre effektive arealbaserte virkemidler.»

«I havet gjenstår arbeid før vi kan foreslå et mål, og regjeringen vil komme tilbake til dette senere», skriver regjeringen videre.

Også når det gjelder mål nummer 2 i naturavtalen – om 30 prosent restaurering, har Støre og kompani mye ugjort.

Les også: Ekspert om sparing til pensjon: – Det er misforstått (+)

«Er ikke i mål»

«Arbeidet med å klargjøre hvor stort omfang av arealene i Norge som er forringede økosystemer, er ikke i mål», konstaterer regjeringen i naturmeldingen.

Det er ikke i tråd med marsjordren som Solbergregjeringen fikk i 2016:

«Stortinget ber regjeringen klargjøre hva som er god tilstand og hvilke arealer som er å regne som forringede økosystemer, og trappe opp arbeidet med å bedre tilstanden i økosystemene, med sikte på at 15 prosent av de forringede økosystemene skal være restaurert innen 2025.»

Likevel mangler det fortsatt oversikt over hvilke konkrete arealer som er delvis ødelagt for økosystemene fjell, skog, hav og arktisk tundra.

For økosystemene våtmark, semi-naturlig mark og åpent lavland, «vil den overordnede tilstandsvurderingen» komme i løpet av 2026, ifølge naturmeldingen.

Bare for økosystemene elver, innsjøer og kystvann, er det avklart hvilke konkrete vannforekomster som er forringet.

Les også: Tim Walz: – Vinneren må være vinneren

Klargjøre og vurdere

Hva vil så regjeringen gjøre for å få restaurert natur?

Om det kan vi lese følgende i naturmeldingen:

• «Innen 2030 klargjøre omfanget av arealer som er forringet eller ødelagt på land og i kyst- og havområdene med utgangspunkt i eksisterende kunnskap om tilstanden i norsk natur og ved hjelp av ny kunnskap og teknologier.»
• «Følge opp tiltaksplanen for Oslofjorden.»
• «Vurdere målretta og effektive naturrestaureringstiltak».
• «Legge til rette for at kommunene kan bidra med restaurering av natur».
• «Vurdere tiltak for å styrke kommunenes kompetanse og kapasitet i arbeid med naturrestaurering.»
• «Evaluere tilskuddsordningene for naturrestaurering.»

Les også: Midtøsten-ekspert: – Dette er en fryktelig farlig situasjon (+)

– Tallfester ikke

Forskningsdirektør Dagmar Hagen ved NINA er forundret over hva som står å lese i naturmeldingen.

– Regjeringens ambisjon tallfester overhodet ikke hvor mye som skal restaureres, påpeker hun.

– Det pekes i stedet på at omfanget av behovet for restaurering skal klargjøres. Dette var for øvrig også en ambisjon i forrige naturavtale-periode.

Hagen sikter til de 20 såkalte Aichi-målene som verdens land ble enige om i 2010, i tråd med FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Ett av målene den gang var at «økosystemer som leverer livsviktige tjenester» skulle være «restaurert og ivaretatt» innen 2020.

– Hva mener du må gjøres for å få restaurert 30 prosent av den ødelagte naturen innen 2030?

– Omfanget på restaureringen må økes betydelig. Det trengs en nasjonal strategi for naturrestaurering, svarer Hagen.

– Dette målet er ambisiøst, komplisert, involverer mange sektorer og aktører. Da må det utvikles gode planer slik at det kan jobbes strategisk langs flere akser samtidig og med et helt annen trøkk og fart enn fram til nå – og hva naturmeldingen legger opp til.

Les også: Oslo-rektor: – Barn slutter ikke å være sårbare når de begynner på AKS (+)

Foreslår tiltak

Hagen mener at det blant annet er behov for å:

• Kartlegge områder som er forringet og som trenger restaurering.
• Iverksette tiltak i naturtyper der det er konkret kunnskap om behovet for restaurering og det eksisterer kunnskap om hvilke tiltak som virker.
• Kjøre i gang store enkeltprosjekter som kan være forbildeprosjekter, for eksempel knyttet til Oslofjorden, Østmarka utenfor Oslo, eller fjerning av fremmede treslag.
• Få opp gode systemer for dokumentasjon og overvåking, for å lære av det som gjennomføres – og også for å unngå at mislykkede restaureringstiltak repeteres.
• Sette i gang revisjon av lovverket slik at det ikke er til hinder for restaurering. Hagen nevner i den forbindelse blant annet at det nå er forbudt å ekspropriere arealer til restaurering.

Les også: Derfor er dette en verdifull vekst i Norge (+)

– Minst like ille

– Dagsavisen snakket med deg også i 2020, like før starten på FNs tiår for naturrestaurering. Da sa du at vi her i Norge «bygger fortsatt ned mer natur enn vi restaurerer». Hvordan er situasjonen i dag?

– I dag er situasjonen minst like ille, svarer Hagen.

– Vi bygger stadig ned mer natur til mange ulike formål. Utbyggingene er alt fra små enkelttiltak til prosjekter med enorme arealbeslag. På den andre siden er restaureringstiltakene nesten uten unntak små. Da sier det seg selv at vi fortsatt taper mer enn vi restaurerer.

– En del av utbyggingene er strengt tatt ikke nødvendige, fortsetter Hagen.

– Som nye industriområder som legges ut «for sikkerhets skyld», eller hytter eller nye veier.

– Når det faktisk skal bygges ut, gjøres det på en slik måte at arealbruk og inngrepsomfang er større enn strengt tatt nødvendig. Litt større riggområder, litt for permanente veier – som kunne vært midlertidige, et cetera, et cetera.

– Her har jeg i hvert fall to konkrete forslag til forbedring. For det første må det stilles mye strengere krav til utbyggere når myndighetene tillater utbygging. For det andre må det stilles krav til kompetanse hos myndigheter, entreprenører og byggherrer for å begrense naturødeleggelsen. Det er også stort behov for mer kunnskap om avbøtende tiltak, men vi kan nok til å bygge ut mer skånsomt enn det som er tilfelle i dag.

---

Dette er gjort

I naturmeldingen omtaler regjeringen restaureringstiltak som har blitt gjennomført eller som fortsatt pågår:

• Siden 2016 er det restaurert cirka 205 dekar torvuttak og om lag 190 myrer, til sammen 9.500 dekar myrareal, der 456.000 meter grøfter er tettet.
• I tråd med oppfølgingsplan for truet natur, blir naturtypene åpen grunnlendt kalkmark og sanddynemark restaurert.
• Naturtypene slåttemyr og -mark og kystlynghei blir restaurert gjennom større tiltak i starten, og deretter holdt i hevd ved årlig skjøtsel gjennom slått, beite og lyngsviing. Til sammen blir det nå tatt vare på omtrent 1.000 slåttemarker. Dette tilsvarer 8.000-9.000 dekar.
• I skog foregår det restaurering i verneområder med uttak av fremmede treslag.
• I havet og sjøområdene er det startet arbeid med restaurering av marine økosystemer, med særlig vekt på området Skagerrak–Oslofjorden.
• Det er gjennomført opprydding i forurenset sjøbunn.
• Det ryddes stillehavsøsters i Agder, Vestfold, Akershus, Oslo og Østfold.
• Restaureringen av gruveområdene i Svea på Svalbard er et bidrag til fysisk restaurering av et industrilandskap tilbake til en nær opprinnelig tilstand. Restaureringen i Svea har økt omfanget av villmarkspregede områder på Svalbard med 118 kvadratkilometer.

Kilde: Bærekraftig bruk og bevaring av natur. Norsk handlingsplan for naturmangfold

---