– Folk vil se noe ekte, sier kommunikasjonsrådgiver Svein Tore Bergestuen i Sannum & Bergestuen i en epost til NTB om kronprinsessen og kronprins Haakons mediehåndtering av krisen den siste tiden.
– Hvis du ikke kan gi konkret informasjon, vil folk ha noe som de likevel kan stole på. Da fungerer det dårlig å gjenta en følelsesløs kommentar som åpenbart er skrevet av noen andre, sier Bergestuen.
Marianne Melfald, leder innen kriseledelse og krisekommunikasjon, har kommentert til TV 2 at kronprinsparet kan tjene på å gi flere svar.
– Vi hadde støttet dem i større grad, tror jeg, hvis de hadde gitt litt mer som var personlig, sier hun
Mye rett, men noe mangler
Bergestuen mener imidlertid kronprins Haakon har gjort mye riktig.
– Kronprinsen har stilt seg til disposisjon for pressen – og dermed folket – ved å forsøke å svare på spørsmål. Selv om han ikke sier mye, er det fornuftig. Kronprinsessens håndtering, å avvise spørsmål uten å gi noe som helst kan fort bli oppfattet som at hun ikke tar situasjonen på alvor, sier Bergestuen.
Han sier det er forståelig at kronprinsparet nå ikke kan kommentere Marius Borg Høibys handlinger direkte.
– Men det forhindrer ikke kronprinsessen i å si noe ekte om hvordan hun har det, og hva hun tenker om de som er berørt.
Slottet opplyser til NTB at de ikke ønsker å kommentere denne saken, og at det heller ikke er planer nå om å komme med noen uttalelser i forbindelse med Høiby.
Skjeletter i skapet
Bergestuen sier at en krise, definert som en virksomhetskritisk situasjon, ikke er noe man skal ta lett på. Det første man må gjøre, er å få kontroll.
– Oppslutningen om kongehuset faller. Det ser ut som de ikke har kontroll. Nye detaljer dukker opp, løpende. Det er samtidig en straffesak. Det eneste de da egentlig kan bestemme over, er egne ord, og dermed hvordan folk oppfatter dem.
Samtidig skal man vokte seg vel for å si for noe som kan slå tilbake på en i etterkant. For eksempel kan det være uklokt å uttale seg skråsikkert om det som har hendt, før man har oversikt.
– Kontroll betyr å sørge for å ha all informasjon før man begynner å kommunisere. Det kan ta tid ettersom det ofte finnes skjeletter i skapet, sier PR-rådgiveren.
Kommentar: Abid Raja ga venstresiden en mulighet – den tok de ikke (+)
Kronprinsens krisestrategi
For knappe sju år siden brukte kronprins Haakon surfehobbyen sin som bilde på hvordan han håndterer medier og livskrise – bølgene:
– Jeg tenker jo at surfing kan være en metafor for alt i livet, og bruker det veldig aktivt sånn, sa han til Dagens Næringsliv.
– Kommer en stor bølge, kan den møtes med tre alternativer: Noen ganger kan du bare fortsette å padle over bølgen før den bryter, det går greit. Andre ganger må du duck dive, bite i det sure eplet, holde pusten, bølgen bryter før du er over, du må stupe inn i den. Et tredje alternativ i møte med et fjell av en bølge, er av og til bare å kaste brettet, satse på at leashen (sikkerhetslinen mellom surfer og brett) holder, sa kronprinsen.
Fritt-Ord-redaktør Knut Olav Åmås formulerer mediestrategien på en annen måte:
– De vil nok gjøre som de pleier, følge engelskmennenes motto fra andre verdenskrig: «Keep calm and carry on», skriver han i en kommentar i Aftenposten.
Kommentar: Giske er tilbake – Stakkars Støre (+)
Ha is i magen
Sammen med partner Eva Sannum står Bergestuen bak podkasten «Tut & mediekjør», som har tatt opp hvordan kongefamilien har håndtert krisen de nå står oppe i.
– Det beste kommunikasjonsrådet etter vår mening er: Ha is i magen, vent til saken er mer avklart, den er fortsatt under etterforskning, den ligger hos politiet, det kan være ting ikke engang dere vet ennå, sier Sannum.
Samtidig understreker de at det ikke betyr at man må holde helt kjeft, og viser til betydningen av at kronprinsen har kommunisert empati for ofrene og at saken er alvorlig. Målet med mediestrategien er «å komme tørrskodd over til den andre siden av elva».
– God kommunikasjon er som steiner i den elva. Da er det som Olav H. Hauge sier i diktet «Ord»: «Eg lyt ha fleire steinar» skal jeg kome yver». Men sier du feil ting, på feil måte, til feil tid, så plumper du uti elva.
---
Fakta om kongelig mediestrategi
Kommunikasjon fra europeiske kongehus har endret seg radikalt i takt med at mediebildet har endret seg, særlig de siste 25 årene.
- Europeiske kongehus har i flere århundrer hatt som grunnleggende prinsipp at de ikke har noen forklaringsplikt. Fra dronning Victoria til dronning Elizabeth var den uskrevne regelen i den britiske kongefamilien «Never complain, never explain». Kongelige klaget aldri og forklarte seg heller ikke.
- Med støtte fra folket framsto det norske kongehuset som mer åpent, men holdt fast ved de samme prinsippene om å si minst mulig og hegne om sitt privatliv, et monarki basert på verdighet. Både kong Haakon og kong Olav hadde som holdning å tilintetgjøre materiale, som private brev.
- Å møte kriser med verdighet og taushet endret seg gradvis. Et skille kom da skandalene rundt daværende prins Charles og prinsesse Diana ble rullet ut i mediene, på TV og i bøker på 1990-tallet.
- Da prinsesse Diana brått døde i 1997, ble det tydelig at den tradisjonelle tilnærmingen var utdatert. Den tause dronning Elizabeth ble kritisert for ufølsomhet.
- For å få et mer åpent hoff i Norge ble informasjonsavdelingen opprettet i 2001. De kongelige og de ansatte er blitt mer tilgjengelige enn før, og kongehuset kan følges på nett og sosiale medier.
- Selv om de oftere er tilgjengelige for spørsmål fra mediene, svarer de som hovedregel ikke på spørsmål om monarkidebatten og konstitusjonelle problemstillinger eller spørsmål relatert til kongefamiliens privatliv.
Kilder: Kongehuset.no, «Folket» av Tor Bomann-Larsen
---
Les også: Før eller senere må det gå galt med kongehuset (+)
Les også: Siktelsen mot Marius Høiby er en skandale. Håndteringen gjør vondt verre (+)
Les også: Synnøve Trampe: Det norske kongehuset kan stå for fall (+)
