Det ble dramatisk på kveldens representantskapsmøte i Trondheim Arbeiderparti, der Trond Giske ble innstilt som førstekandidat som stortingsrepresentant.
Selvsagt ble det dramatisk. Det blir gjerne slik når Trond Giske rører på seg.
Det ble mer enn fire timer med debatt og krangling, pressen sendt på gangen og en urtrøndersk kamp mellom kandidatene om å være aller, aller mest grasrot. Lokal Ap-profil og en av Giskes motstandere, Trude Basso, overlege på sykehuset i Trondheim, skal ifølge Adresseavisen ha hevet stemmen såpass at hun hørtes på gangen. Basso slo fast at hun «har vært en av 12.000 ansatte på St. Olavs sykehus» og «hatt barn i sport og korps» – og spurt om ikke «det også en del av grasrota?».
Les også: Trond Giske innstilt som førstekandidat for Trondheim Ap
Til slutt fikk Trond Giske 104 stemmer, mot motkanditat og statsråd Karianne Tungs 64. Dermed ligger Giske an til å bli innstilt på fast plass på Stortinget fra Trøndelag. Det er vanskelig å se hvordan fylkespartiet skal kunne se bort fra innstillingen fra Trondheim Arbeiderparti, det soleklart største partilaget.
Nå skal det veldig mye til for at Trond Giske ikke skal få sitt comeback i rikspolitikken, nesten sju år etter at han måtte gå av på grunn av varsler om seksuell trakassering av flere kvinner i partiet. Det er trolig på tide å slå fast: Giske er tilbake.
Hva betyr så dette, for Giske selv og for partiet – i Trøndelag så vel som nasjonalt?
Når dette skrives er det bare noen minutter siden Giske ble innstilt på toppen av lista. Men noen ting kan vi allerede slå fast:
Arbeiderpartiet i Trondheim er dypt splittet i spørsmålet, til den grad at også denne prosessen, på samme vis som da Giske ble valgt til nestleder i fjor, truer med å rive partiet i fillebiter. Trond Giske er fortsatt en rød klut for mange, også internt i partiet.
Det er likevel ikke mulig å underslå at Giske også har stor støtte, og at han har spilt kortene sine godt. Gjennom flere år har han bygd opp Nidaros sosialdemokratisk forum til å bli det største partilaget i Arbeiderpartiet. Nidaros hadde flertall med hele 84 delegater på dagens representantskapsmøte i Trondheim Ap.
Les også: Gapet vokser mellom Solberg og Støre
På bakgrunn av nitid arbeid, gjennom flere år, har Giske forsøkt å gjenskape seg fra den skandaliserte politikeren til en mann som taler for folk flest. For grasrota. Man kan mene og tro hva man vil om denne politiske rebrandingen. Faktum er likevel at han har bygget en maktbase som nå sørger for at han ligger godt an til gjenvalg til Stortinget.
Det provoserer mange. Det er uansett vanskelig å ikke la seg imponere over den politiske håndverkeren Giske. Han er mye – men han er også standhaftig.
Det store spørsmålet er selvsagt: Hva betyr dette for Arbeiderpartiet, som i mange år har vært dypt splittet i dette spørsmålet?
Utnevnelsen av Tonje Brenna og Jan Christian Vestre som nestledere var et forsøk på å komme seg over denne splittelsen. Det har trolig vært bra for borgfreden i partiet, og for autoriteten til partileder og statsminister Jonas Gahr Støre.
Trond Giske vil det annerledes. Han vil tilbake, tilsynelatende for enhver pris. Han var lenge død, men han ville ikke ligge stille. Det lover trolig ikke bra for ledelsen i Oslo at Trond Giske nå gjør seg klar til å invadere hovedstaden og parlamentet med en hel trønderhær «vanlige folk» i ryggen, samtidig som partiet sliter med å skape entusiasme blant velgerne.
Vi vet ikke hva dette vil bety. Men en foreløpig konklusjon kan kanskje være: Stakkars Jonas Gahr Støre.
Les også: Det begynner å haste hvis det er økonomi som skal redde det rødgrønne showet (+)
Les også: «Lille Marius» ble først dømt av offentligheten (+)
Les også: Synnøve Trampe: Det norske kongehuset kan stå for fall (+)
