Man kan være enig eller uenig med Venstres rabagast Abid Raja når han de siste ukene har snakket høyt og lavt om utfordringer i møtet mellom muslimer og det norske samfunnet. Det er mulig Raja tar for hardt i når han skriver at øst er øst og vest er vest og aldri skal de to møtes – med mindre vi som storsamfunn griper inn overfor muslimske miljøer og tvinger dem til å møte oss og våre verdier.
Venstresiden ville ikke delta i samtalen. Vi fikk i stedet enda en runde med dydsmarkering.
Kanskje er hans påstand om at muslimer ikke tillater homofili for bombastisk, og hans beskrivelser av kvinnesynet i islam – kvinner skal dekke seg til og gifte seg med en muslim, kan ikke skille seg uten mannens tillatelse og abort er forbudt – ikke nyanserte nok.
Det er likevel merkelig å se reaksjonene fra den brede venstresiden på Rajas forsøk på å få i gang en samtale om hvordan konservative, muslimske verdier skal kombineres med å leve i vestlige samfunn. I stedet for å møte ham, eller imøtegå ham, blir Raja utsatt for skittkasting, anklager om å gå ytre høyres ærend og påstander om at han slår inn åpne dører – og at dette har vi full kontroll på.
Det siste stemmer dårlig med reaksjonene på den mye omtalte økningen av ungdomskriminaliteten som har preget mediene i høst. Den skal leve under en stein som ikke har fått med seg at mange peker på innvandring og manglende integrering som årsak til kriminaliteten.
Det burde derfor være positivt at Abid Raja inviterer til en bred og åpen debatt om integrering. Han understreker i en kronikk i Aftenposten at «da må vi snakke med alle, fra Fremskrittspartiet til Sosialistisk venstreparti – med alle grupper og samfunnslag».
Han belegger sine opplevelser med møter med muslimske ungdommer over hele Europa, med skoler i Norge der mer enn 70 prosent er innvandrere og der mange av elevene aldri har vært «inne i et norsk hjem». Raja beskriver hvordan 17 år gamle gutter muslimske gutter i Norge føler at de ikke har en plass i det norske samfunnet, at deres drømmer aldri vil kunne realiseres.
Les også: Gi prinsesse Märtha apanasje nå!, skriver Lars West Johnsen
Han underbygger det hele med sin personlige historie. Raja var, ifølge seg selv, en ung mann formet av konservative pakistanske verdier. Det formet hans syn på frihet, kvinner og homofile. I dag har han endret oppfatning. Den forandringen skjedde ikke, skriver han, fordi «det gikk seg til, bare vi ga det nok tid». Det skjedde fordi han møtte motstand fra jentene i klassen på videregående skole.
Altfor mange sverger til nettopp denne tanken om at alt vil gå seg til i møtet mellom islam og vesten bare vi gir det tid, mener Raja. Det er dette han vil advare mot: Ingenting vil gå seg til om vi ikke utfordrer et kvinne- og samfunnssyn i minoritetsmiljøer som vanskelig lar seg forene med storsamfunnets. Og det blir flere muslimer i Europa framover, ifølge framskrivingene.
Det Raja skriver og sier, er på ingen måte nye tanker. Det er mulig ikke alt er like klokt. Men fordi det er han – med sin bakgrunn, og med sin politiske ballast i liberale, innvandringsvennlige Venstre – som sier det, burde venstresiden kunne benytte anledningen til å kaste seg inn i debatten, fordomsfritt og åpent.
Og kanskje til å komme seg på offensiven i et spørsmål som altfor lenge har vært overlatt til høyresiden og dens ytterkanter.
Les også: Er helsevesenet «a great place to work»? (+)
Det er et faktum at mange mennesker opplever innvandringen, spesielt fra muslimske land, som et problem, i Norge som i Vesten. Man blir ikke rasist av å ta denne bekymringen på alvor. Heller ikke av å diskutere den stadig økende geografisk segregeringen i Oslo og den sosiale og kulturelle konsekvensen, slik Abid Raja gjorde på Politisk kvarter på NRK denne uka.
Men venstresiden vil ikke delta i samtalen. Vi fikk i stedet enda en runde med dydsmarkering og høy moral.
Abdullah Alsabeehg (Ap), tidligere varaordfører i Oslo og nestleder Aps bystyregruppe i Oslo, mener Raja gir en gavepakke til høyreekstremister. Raja bekrefter og normaliserer han «ytre høyre-forestillinger». Det er «ikke faktabasert», men direkte farlig, ifølge Alsabeehg.
Noen kritiserer Aftenposten for i det hele tatt å ha trykket Rajas kronikk. Utspillene er «mer polariserende og stemplende enn konstruktive». Raja har «tatt for mye Møllers tran». Og i sosiale medier er reaksjonene, som vanlig, enda mindre balanserte.
Slik kan man – i alle fall forsøke å – punktere en debatt. Og rote bort atter en mulighet til å møte mange folks bekymringer i øyehøyde. Det føles kanskje godt. Men det er ikke sikkert at det er klokt.
Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien
Sett denne? Pirater, forén eder (+)
