Av Kenneth Kandolf Haug/NTB
I juli var prisveksten 2,8 prosent.
Justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE, også kjent som kjerneinflasjon) var det i august en økning på 3,2 prosent de siste 12 månedene. Det er en nedgang på 0,1 prosentpoeng fra juli, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).
Lavere priser på barnehage bidro sterkt til å redusere prisveksten i august. Nye makspriser som trådte i kraft 1. august, gjorde at maksgrensa for foreldrebetaling ble redusert fra 3000 til 2000 kroner. Det gjør finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) glad.
– At prisveksten fortsetter å gå ned er bra. SSB løfter spesielt fram hvordan reduserte barnehagepriser har slått direkte inn i redusert prisvekst og reduserte kostnader for folk. Lønnsvekst og nedgang i inflasjonen legger grunnlaget for en bedre hverdagsøkonomi, sier Vedum til NTB.
– Meningen var å bidra til folks økonomi, og det har det gjort, konstaterer statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) overfor NTB.
Økonomer tror fortsatt ikke på rentekutt
– Wow, dette er virkelig bra! Det er langt lavere enn prognosene til Norges Bank, både for samlet inflasjon og kjerneinflasjon. Dette setter tonen før det nær forestående rentemøtet i sentralbanken og setter økt press på dem, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank1 SR-Bank til NTB.
Han tviler likevel på at det kommer et rentekutt før jul, på grunn av den svake kronekursen.
Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken sier til Dagens Næringsliv at kjerneinflasjonstallene var langt lavere enn Norges Bank spådde – men kun på papiret.
– Kjerneinflasjonen på 3,2 prosent er i tråd med konsensus, og på papiret er det et godt stykke under Norges Banks anslag på 3,6 prosent. Men så har du barnehageprisene, som slår rett inn i tallene. Ifølge SSB ville kjerneinflasjonen vært på 3,5 prosent uten dette.
Heller ikke han tror på rentekutt i år.
Prisveksten flater ut
Toppunktet for prisveksten de siste årene var i oktober 2022, da KPI økte med 7,5 prosent. Siden har prisveksten stort sett gått nedover med noen unntak, mens den i sommer har ligget ganske flatt.
– Sammenlignet med fallet vi så fra slutten av fjoråret til juni i år, ser vi nå en utflating i tolvmånedersraten i både KPI og KPI-JAE. Tar vi bort effekten av reduserte satser i barnehage og skolefritidsordning, er denne utflatingen enda tydeligere, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.
Prisen for importerte varer har falt noe mer enn for norske varer utenom energivarer.
Les også: Stort intervju med Øystein Sunde: – Halvdan og jeg så på hverandre, og sa: «du og?» (+)
Matvareprisene opp 4,5 prosent
Matvareprisene falt 1,3 prosent fra juli til august, og de siste 12 månedene har prisene på matvarer og alkoholfri drikke økt med 4,5 prosent. I juni 2023 var årsprisveksten på mat og drikke hele 13,5 prosent.
– Det er vanlig at matprisene faller fra juli til august, og det ser vi også i år. Likevel er tolvmånedersveksten for matvarer på 4,5 prosent, som er godt over den samlede prisveksten, sier seksjonssjef Espen Kristiansen.
Kjøttvarer var det eneste som steg i pris mot slutten av grillsesongen. Ellers var det bred prisnedgang på matvarer i august. Likevel er matvarer fremdeles den viktigste årsaken til at prisveksten holdes oppe her i landet.
Bransjedirektør for dagligvare Bendik Solum Whist i Virke er fornøyd.
– Prisveksten kom tidligere i våre naboland, som også opplevde et høyere toppnivå, men prisveksten begynte også å avta tidligere hos våre skandinaviske naboer. Det er gledelig å se at prisveksten nå begynner å avta også her hjemme, sier Whist.
Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året
Les også: Høyres nye program: Varsler store endringer i Nav (+)
Les også: Trygderettsadvokat: Disse AAP-fellene må du unngå (+)
