Mer vedfyring kan nemlig åpne for at mye strøm som i dag brukes til å varme opp boliger, i stedet kan brukes til andre formål, som «transport, næring og annen elektrifisering», går det fram av kartleggingen.
– Norge er et av få land i verden som bruker en stor andel strøm til oppvarming, påpeker Kristine Fiksen, partner i Thema Consulting, som har utført kartleggingen.
– Etterspørselen etter strøm er høyest på de aller kaldeste dagene. Vi holder av mye kapasitet i strømnettet til å håndtere disse dagene. Ved å erstatte elektrisk oppvarming med alternative oppvarmingskilder, kan vi frigjøre verdifull kapasitet i strømnettet, fortsetter Fiksen.
Også Statnett, som «bygger, eier og drifter det sentrale strømnettet», ser et visst potensial i mer vedfyring.
– Vedfyring eller andre enøk-tiltak knyttet til oppvarming, vil trolig ha størst effekt på Østlandet, der oppvarming av bygg utgjør en stor andel av kraftforbruket på kalde dager, sier Gunnar Løvås, konserndirektør for kraftsystem og marked i Statnett.
Over to millioner
Thema Consulting er et «spesialisert konsulentselskap som tilbyr ekspertanalyser og rådgivning for utvikling av kraftsektoren og omleggingen til et bærekraftig samfunn».
Kartleggingen selskapet har gjort, er utført på oppdrag fra Norsk Varme – «bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner».
Ifølge Norsk Varme er tre av fire boliger i Norge eneboliger eller tomannsboliger. Det innebærer behov for «punktvarme», altså individuell oppvarming av hver bolig.
De vanligste metodene for oppvarming da er panelovner og vedovner.
Selv om mange har valgt den første av disse løsningene, er det ikke akkurat mangel på vedovner heller. Det finnes over to millioner vedovner i Norge, opplyser Norsk Varme.
Likevel er det mulig å få mer ut av vedfyringen, ikke bare ved at flere kjøper vedovn, men også ved at folk bytter ut den gamle vedovnen med en ny.
Nye rentbrennende ovner har større effekt enn vedovner med gammel teknologi. De varmer altså bedre. Samtidig går det med mindre ved i nye rentbrennende ovner enn i gamle ildsteder, ifølge Norsk Varme.
Les også: Disse kan bli Trumps visepresident (+)
Stort potensial
– Thema Consultings analyse viser at vedfyring har potensial til å frigjøre 3.708 MW (megawatt) energi. Dette illustrerer hva vedfyring kan bety for energibruken i Norge, og det snakkes det for lite om, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme.
I 2023 lå det gjennomsnittlige kraftforbruket i Norge over året på 15.353 MW. På det høyeste var det 23.305 MW, på det laveste var det 9.608 MW, får Dagsavisen opplyst fra Statnett.
Strømnettet må være dimensjonert for å håndtere de høyeste forbrukstoppene uten at det blir overbelastet. En permanent reduksjon i effekttoppene – når forbruket er på sitt høyeste, vil gi plass til nytt forbruk eller kan også redusere behovet for utbygging av strømnettet. I tillegg kan det føre til lavere priser i de timene hvor strømforbruket er som høyest, forklarer Statnett.
Det er imidlertid en rekke forutsetninger for at vedfyring skal kunne frigjøre så mye energi som det Thema Consulting har kommet fram til:
- 618.000 flere husholdninger i Norge må begynne å benytte seg av vedovn til oppvarming i kuldeperiodene. Det er nå nær 2,6 millioner husholdninger totalt i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå.
- De 618.000 husholdningene må ta i bruk rentbrennende ovner, som altså har større effekt enn gamle vedovner.
- Husholdningene må dessuten ha mulighet til fyre med vedovn – altså at boligene deres har pipeløp. Om så mange boliger har det, er det ikke tatt høyde for i Thema Consultings beregninger.
- Overgangen fra strøm til ved må være varig og vedfyringen må skje i de timene og periodene hvor strømnettet er mest belastet.
– Nettselskapene må se at forbruksprofilen til norske husholdninger endrer seg over et par år, utdyper Kristine Fiksen i Thema Consulting, vedrørende den siste forutsetningen.
Les også: Mener Wolt gjemmer seg bak uføretrygdede (+)
Ser andre muligheter
For deler av næringslivet vil den mulige effekten av mer vedfyring være etterlengtet.
Strømnettet er nå «fullt» i store deler av landet. Det er ikke kapasitet til mer strømforbruk. Samtidig er det stor etterspørsel fra virksomheter som ønsker å knytte seg til strømnettet. Fordi de må vente på å få tilgang til eksisterende eller planlagt strømnett, blir både næringsutvikling og elektrifisering forsinket, går det fram av Thema Consultings gjennomgang av dagens situasjon.
– Det er riktig at det er mange som ønsker å knytte nytt forbruk til nettet, bekrefter konserndirektør Gunnar Løvås i Statnett.
– Det er en konsekvens av det grønne taktskiftet hvor Norge skal kutte klimagassutslipp gjennom elektrifisering av samfunnet, og mange planer om nytt forbruk basert på fornybar energi, forklarer han.
Hvordan mener så Statnett at denne utfordringen bør møtes?
– De viktigste tiltakene for å legge til rette for å nå klimamål og ny næringsvirksomhet, mener vi er utbyggingen av et mer robust strømnett med større kapasitet, og ny fornybar energiproduksjon, sier Løvås.
LeLes også: Synnøve Vereide Trampe: Kvinner kan velge og vrake. Menn kan velges – eller vrakes (+)
– Ikke mulig å erstatte
– Vi jobber også kontinuerlig med å utnytte det nettet vi har mest mulig effektivt, for eksempel gjennom tiltak i driften av nettet, veiledning av nye kunder og ved at nytt forbruk tilknyttes på vilkår, fortsetter Løvås.
– Samtidig vil energieffektivisering og andre tiltak i husholdninger og næringsliv som gir varig reduksjon i deres strømforbruk i de timene der forbruket er høyest, avlaste strømnettet, og det kan bidra til å frigjøre kapasitet til annet forbruk, påpeker han.
Som nevnt i begynnelsen av denne saken, ser Løvås dermed et visst potensial i mer vedfyring, og da primært på Østlandet, også omtalt som «prisområde NO1».
– Mange andre steder utgjør oppvarming en mindre del av forbruket, og her er det ikke mulig å erstatte oppgradering av strømnettet med for eksempel økt vedfyring, er hans vurdering.
– Planene for industriell forbruksvekst er fordelt utover hele landet, og de største planene er i andre prisområder (enn i NO1 – Østlandet), opplyser Løvås.
De øvrige prisområdene er Sørvest-Norge (NO2), Midt-Norge (NO3), Nord-Norge (NO4) og Vest-Norge (NO5).
Også Thema Consulting mener potensialet for mer vedfyring er størst på Østlandet. 343.000 av de potensielt 618.000 husholdningene som de mener kan ta i bruk ved til oppvarming når det er som kaldest, er lokalisert til Østlandet. Det tilsvarer om lag en fjerdedel av alle husholdningene på Østlandet, ifølge Thema Consulting.
Les også: Festivalsommeren: Stor oversikt
«6TWh energi»
Finnes det så ved nok til eventuelt enda mer bruk av ved til oppvarming. Ja, det gjør det, ifølge Regjeringen.no.
«Potensialet for økt bruk av tre til bioenergiproduksjon er stort. Hogsten er nemlig langt lavere enn tilveksten. I tillegg blir i dag hogstavfall, som topper og kvist, stort sett liggende igjen ubrukt i skogen», står det å lese der.
«Beregninger viser at kvist og topper fra dagens hogst alene kan bidra med 6 TWh energi. Totalt har norske drivverdige skoger et potensial for å bidra med 29TWh energi», heter det videre.
Strømforbruket til husholdningene i Norge var totalt på 38,1 TWh i 2023, ifølge Statistisk sentralbyrå.
1 TWh tilsvarer 1 milliard kilowattimer.
Det framgår også av regjeringen.no at «økt produksjon og bruk av bioenergi er høyt prioritert i Norge», og at «bioenergi blir utvunnet fra ulike typer biomasse – skogråstoff er en av dem».
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
«Sterkt redusert»
Så kan man jo også spørre seg om hvilke konsekvenser det vil få for miljøet hvis langt flere vedovner tas i bruk i Norge.
– Ny forskning fra Sintef viser også at det er betydelig mindre utslipp knyttet til dagens nye rentbrennende ovner, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme.
Kommunikasjonssjef Anne Steenstrup-Duch ved Sintef Energi opplyser at de har forsker mye på vedfyring over mange år. Hun henviser blant annet til prosjektet SusWoodStoves. Her framgår det at «utslippene fra vedfyring er sterkt redusert de siste tiårene, takket være kontinuerlig forskning og teknologiutvikling på området».
Både når det gjelder «de minste og farligste partiklene» (PM2,5), karbonmonoksid, metan, «andre relativ lette gasser (NMVOC) og «de tyngste gasskomponentene» har det vært en kraftig reduksjon ved bruk av nye moderne ovner i stedet for eldre ovner.
Det som regnes som gamle vedovner er ovner produsert før 1998, og også åpne peiser.
Dette betyr likevel ikke at det er slutt på utslippene ved bruk av ved til oppvarming.
Av Norsk Varmes nettsider framgår følgende:
- «Det slippes ut 50.000 tonn svevestøv årlig i Norge (mot 70.000 for 30 år siden). Vedovner med gammel teknologi (bygget før 1998) står for 30 prosent av alt svevestøv i Norge.»
- «Hadde de flere hundre tusen gamle vedovnene vært byttet ut med nye, rentbrennende ovner, ville utslippet falt med cirka 10.400 tonn – eller 20 prosent av det totale svevestøvet i Norge.»
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
