– Vi ser at hver gang Arbeiderpartiet får kontroll over skolepolitikken – ja, da stagnerer utviklingen, sa Solberg i sin tale til Høyres sentralstyremøte mandag morgen.
Partilederen brukte hele talen til å snakke om skolepolitikk. Hun mener regjeringen er i ferd med å ta norsk skolepolitikk i feil retning og trakk fram det hun kalte «fem piler som peker i feil retning».
For dårlige resultater, høyt fravær, gutter som sakker akterut, manglende trygghet og rektorer og lærere som slutter i jobben, er faresignalene Solberg ser i skolen.
«Bit for bit»
I kritikken mot dagens regjering viser Solberg blant annet til følgende:
- Regjeringen har fjernet kravet om faglig fordypning i basisfagene
- De har fjernet lærerspesialistordningen
- De har droppet firer-kravet for å bli lærer
- De har satt fraværsgrensen på spill
– Jeg blir bekymret når jeg ser at Arbeiderpartiet bygger ned skolen bit for bit – når summen er at læringstrykket svekkes, sier Solberg.
Peker på foreldrene
Høyre-lederen kritiserte videre Arbeiderpartiet for ikke komme med noen nye løsninger.
Hun viser til flere undersøkelser de siste årene som viser at resultatene i norsk skole er svekket. Svekket evne til lesing og skriving, nedgang i matematikk og naturfag. Økt skjermbruk som fører til mindre søvn. Økt innvandring og dermed økt behov for særskilt norskopplæring.
– Jeg er også bekymret for en holdningsendring, der noen ser ut til å tro at skolen har et stadig større ansvar for elevenes læring og utvikling, sa Solberg og trakk fram at foreldre leser mindre for barna sine.
Åpner for å dele litt skyld
Solberg pekte i talen blant annet på den siste PISA-undersøkelsen som viser at ferdighetene til norske 15-åringer har falt kraftig i matte, naturfag og lesing siden 2018.
Undersøkelsen ble gjennomført i 2022, noen måneder etter at dagens regjering tok over. Før det var Solberg statsminister i åtte år.
– Viser ikke PISA-undersøkelsen egentlig utviklingen på deres vakt?
– Vi har jo også undersøkelser som viser at vi har gjort det bedre. Frem til 2019 var det veldig mye av disse tallene som gikk riktig retning. Så har pandemien gjort noe. Og så er spørsmålet, hvordan bruker vi de resultatene, sier Solberg til NTB.
– Men vil du ta selvkritikk på noe av det som skjedde med skolen under deres tid i regjering?
– Det kan godt tenkes. Det er ingen tvil om at det som skjedde under pandemien for eksempel, har gjort at en generasjon har fått noen hull. Jeg tror vi skal ta litt skylddeling på det, sier Solberg.
Les også: Vil ta Nav-grep: – Grovt urettferdig (+)
Stort sett enig om mobiltiltak
Solberg sier at det viktigste ikke er å fordele skyld, men å se på hvilke tiltak som trengs.
Hun trekker blant annet fram behovet for flere timer i naturfag, som altså er ett av områdene hvor norske elever scorer dårligere.
Høyre-lederen vil også gi regjeringen litt skryt for arbeidet med mobilbruk i skolen.
– Det er fint at de har hatt det fokuset, sier hun.
Fem løfter
Solberg kommer nå med fem løfter til skolestarterne. Hun vil:
- Sette eleven i sentrum og gi tilpasset undervisning.
- Utdanne og holde på de beste lærerne.
- Løfte yrkesfagene.
- Skolen må gi elevene et bedre grunnlag i de fagene samfunnet trenger
- Sikre ro, orden og en skole der alle kan føle seg trygge.
Les også: Økt fravær i grunnskolen etter pandemien
Vil ha tilbake fraværsgrensen
For å oppfylle disse løftene, trekker Solberg fram at
- Kommunene må kartlegge 1. og 2.-klassingens lese- og regneferdigheter.
- Gjøre det enklere å starte på skolen senere.
- Ha karakterkrav for å komme inn på lærerutdanningen.
- Introdusere yrkesfagene for elevene allerede på ungdomsskolen gjennom et obligatorisk yrkesfaglig valgfag.
- Innføre en ekstra time naturfag i uken på ungdomstrinnene.
- Ha fraværsgrense i videregående skole.
- Plikt for skolene til å følge opp elever fra første fraværsdag i grunnskolen.
Les også: Skolefravær til besvær
Les også: Talentfulle gutter trenger ikke enklere skole – tvert imot
Les også: Rødt om mer skole i barnehagen: – Nessa Nordtun svikter barnehagebarna
