– Dette er en ekstrem form for mobbing

Denne uka kunne Dagsavisen fortelle om hvordan elever på en rekke skoler i hovedstaden plasserer hverandre inn i hierarkiske grupper rangert fra A til C. Elever akseptert inn i «A-gjengen» er ansett som de mest populære eller vellykkede. Det finnes også en gruppe for «nøytrale» elever, som ikke er verdig en plass i noen av de definerte gruppene.

Popularitet hos jevnaldrende, gode karakterer og rike foreldre er noen av kriteriene som gir status. Å få innpass i en spesifikk gruppe krever at man gjør seg fortjent til det. I flere grupper er det en form for «opptaksprøve». Et eksempel på en slik prøve kan være å naske noe på kiosken.

Alt dette kommer fram i en fersk rapport fra Mobbeombudet og Elev- og lærlingombudet (se faktaboks nederst i saken).

Martine Svendsen, leder av Elevorganisasjonen i Oslo, forteller at hun ikke kjenner til slike ABC-grupperinger, men er ikke overrasket over at dette er et fenomen på enkelte skoler.

– Det har alltid vært sosiale grupperinger blant elever, men dette er veldig ekstremt. Det høres helt forferdelig ut, men er ikke overraskende. Vi hører stadig vekk at mobbetallene øker og dette er en veldig ekstrem form for mobbing. Å plassere elever i grupperinger er noe av den verste utestengingen som finnes, sier hun til Dagsavisen.

Bidrar til å skape utenforskap

Den systematiske rangeringen av elever starter i enkelte områder helt ned på barneskolenivå, blant 13-åringer på 7. trinn, ifølge rapporten. Det bekymrer Svendsen.

Det har allerede vært et kjent fenomen at elever på videregående danner sosiale grupper i forbindelse med russetiden. Slike grupperinger skaper ikke bare samhold for dem som blir inkludert, men også utestengelse for alle andre, poengterer Svendsen, som selv er elev på Elvebakken, en skole som flere ganger har blitt kåret til Oslos mest populære videregående skole og hvor prinsesse Ingrid Alexandra var blant avgangselevene i fjor.

– På ungdomsskolen og videregående skole har det vært slik i mange år at folk opplever utestenging. At det er en økning og at dette allerede oppleves av elever på barneskolen, er svært bekymringsfullt, sier hun.

Dersom man har det fint på skolen, tror jeg ikke elever vil føle trangen til å gruppere seg så mye.

—  Martine Svendsen, leder av Elevorganisasjonen i Oslo

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

Tror det blir mindre ekskludering med bedre trivsel

Elevlederen tror koronapandemien kan ha bidratt til å skape tydeligere sosiale skiller blant skoleelever.

– Pandemien ødela litt av det sosiale livet til mange ungdommer. I tillegg har det ikke blitt satset mer på forebygging av mobbing etter pandemien. Det kan ha vært en grunn til at disse grupperingene startet, sier Svendsen.

Hun mener følelsen av samhold er svært viktig for at elever skal trives på en skole.

– Man klarer ikke å samarbeide like godt og eller ha det så gøy på skolen hvis man bare har én vennegjeng å forholde seg til. Det er viktig med et felles samhold med alle elever, sier hun.

– Det er også viktig å passe på at skolen blir en arena for trivsel, ikke bare læring. Dersom man har det fint på skolen, tror jeg ikke elever vil føle trangen til å gruppere seg så mye, mener Svendsen.

Les også: – Hvorfor skal ansvaret legges på redde, nedbrutte jenter? (+)

Etterlyser en sterkere skolehelsetjeneste

Lederen for Elevorganisasjonen i Oslo mener noe av det viktigste som kan gjøres for å unngå utenforskap på denne måten, er å ruste opp skolehelsetjenesten.

– Faktum er at skolehelsetjenesten er altfor dårlig i dag. Elevene trenger et sted å gå til når de har det vondt. For mange vil det være skolehelsetjenesten. Da er det ikke godt nok at det noen steder bare er sykepleiere der to dager i uka. Det må ansettes flere skolesykepleiere og de må være mer til stede i løpet av skoledagen, sier hun.

Svendsen mener politikere har et viktig ansvar for å forebygge såkalte ABC-grupperinger.

– Vi opplever at det kommer mange håndteringstiltak fra politikere som skal gi rask effekt, for eksempel i saken om vold og trusler i osloskolen. Det er fint at de tar tak i ting, men vi savner at de satser mer på forebyggende tiltak. Altså tiltak som ikke fikser situasjonen her og nå, men som på sikt vil forbedre situasjonen. Det vil være viktig i saker som denne, sier VGS-eleven.

Les også: Dramatisk trusselsituasjon på Oslo-skole: Elev skal ha blitt truet med skytevåpen

---

Dette er rapporten

Årsrapporten for 2023 fra Mobbeombudet og Elev- og lærlingombudet i Oslo, baserer seg på:

• 167 henvendelser til mobbeombudet.
• 302 henvendelser til elev- og lærlingombudet.
• Samtaler med elevråd i grunnskole og videregående skole.
• Ombudenes erfaringer og observasjoner fra enkeltsaker, møtevirksomhet og forebyggende systemarbeid i skoler og barnehage, samt hos skoleeier.
• Ombudenes kontakt med støttesystemene til skolene og eksterne instanser.

---

Les også: Rekordmye vold i Osloskolen: Nå varsler byrådet nye grep

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen