Partikollegaene Åsmund Aukrust og Usman Mushtaq i Arbeiderpartiet har gått sammen for å be regjeringen om å danne egne diaspora-råd. De mener at flerkulturelle nordmenn kan bidra til å styrke internasjonalt samarbeid.
En diaspora er folkegrupper som bor langt unna sine opprinnelige hjemland, men som holder sammen og pleier sin opprinnelige kultur.
– Diaspora-råd er en veldig dårlig idé av flere grunner. Det ene er at når man bor i Norge burde man prøve å integrere seg mest mulig i samfunnet. Jeg er skeptisk til at det offentlige skal bruke skattebetalernes penger på å lage et diaspora-råd på den måten. Tvert imot vil det kunne være hemmende for integreringen, sier Frps Erlend Wiborg, som er stortingsrepresentant og medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen.
Han ser på et diaspora-råd som et negativt tiltak, som bare vedlikeholder det man har med seg fra opprinnelseslandet og mener det er Norge som er ditt hjemland om du bor her og har fått permanent oppholdstillatelse.
– Det at folk ønsker å ta vare på tradisjoner og kulturer når de bosetter seg i Norge er helt uproblematisk. Det må folk få gjøre akkurat som de vil med. Men jeg frykter at om vi institusjonaliserer det vil det videreføre tanken om at de er en annen type borgere. Det mener jeg kan være integreringshemmende, mener han.
Les også: Ønsker diaspora-råd: – Vi er et lite land som er avhengig av å handle med verden (+)
– Lite land som er avhengig av å handle med verden
Usman Mushtaq (Ap) er tidligere byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo kommune, og sitter nå i programkomiteen i Arbeiderpartiet. Han har tidligere uttalt til Dagsavisen at diaspora-råd kan være en stor ressurs for Norge.
– Vi er et lite land som er avhengig av å handle med verden. Vi er allerede å regne med som en stormakt når det kommer til internasjonalt arbeid, spesielt fredsarbeid. Det å ha folk i dette landet som har flerkulturell kompetanse, og som har et kontaktnettverk som går utover de formelle kontaktnettverkene vi har – det er en kjempestor ressurs som vi må utnytte.
Mushtaq ble selv «headhuntet» av pakistanske myndigheter, da helseministeren i landet ville fornye Pakistans helsesystem. Mushtaq, som er utdannet lege og økonom, takket ja til jobben som helseministerens rådgiver. Da han jobbet i Pakistan ble han kontaktet av flere norske bedrifter som ønsket fotfeste i landet, og spurte om råd eller ønsket å komme i kontakt med nettverket hans i Pakistan.
– Hva tenker du om at Mushtaq, som de fleste vil si er en godt integrert nordmann, har bidratt med hjelp til næringslivet i Norge? Er ikke det bare positivt?
– Jo, absolutt. Kulturforståelse og den kompetansen man besitter er viktig, men det betyr ikke av den grunn at det offentlige må innføre og opprette egne diaspora-råd. Mennesker kan fint lage egne organisasjoner, og det har vi mange av allerede. I det sekundet det offentlige lager et diaspora-råd tror jeg det fort kan føre til et sosialt press om å være en del av det, som kan medføre at man ikke kommer seg helt inn i det norske samfunnet, sier Wiborg.
Les også: Studie: Jo mer troende muslim, desto bedre helse (+)
Må betale skatt til hjemlandet
Aps Åsmund Aukrust, som er nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, fortalte til Dagsavisen at det er mange med flerkulturell bakgrunn som følger med på det som skjer i hjemlandet sitt, og som har et godt nettverk regjeringen og næringslivet kan få bruk for.
– Nær sagt alle språk i verden snakkes jo perfekt i denne byen, og det er vi for dårlig til å utnytte. Ved å ha et diaspora-råd kan regjeringen få råd fra folkegrupper som har unik kompetanse og kontaktnettverk regjeringen og resten av befolkningen ellers ikke ville hatt.
– En av de mest fremvoksende økonomiene i verden er jo Afrika, og norsk næringsliv er altfor lite til stede. Det tror jeg handler om uvitenhet om kultur. Et slikt råd kunne gitt veldig mange gode råd om akkurat det, mener Aukrust.
Wiborg reagerer på Aukrusts utspill om å tilrettelegge bedre for at de med flerkulturell bakgrunn kan sende penger til hjemlandet.
– Med et spleiselag kunne staten gått inn med ressurser istedenfor mange små bistand-prosjekter. Da kunne man ha laget noe større sammen. Både staten og et slik diaspora-råd kunne ha gitt råd om hvilke kanaler man kan bruke for å sende for eksempel bistand, sa Aukrust.
Wiborg mener at det er ikke regjeringens jobb å tilrettelegge for å sende penger til hjemlandet.
Han peker på eritreere i Norge som må betale skatt til eritreiske myndigheter.
I en rapport som ble utarbeidet for kunnskapsdepartementet i 2020, kom det fram at eritreiske innvandrere i Norge opplever å bli utsatt for utstrakt press for å få dem til å betale en inntektsskatt til den eritreiske staten som beregnes til to prosent av arbeidsinntekten i Norge. Norsk-eritreere utsettes også for press for å ikke bryte tilknytningen til den regimevennlige koptiske kirken i Eritrea.
– Dette viser jo hvor galt dette kan gå, derfor skal ikke myndighetene legge til rette for det. Det er ikke en oppgave for skattebetalerne. Skattebetalerne skal betale for å integrere folk i samfunnet, ved å lære seg norsk og forstå norske normer, mener Wiborg.
– Men kan ikke det å jobbe for norsk næringsliv eller politikk i utlandet være en fin måte å gi tilbake til det norske samfunnet på?
– Nei, jeg tror at dette vil kunne hemme integreringen ved at flere føler på et press. Man blir aldri norsk, man blir alltid en del av en diaspora, sier han
Les også: Kjære Anniken Huitfeldt: Glem ikke den afrikanske diaspora!
