Dårlig lønn. Konstant underbemannet. Altfor få faglærte. Omgangssyke. Forkjølelse. Grining. Krevende foreldre. Hvorfor vil noen bli barnehagelærere? Jo, fordi det er en av Norges viktigste jobber. Og snart må vi behandle yrket deretter.
Kusinen min er nyutdannet og jobber i barnehage. Hver dag legger hun sjelen sin i at barna skal ha en best mulig dag. At de skal lære og utvikle seg i samspill med andre. Hun er pedagogisk leder, ikke «barnehagetante». Hun hjelper foreldre med å lære barn hvordan de skal bli gode samfunnsborgere. Hun driver ikke med barneoppbevaring mens foreldrene er på jobb. Min kusine gjør som mange andre en av Norges aller viktigste jobber. Hun er med på å legge grunnlaget for vår neste generasjon. Kusinen min gjør det mulig for leger å redde liv, for advokater å vinne fram i retten og for politi å bekjempe kriminalitet. Uten henne går ikke samfunnet rundt.
Derfor er det så utrolig synd at barnehagelærere frykter at unge skal skygge unna å jobbe i barnehage. Barnehagelærer-studenter er redde for at den dårlige omtalen av yrket deres vil skade rekrutteringen framover, ifølge NRK.
Fristen for å søke høyere utdanning er 15. april. Om vi anser fjorårets søkertall som en god pekepinn, ser det ut til at de fremtidige barnehagelærerne kan få rett. I 2022 ville 3.042 søkere til høyere utdanning aller helst komme inn på barnehagelærerstudiet. Det er en nedgang på 26 prosent sammenlignet med året før. I så fall vil en allerede underbemannet yrkesgruppe skrike enda høyere etter kompetanse.
Jeg skulle ønske at alle barnehagelærere var inderlig stolte av jobben de gjør
Bemanningsnormen handler om at det skal være nok hender til å ta vare på barna i barnehagen. Pedagognormen dreier seg om at det skal være nok ansatte med tilstrekkelig utdanning. Pedagogiske ledere må være utdannet som barnehagelærere eller tilsvarende. Ved utgangen av fjoråret oppfylte 99 prosent av alle barnehager bemanningsnormen, men kun sju av ti oppfylte pedagognormen. Vi har nesten nok hender i barnehagen, men for få med utdanning. Det er litt alarmerende.
[ Jeg har hatt seks au pairer. Jeg husker ingen av dem ]
Hvorfor vil ikke flere bli barnehagelærere? En forklaring er at hverdagen som barnehagelærer svartmales i media. At det er for mye negativt fokus. At pedagoger fortsatt omtales som barnehagetanter i dagligtalen. Men dette er trolig bare en del av forklaringen. Den andre forklaringen er enda enklere: Lønn. Status og lønn henger sammen. For at man skal gidde å ta en utdannelse, bør det lønne seg. Spør du unge i dag om hva de vil bli, vil nok overraskende mange ha et forhold til hvor mye de kommer til å tjene. Barnehageansatte tjener ikke fett. Det ropte de også høyt om under fjorårets streik.
Heldigvis vant de fram på flere viktige punkter. Både assistenter og barnehagelærere økte lønna i fjor, men i grunnen ganske marginalt. Årets lønnsoppgjør er rett rundt hjørnet, og det ligger trolig an til nye knallharde forhandlinger. Én ting er sikkert, barnehagelærere bør få sin lønn – ikke bare i himmelen.
Sønnen min skal begynne i barnehage i august. Vi var heldige og fikk plass i den barnehagen vi ønsket oss aller mest. Før vi søkte plass var vi på omvisning i flere barnehager. Utgangspunktet da vi prioriterte var enkel: Sønnen min skal tilbringe over halve dagen der. Han skal være der like lenge som jeg er på jobb. Da vil vi ikke at han bare skal oppbevares, at de ansatte bare skal sørge for at han spiser, sover og ikke skader seg. Vi vil at han skal utvikle seg gjennom lek, trives og at det skal være givende for ham.
Dokumentarfilmen «Store små mennesker», vist på NRK, som følger hverdagen til toåringene Balder og Haakon viser hvor viktig det er. Vi ønsket oss til en barnehage hvor de ansatte har tid og overskudd. Det var vi ikke alene om. På omvisningene til de mest populære barnehagene i området vi bor sto foreldrene i kø. Alle håpet at nettopp sin lille pode skulle få plass hos barnehagene med ansatte som min kusine. Nå ropes det varsku om at det kan bli enda større mangel på sånne som henne.
Jeg skulle ønske at alle barnehagelærere var inderlig stolte av jobben de gjør, og at det ble vanskelig å komme inn på studiet. At det var enkelt for barnehageansatte å få boliglån og økonomisk sikkerhet.
Givende arbeidsdager. Mange nok hender. Vikarer ved sykdom. Fornuftig antall pedagogiske ledere. Tid til å planlegge. Barn som får utfolde seg i lek og aktiviteter. Takknemlige foreldre. Relativt god lønn. Oppskriften på å sikre god nok rekruttering til et samfunnskritisk yrke er ikke vanskeligere enn som så.
[ Barnehagelærer Camilla fikk sjokk da hun skulle få årets feriepenger fra Oslo kommune ]