Styringsrenten ble torsdag som ventet hevet opp 0,25 prosentpoeng til 4,25 prosent. Dette er den 13. rentehevingen siden det historiske nullnivået i 2021.
– Folk går fra den ene krisen til den andre. Aller mest går dette utover de som har minst, sier Merethe Solberg til FriFagbevegelse.
Deltid og dårlig råd
Lederen for Fellesforbundets avdeling 10 organiserer medlemmer som tjener lite og svært sjelden har oppsparte midler. Nå er hun bekymret etter nok en renteheving fra Norges Bank.
Merethe Solberg snakker på vegne av snaut 3.800 ansatte i hotell-, restaurant-, kantine- og utelivsbransjen. De jobber i hovedsak deltid.
Yrkene i hotell- og restaurantbransjen befinner seg på bunnen av lønnsstatistikken. Snittlønna var i fjor 412.000 kroner regnet om til heltid, ifølge Teknisk beregningsutvalg (TBU).
– Det er skummelt å tenke på hvor mange som egentlig er berørt av denne krisa. Det er ingen som roper høyt om at de står i matkø eller går i minus hver måned, sier Solberg.
Medlemmer hun organiserer befinner seg i en tøff økonomisk situasjon. Mange har også blitt tvunget til å si opp fagforeningsmedlemskapet fordi de ikke har råd.
[ – En tøff beskjed til norske boliglånskunder ]
Fra krise til krise
Flere økonomer og analytikere har trodd at 4,25 prosent vil bli rentetoppen, men Norges Bank varsler en mulig ny renteheving. Den kommer trolig i desember, ifølge sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
– De vi organiserer har dårlig råd fra før. Å oppleve så mange rentehevinger og økte matvarepriser oppå to år med pandemi, permitteringer og oppsigelser, skaper stor usikkerhet, poengterer hun.
Det er de svakeste som må bære byrden av at renta øker, mener også sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO.
– Norges Bank legger en altfor stor byrde på familiene. I en situasjon der inflasjonen ikke kommer fra høy lønnsvekst, men fra internasjonale forhold. Det blir både feil og unødvendig å ty til så sterke rentehevinger som nå, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO til FriFagbevegelse.
Økt ledighet
Begrunnelsen for å heve renta er å stagge økende priser og lønninger.
LOs sjeføkonom tror torsdagens rentehopp vil gjøre hverdagen enda vanskeligere for bedrifter og folk med høye kostnader og stor gjeld. Også ledigheten kommer til å øke videre, tror han.
– Norges Bank bidrar til å kvele sysselsettingsveksten i Norge på grunn av importert inflasjon. Det er unødvendig, da inflasjonen vil komme ned av seg selv, sier han.
[ Fattigdomskrisen: 100 måtte gå tomhendt hjem ]
Dyrere importvarer
Kronekursen, som ikke har falt siden i sommer, er svakere enn det Norges Bank og alle har trodd, ifølge Roger Bjørnstad. Varene blir dyrere når krona er svak fordi det meste vi kjøper er importert.
Biler, sko, klær, TV, vaskemaskiner, mobiltelefoner og kaffe er noen av varene som blir dyrere fordi butikkene må betale mer for utenlandske varer.
– En svak kronekurs har på mange måter reddet arbeidsmarkedet fra renteøkningene hittil siden det betyr høyere inntekter for norske eksportbedrifter, men det vil ikke vedvare, hevder Bjørnstad.
Lider økonomisk
For Merethes medlemmer er det slitsomt å måtte snu og vende på hver krone. Det er den harde realiteten for mange av medlemmene som hun organiserer i hotell- og restaurantbransjen.
– Det er medlemmer som har brukt alt av sparepenger for å komme seg gjennom pandemien. De som ble permittert under koronaen, vil lide økonomisk i flere år. Det må vi ikke glemme, sier Solberg.
Utsiktene blir ikke bedre nå. Boliglånet er det som først og fremst blir enda dyrere for de som har det. Landets banker følger som vanlig etter sentralbanken hver gang styringsrenta justeres.
En styringsrente på 4,25 prosent tilsier at boliglånsrente som oftest ligger på rundt 6 prosent. Flere banker har allerede bikket 7 prosent rente på sine boliglån, ifølge Dagens Næringsliv.
– Hverdagen er brutal for de som har ekstremt dårlig råd. Når prisene stiger til værs og renta stadig vekk blir satt opp, kommer også følelsen av utilstrekkelighet og skam, sier Merethe Solberg.
[ Petter Nyquist: – De må rope jævla høyt for å bli hørt ]
Støtter ikke rentehoppene
Det er flere årsaker til at LO ikke stiller seg bak pengepolitikken til Norges Bank.
Roger Bjørnstad mener «det aggressive møtet med den importere inflasjonen» er feil fordi lønnsdannelsen i Norge håndterer en slik type inflasjon.
Han vil at det skal tas mer hensyn til den økonomiske situasjonen i Norge.
Bjørnstad mener at LO og NHO gjennom frontfagsmodellen har ansvaret for å avtale et lønnsnivå som ivaretar konkurranseevnen overfor utlandet.
På den måten vil inflasjonen gå ned av seg selv og ikke bite seg fast, ifølge LOs sjeføkonom.
– Historien har vist at partene i arbeidslivet tar ansvar gjennom lønnsdannelsen. Vi demper lønns- og prisspiraler. Det er derfor vi kan ha høy sysselsetting og lav ledighet i Norge, sier han.
[ Knut er fattig i en av Norges rikeste kommuner: – Jeg lever ikke ]
