– En tøff beskjed til norske boliglånskunder

Styringsrenta settes opp fra 4,0 til 4,25 prosent, kunngjorde Norges Bank torsdag. I tillegg varsles det ny renteheving i desember.

Ifølge forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1 var ikke dagens økning noen overraskelse. Men prognosen for styringsrenta er også oppjustert.

– De holder døren åpen for ytterligere renteøkning også etter desember, så det betyr at rentetoppen er ikke nådd. Folk må bare stålsette seg for en tøff høst og vinter. Dette var en tøff beskjed til norske boliglånskunder, sier Gundersen til Dagsavisen.

– Man kunne håpet at rentetoppen ble nådd i dag, men det ble den altså ikke.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets er også overrasket over dagens beskjed fra Norges Bank.

– Vi er overrasket over at Norges Bank så tydelig signaliserer at toppen ikke er nådd. Vi hadde forventet at de kanskje ville indikere at det var mulig, men her sier de at det mest sannsynlig vil komme en heving til i desember, sier hun til Dagsavisen.

Konsensusen blant økonomer i forkant av rentemøtet var at dette antakelig skulle bli det siste rentehoppet.

– Ingen var sikre, men mange forventet det. Man trodde ikke at Norges Bank ville være så tydelig som i dag, sier hun.

– Dyrere fremover

Norges Bank skriver også i pressemeldingen at folk må belage seg på en styringsrente på 4,5 prosent gjennom 2024.

– Det kan hende at det første rentekuttet ikke kommer før i 2025. Men dette er langt fram, og mye kan skje gjennom høsten og vinteren. Så får vi se om det er behov for å holde renta oppe, sier Gundersen.

– Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sier at det trolig er behov, men ingenting er definitivt. Ingen økonomiske spådommer er det, legger han til.

[ – Du må ikke spise japansk indrefilet til 1000 kroner kiloen ]

– Hva vil dette ha å si for boliglånsrenta ut til folk?

– For mange vil den nå 6 prosent i løpet av høsten og vinteren. Det er et prosentpoeng høyere enn i sommer, sier Gundersen.

– Tommelfingerregelen er at når renta går opp med et prosentpoeng, så øker renteutgiftene med 10.000 kroner i året per million du har i lån. Så har folk forskjellige typer lån, og noen får renter skjøvet fram i tid.

Når bankene varsler renteøkning som følge av høyere styringsrente, tar det åtte uker før endringen trår i kraft for kundene. I juni gjorde Norges Bank en dobbel renteøkning, og denne har nå fått effekt for boliglånskundene.

Renta som kom i august vil få effekt for kundene i oktober, og dagens økning i slutten av november.

– Boliglånet blir merkbart dyrere fremover, så det er bare å stålsette seg, sier Gundersen.

Vil ikke gi et isbad

Grunnen til at mange økonomer trodde at Norges Bank ville være mer forsiktig, er at man nå ser tegn til at den høye renta har virket, forklarer Haugland.

– De ser ut til å være bekymret for at de ikke har gjort tilstrekkelig for å dempe risikoen for at prisveksten biter seg fast, sier hun.

Norges Bank har oppjustert inflasjonsanslaget med nesten et prosentpoeng, og neste års lønnsvekst med en halv i dagens melding. Sysselsetting og forbruk har holdt seg oppe mer enn forventet, forklarer hun.

– Temperaturen er høyere enn de trodde ved forrige korsvei. Det tilsier at man kan komme enda et knepp opp på renta for å dempe kostnadsveksten, sier Haugland.

[ Solberg til E24: Dette avgjør om hun blir sittende ]

Mens høy rente virker slik at den demper kjøpekraft, vil høy sysselsetting og lønnsvekst virke i motsatt retning.

– Det at økonomien går godt, indikerer at renta ikke har virket avkjølende nok. Norge Bank ønsker ikke å gi økonomien et isbad, men de er ute etter en mer lunken temperatur.

Kan komme ut av kontroll

Haugland forklarer at prisvekst-spiralen Norges Bank er bekymret for, startet med det internasjonale prissjokket under pandemien. Bedriftene fikk da økte kostnader. I utgangspunktet vil bedriftene velte dette over på kundene, men det kommer an på kundenes kjøpekraft om de får det til.

Så lenge kundene er kjøpevillige, kan bedriftene opprettholde marginene sine. Og når prisveksten blir høy, blir det i neste omgang høyere lønnskrav, som igjen gir økte kostnader for bedriftene. Så lenge forbrukerne kan være med på prisstigningen, fortsetter spiralen.

– Det er denne effekten Norges Bank frykter skal komme ut av kontroll, sier Haugland.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen