Politikk

Blir det plass til klimakrisen i årets valg?

Under sist kommunevalg var klimakrisen en av de dominerende kampsakene. I år er valgforsker Jo Saglie usikker på om krisen løftes opp på dagsorden.

HVEM: Jo Saglie (57)

HVA: Forsker ved Institutt for samfunnsforskning, og leder av lokalvalgundersøkelsen.

HVORFOR: I år skal nytt kommunestyre velges over hele landet.

Regjeringspartiene har mistet mange velgere i krisetiden siden de kom til makten. Hvordan kan partiene vinne tilbake tilliten lokalt?

– Oppslutning ved lokalvalg er dels avhengig av den rikspolitiske utviklingen, og dels av helt lokale saker og kandidater. En ting er hva de kan gjøre for å snu den rikspolitiske trenden, en annen sak er hva de kan de kan gjøre for å skape oppmerksomhet om lokale saker og lokale kandidater i kommunene. Det finnes mange eksempler på at partier gjør det godt i enkelte kommuner uavhengig av den rikspolitiske trenden. Det kan være populære ordførere og kandidater, eller saker som er aktuelle i kommunepolitikken. Jo mindre kommunene er, jo viktigere blir lokale saker og lokale kandidater. Men politikken i de største byene ligner mer på rikspolitikken.

Arbeiderpartiet styrer nå de 10 største byene og tettstedene i Norge. Hvor spennende blir kampen om makta i disse byene i år?

– Siden de sitter med makta så mange steder så kan de være utsatt for lokal regjeringsslitasje, som gjør at de får skylda for alt som er problematisk lokalt. Kampen om makta har også mye å gjøre med samarbeidskonstellasjoner. Ap er avhengig av samarbeid med andre partier. Og det varierer fra by til by hvor solid grunnlag for lokalt makt de har. i Bergen har det for eksempel vært store vanskeligheter med å skaffe et solid politisk grunnlag.

Forsker og statsviter ved institutt for samfunnsforskning Jo Saglie.

Tror du striden i Bergen vil utspille seg i valgkampen også?

– Det ser ikke ut som at de blir enige om bybanen med det første. Samtidig er det sikkert at det vil bli en litt annen sammensetning av bystyret, fordi Bompengepartiet har mistet både politikere og velgere.

Ja, under sist kommunevalg fikk bompenger voldsomt mye oppmerksomhet, og partiet fikk reell oppslutning. Hvor er det blitt av partiet og velgerne i dag?

– I Oslo har en av dem gått til Frp, og en annen er blitt uavhengig. Partiet hadde først og fremst bompenger som kampsak, og var uenige om mye annet. Det gjør det vanskelig å holde sammen. Så skiftet de navn til Folkets parti, som nok var et forsøk på å få en bredere appell. Men når de tok bort det som var kampsaken deres som skilte dem fra andre partier, så er det ikke sikkert at de greier å holde på velgerappellen.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) fortsetter i stillingen i fire nye år.
Foto: Ketil Bjærke / NTB

Hvor kan velgerne gå da?

– Det vet jeg lite om. Det eneste jeg vet om velgerne i Oslo, er at de var godt representert i østre ytre by – først og fremst i Groruddalen.

Ok, over til Senterpartiet. De samarbeider mest med Ap i kommunene, men på andre plass kommer Høyre. Hva skal til for at Sp går inn for et enda bredere samarbeid med Høyre under denne valgkampen?

– Sp er et parti som ligger i sentrum, og som kan samarbeide i ulike retninger. Det gjelder også Venstre. Det er noe partiet sentralt ikke legger seg opp i, men som de overlater til hva lokalpolitikerne foretrekker. Det kan være avhengig av helt lokale saker, eller av hvor mange stemmer Sp trenger for å få flertall i kommunestyre.

Hvordan vil det påvirke regjeringssamarbeidet til Sp og Ap nasjonalt? Kan det se rart ut om Sp går til Høyre samtidig som de sitter regjering med Ap?

– Vi vet ikke om Sp vil samarbeide mer med Høyre ennå, men hvis det skjer så tror jeg de vil legge stor vekt på at lokalt selvstyre også må omfatte Sp sin rett til å samarbeide med dem de ønsker lokalt. I kommunepolitikken kan samarbeidet også være et mer valgteknisk samarbeid for å få valgt en ordfører, uten at det er så mye politisk fellesskap i samarbeidet.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) (t.h.) og fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) har i alt fått 416 høyringssvar om den upopulære lakseskatten. Nesten åtte av ti vender tommelen ned for grunnrenteskatt på havbruk – som allereie er innført. Foto: Javad Parsa / NTB/ NPK

Ok. Hva forventer du at årets førstegangsvelgere kommer til å være opptatt av?

– Ved de siste valgene så har klima vært en viktig sak, og spesielt for de unge velgerne. Men, i år kan klimaspørsmålet havne mer i bakgrunnen av den politiske dagsorden med en krig i Europa, strømpriser og økonomiske problemer. Jeg tror ikke det er så stor sjanse for at klimakrisen får en like stor plass i valgkampen i år. Det gjenstår å se.

Den store spliden i Rødt i saken om våpenstøtte mener mange kan påvirke partiet negativt nasjonalt. Hva med denne valgkampen?

– Det kan nok virke negativt selv om det ikke er en kommunalsak. Rødt-politikerne har framstått som kompetente politikere som jobber hardt for folk i lokalsamfunnene. Nå blir det bildet supplert med et bilde av et mer ideologisk og dogmatisk parti. Det vil i hvert fall kunne påvirke folk som er i tvil, og som har Rødt som et av flere partier de kan tenke seg å stemme på.

Er de sårbare for det?

– Ja. Og fordi de er et parti som har hatt mye framgang den siste tiden. De har fått mange nye velgere som kanskje ikke er så tett knytta til partiet, og som kan forsvinne i denne stormen. Men det gjenstår å se hvor mye oppmerksomhet denne saken får framover, og i hvilken grad de andre partiene utnytter det. I Oslo har Raymond Johansen allerede satt i gang.

Ja, over til krangler. Hvilke saker tror du Høyre og Arbeiderpartiet kommer til å konkurrere om?

– En av sakene som har fått mye oppmerksomhet i det siste er strømprisene. Der tenker jeg at opposisjonen kanskje ikke har stått fram med en politikk som er grunnleggende annerledes enn den regjeringspartiene står for. Det har vært noe uenighet om strømstøtte til næringslivet, men hva Høyre vil markere seg med som et alternativ til regjeringspartiene er ikke helt tydelig ennå.

Raymond Johansen og Siavash Mobasheri.

Da er vi ferdig med valget for denne gang. Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Nå er ikke jeg en som går i demonstrasjonstog så ofte. Jeg har faktisk aldri gått i et demonstrasjonstog før. Men det betyr ikke at jeg ikke kunne tenke meg å gjøre det. Men, jeg er en forsker som gjerne står på siden og betrakter.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg hadde ikke noen store helter jeg så opp til. Jeg fulgte mye med på sport på den tiden, så hvis jeg skal nevne en idrettsperson, så må det vel nesten være Oddvar Brå fordi han hadde tilknytning til familien.

Hvordan da?

– Bestemoren hans var budeie på den gården som mora mi vokste opp på.

Hva er din favorittbok?

– The Crow Road av skotske Iain Banks. Jeg er glad i bøker som har en krimhistorie, men som forfatteren ikke kaller for krim.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Statsministeren. Så kunne jeg fått svar på noe av det jeg lurer på som vi har snakket om her i dag.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen