Innenriks

Tusenvis kan miste retten til å søke erstatning med ny voldserstatningslov

Innføringen av ny voldserstatningslov vil føre til at tusenvis av ofre for vold og overgrep mister retten til å søke erstatning, mener bistandsadvokat.

Av Peter Tálos/NTB

I juni vedtok Stortinget nesten enstemmig den nye voldserstatningsloven. Den avløser dagens regler for å søke kompensasjon etter å ha blitt utsatt for vold eller overgrep.

Ifølge Statens sivilrettsforvaltning skal den nye loven føre til raskere utbetaling for dem som har rett til erstatning. Men det er en viktig forskjell fra dagens regler:

– Den nye loven har en frist på ett år etter henleggelse for å søke om erstatning, i motsetning til nåværende lov som kun forutsetter at den ikke er strafferettslig foreldet, sier advokat Erik Teigstad til NTB.

Loven er ennå ikke trådt i kraft, men fra det øyeblikket den blir det, vil tusenvis av saker kunne bli avvist. Færre får anledning til å søke erstatning enn med dagens lovgivning, og fristene for å søke blir endret.

– Målet med ny voldserstatningslov er å sikre et enkelt og tydelig regelverk, slik at de voldsutsatte kan sette seg inn i hvilke rettigheter de har. SRF mener at ny lov gir en mer rettferdig og forutsigbar ordning som vil styrke rettssikkerheten til de som er omfattet av ordningen, skriver Statens sivilrettsforvaltning (SRF) i et svar til NTB.

Ennå ikke for sent

Advokat Erik Teigstad har mange klienter som søker om erstatning etter vold eller overgrep. Han sier innføringen av den nye loven vil innebære at titusenvis av mulige søkere etter dagens regelverk vil få sitt krav strøket i det øyeblikket den er innført.

– Det som er veldig viktig å få gjort kjent, er at de som har en sak som er henlagt, og hvor det ikke er søkt om erstatning ennå, må kjappe seg og søke nå før loven trer i kraft. Det er enn så lenge gode muligheter til å få advokatbistanden dekket av offentlige ordninger, sier Teigstad til NTB.

Ifølge Kontoret for voldsoffererstatning i Vardø blir det søkt om erstatning i om lag én av åtte vold- og overgrepssaker. Selv om den nye loven i teorien omfatter alle saker tilbake til 1975, vil tusenvis av saker bli avvist ettersom det vil være mer enn ett år siden forholdet ble henlagt av politiet.

Uklart hvem som rammes

– Ny lov innebærer at ikke alle som har vært utsatt for en voldshendelse, vil kunne søke om erstatning. Det som er en utfordring ved gjeldende lov, er at flere av de som søker voldsoffererstatning for hendelser som omfattes av de mildere straffebudene, likevel ikke får erstatning. Det er usikkert hvor mange som reelt sett kunne hatt et berettiget krav etter gjeldende lov, som etter ny lov ikke vil få erstatning, skriver sivilrettsforvaltningen.

I 2014 vedtok Stortinget å fjerne foreldelsesfristen for drap, voldtekt og seksuelle overgrep mot barn. Samtidig ble straffeloven endret slik at fristen for foreldelse av straffesaker som omhandler familievold, tvangsekteskap, menneskehandel og kjønnslemlestelse, regnes fra dagen fornærmede fyller 18 år.

Når den nye voldserstatningsloven blir rettskraftig, vil imidlertid mange miste retten til å søke erstatning fordi etterforskningen henlegges av politiet eller fordi den strafferettslig er avgjort mer enn ett år tidligere.

Saken fortsetter under videoen

Setter sluttstrek

Erfaringen viser at mange overgrepsofre venter i flere år før de enten får kjennskap til mulighetene for å søke erstatning, eller til de er psykisk i stand til å stå i prosessen.

– Problemet har jo hele tiden vært at mange voldsofre ikke kjenner til ordningen med voldsoffererstatning. Nå får de en periode på ett år etter en eventuell henleggelse på å søke, en periode hvor mange av dem helt sikkert er ganske traumatisert og ikke å veldig opptatt av å sette seg inn i rettsregler, sier Teigstad.

Traumepsykolog Rune Stuvland har i 15 år utredet pasienter som søker erstatning for vold eller overgrep. Han er varsom med å kommentere den nye loven før han kjenner det fulle innholdet i den, men forteller at han har behandlet mange som har opplevd seksuelle overgrep i barndommen, og som først i voksen alder går til det skrittet å søke erstatning.

– Det å få en erstatning, og det å gå gjennom prosessen som kan utløse en, oppleves som veldig krevende, men positiv opplevelse av de fleste. De opplever at de får samlet trådene, og at det blir satt en sluttstrek, sier Stuvland til NTB.

NTB har kontaktet Justisdepartementet i denne saken og spurt om når den nye loven vil erstatte dagens regler. Departementet har imidlertid ikke besvart spørsmålet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen



Mer fra Dagsavisen