Innenriks

Krigen i Ukraina: Tar et kraftig oppgjør med sine politiske venner

Jonas Bals i LO går hardt ut mot politikere på venstresiden som har sagt nei til at Norge skal gi våpen til Ukraina.

– Jeg synes alle som har tatt til orde for at vi ikke skal sende våpen til Ukraina, bør gå en runde med seg selv, sier Jonas Bals, rådgiver i LO og samfunnsdebattant.

I en kronikk i Dagsavisen tar Bals et oppgjør med deler av venstresiden i norsk politikk. Han skriver blant annet:

«Noe av det mest forstemmende har vært å se hvordan folk jeg betrakter som mine politiske venner, ikke bare har sovet, men med åpne øyne har videreformidlet den russiske rammefortellingen om krigen, og mytene om dens årsaker og om dens farer.»

Bals er skribent og fagforeningsmann og jobbet tidligere som politisk rådgiver for Arbeiderpartiet. I kronikken retter han kritikken mot Rødt og deler av SV:

«Hadde det vært opp til partiet Rødt, og et betydelig mindretall i SV, ville ikke ukrainerne engang fått våpen å kjempe med», skriver Bals og legger til:

«Vel så alvorlig er den politiske analysen som ligger til grunn for denne halvhjertede støtten til ukrainerne – og den skrikende mangelen på et selvkritisk oppgjør fra de lunkne og de kalde.»

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Til Dagsavisen sier Bals at det satt langt inne å skrive kronikken.

– Det handler ikke om å ta noen, men jeg har ventet på at noen skal gå litt i seg selv, og ta innover seg at det russiske regimet har utviklet seg i en fascistisk retning. Ukrainerne kjenner dette på kroppen hver dag, men også andre lands demokratier er under press. Ideologene og krigerne i Kreml har spilt en viktig rolle når det gjelder framveksten av høyreekstreme krefter og fiendebilder i en rekke land. Dette er illiberale og antidemokratiske krefter, som det haster å finne kraftfulle svar på, sier han og legger til:

– Et helt avgjørende ledd i den kampen er å sørge for at Putin ikke vinner krigen i Ukraina.

Antikrigsbevegelsen

Bals forteller at han selv har vært aktiv i flere antikrigsbevegelser og at han var imot krigen i Afghanistan og i Irak.

– Mitt inntrykk er at freds- og antikrigsbevegelsen har glemt at det finnes kriger som både er rettferdige og nødvendige. Krigen i Ukraina er en sånn krig.

Han har også reagert kraftig på dem som har framhevet at krigen i Ukraina egentlig er en krig mellom Nato og Russland.

– Å framstille krigen i Ukraina som en stedfortreder krig mellom Nato og Russland, eller å overdrive problemene som finnes i Ukraina med høyreekstreme krefter, er å bygge opp om begrunnelsen Putin gir for krigen, sier han og legger til:

– De fratar landets innbyggere en selvstendig rolle og får dem til å fremstå som brikker i Russlands og Natos strategiske spill.

Bals understreker at det også finnes høyreekstreme krefter i Ukraina.

– Ukraina er på ingen måte et perfekt demokrati, men i motsetning til i Russland har de klart å gjennomføre reelle valg og maktoverføringer. Gjennom verdighetsrevolusjonen i 2014 viste de også kraften i folkelig mobilisering, noe som er en essensiell motgift mot den kynismen og apatien som vår tids fascisme er helt avhengig av.

Oppgjør med Rødt

Han tar et særlig oppgjør med partiet Rødt.

– Det jeg har reagert mest på, er vedtaket Rødt fattet på sitt sentralstyremøte i mars, der de ble enige om at det ikke skal sendes våpen til Ukraina. De har jo den luksusen at de kan mene hva de vil uten at det betyr noe, men de har selskap av andre. I Ungarn sitter Putins mann ved makta, i Italia ser det ut som hans nærmeste venn Berlusconi er på vei tilbake. Hadde Trump vært president i USA nå, er det ikke utenkelig at ukrainerne hadde måttet møte Russland helt nakne og forsvarsløse, sier Bals.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener kritikken fra Bals ikke treffer.

– Når Bals slår Rødt i hartkorn med Trump, Orban og Berlusconi er det helt urimelig. Rødt har gått inn for knallharde sanksjoner mot Putin og oligarkene, tatt initiativ til å kaste russiske oligarker ut av norsk sokkel og enda kraftigere humanitær- og økonomisk støtte til ukrainerne enn stortingsflertallet, sier Moxnes.

Han viser også til at Rødt fordømte den russiske invasjonen umiddelbart.

– Vi har aldri hatt noe til overs for Putin og gått klart ut mot det russiske regimets fremtreden og historiefortelling. Jeg regner derfor med at Bals ikke sikter til Rødt når han snakker om «videreformidling av den russiske fortellingen om krigen». Rødt har fra dag én støttet ukrainernes rett til motstandskamp. Den ukrainske forsvarsviljen er helt avgjørende, og det er viktig at ukrainerne nå slår tilbake den folkerettsstridige invasjonen. Rødt har også sagt ja til å sende militært beskyttelsesutstyr, sambandsutstyr og medisinsk utstyr for å hjelpe Ukraina.

Når det gjelder partiets vedtak om at Norge ikke skal eksportere våpen til Ukraina, sier han dette:

– Vi har holdt fast ved det norske prinsippet om ikke å eksportere våpen til krigssoner. Det har ligget fast i over 60 år. Norge er både Nato-medlem og nabo til Russland, med 198 kilometer direkte grenselinje, og det har vært avgjørende for vårt standpunkt med tanke på økt spenning på grensa mellom Nato og Russland.

Ut mot spaltist

I kronikken går Bals også hardt ut mot Aslak Sira Myhre, tidligere leder i Rød Valgallianse (RV) – som partiet het før de byttet navn til Rødt. Bals bruker Myhre som et eksempel på personer han mener burde tatt et selvkritisk oppgjør.

På spørsmål om hvorfor han går hardt ut mot Myhre, svarer Bals:

– Jeg gjorde det dels fordi han er medspaltist i Dagsavisen, men også fordi jeg alltid har hatt stor respekt for ham. Jeg har gått og ventet på at han skal si noe om at han kanskje har tråkket feil, men det har aldri kommet noe – og til slutt klarte jeg ikke å holde det inne lenger, rett og slett, sier Bals.

I kronikken trekker han fram flere kommentarer som Myhre har skrevet om Ukraina og Russland, og han har spesielt bitt seg merke i en kommentar som ble publisert samme dag som krigen brøt ut.

Bals mener Myhre i denne kommentaren sidestiller Natos generalsekretær Jens Stoltenberg med Vladimir Putin når han blant annet skrev: «Begge snakker de som ledere i krig, og begge legger dermed grunnlaget for en lang krig.»

Myhre har lest kronikken og fått muligheten til å kommentere det Bals tar opp. Han viser til at det ikke vil være riktig å stille opp i et intervju på grunn av sin rolle som nasjonalbibliotekar.

I en e-post skriver Myhre:

«Etter at Russland angrep Ukraina, har jeg for å unngå noen form for rolleblanding ikke uttalt meg om krigen i spalta mi i Dagsavisen eller noe annet sted. Nasjonalbiblioteket og jeg personlig har blant annet deltatt i og gjennomført et større prosjekt for å skaffe til veie bøker på ukrainsk og få frakta dem fra Ukraina til Norge. Disse tilbys i dag til ukrainske flyktninger i hele landet gjennom Nasjonalbibliotekets tjenester. Krigen i Ukraina er det mest alvorlige, men ikke det eneste temaet jeg som deltaker i den offentlige debatten ikke skal eller bør uttale meg om i noen annen egenskap enn som nasjonalbibliotekar.»