Verden

Dette mener russere om krigen nå

Russeres støtte til de militære handlingene i Ukraina har ikke endret seg i løpet av sommeren, ifølge de siste tall fra det uavhengige Levada-senteret. Når russere blir spurt om hvilke følelser det som skjer i Ukraina vekker, trekker de særlig fram to.

76 prosent av de spurte russerne støtter handlingene til den russiske hæren i Ukraina, ifølge den siste undersøkelsen fra det russiske uavhengige analyseinstituttet Levada som ble publisert 14. september. 46 prosent støtter dem «definitivt», mens 30 prosent gir «en viss» støtte. Åtte prosent svarer at de ikke støtter og ni prosent sier de «definitivt ikke» støtter det som skjer. Resten vet ikke.

– Støtten til de russiske militære styrkenes handlinger i Ukraina har ikke forandret seg i løpet av sommermånedene, fastslår Levada-senteret.

Støtten har ligget på mellom 74 og 76 prosent helt siden april, etter at den lå på hele 80 prosent i mars, like etter Russlands invasjon i Ukraina.

Før tilbakeslaget

Undersøkelsen er imidlertid foretatt den siste uka av august, altså før den aller siste utviklingen på bakken i Ukraina, der ukrainske styrker i helgen slo russiske styrker tilbake i en kraftig motoffensiv nordøst i landet. Dette har ikke gått upåaktet hen i Russland, selv om myndighetene kun har kalt det en «omgruppering». Det har kommet kritikk mot Kreml fra ulike kanter.

Levada-senteret blir av russiske myndigheter ansett som utenlandsk agent, og instituttet sier seg uavhengig av den russiske staten. Undersøkelsen Levada nå har gjort, har bestått av personlige intervjuer hjemme hos over 1.600 personer både i byer og på landsbygda, og med folk i ulike aldre. Selv om Levada er et uavhengig institutt og sier at det garanterer deltakerne anonymitet, har senterets direktør tidligere sagt at målingene ikke alltid viser hva folk virkelig tenker eller mener, men hva de ønsker å dele.

To følelser

På ett punkt ser man imidlertid en endring blant de spurte russerne i løpet av krigens gang: Andelen som følger godt med på det som skjer i Ukraina, er noe dalende. 51 prosent følger tett med (21 prosent veldig tett, 30 prosent ganske). Det er den laveste andelen siden invasjonen startet. I mars fulgte 64 prosent tett med (29 prosent veldig tett og 35 prosent ganske). Flere enn før sier de følger dårlig med. De eldste følger mer med enn de yngre.

Russere flest er bekymret for situasjonen i Ukraina i mer eller mindre grad. Men det er færre som er bekymret nå enn før: I august var 74 prosent bekymret (37 prosent «bekymret» og 37 prosent «veldig bekymret»). I månedene før det var rundt 80 prosent bekymret.

På spørsmål om hvilke følelser de russiske handlingene i Ukraina vekker hos dem, trekker de spurte russerne fram særlig to følelser. Flest sier de kjenner på «stolthet over Russland» (48 prosent), men på andre plass kommer «frykt», som 31 prosent sier de kjenner på.

– Disse følelsene har nesten ikke endret seg siden mars, konkluderer Levada.

Disse følelsene sier russere at de russiske handlingene i Ukraina vekker hos dem:

  • Stolthet over Russland (48 prosent)
  • Frykt (31 prosent)
  • Sjokk (12 prosent)
  • Sinne (11 prosent)
  • Ingen følelser (11 prosent)
  • Inspirasjon (8 prosent)
  • Skam (7 prosent)
  • Tilfredsstillelse (7 prosent)
  • Depresjon (7 prosent)
  • Andre (4 prosent)

Men på spørsmål om de mener at det er nødvendig å fortsette de militære handlingene eller gå til forhandlinger, er de spurte russerne splittet. 48 prosent mener det er nødvendig å fortsette, mens 44 prosent mener man bør innlede forhandlinger.


Økt kritikk

Etter det militære nederlaget for Russland i helgen har det kommet noen flere kritiske røster fram i offentligheten i Russland. Men kritikken kommer fra helt ulike kanter: Mens enkelte mener krigen bør avsluttes, mener andre at Russlands president Vladimir Putin må trå hardere til og massemobilisere soldater.

Det har kommet økt kritikk fra ulike hold mot Russlands president Vladimir Putin etter det militære tilbakeslaget i Ukraina. Her er Putin i en videokonferanse i Moskva 8. september.

For få dager siden undertegnet drøyt 40 lokalpolitikere i Russland et opprop som krever at president Vladimir Putin trekker seg fra posten. Det får ingen praktiske konsekvenser, men anses som et sterkt signal om at motstandere av Putin føler seg styrket etter ukrainske styrkers vellykkede motoffensiv, skriver The New York Times.

– Det er nå håp om at Ukraina vil avslutte denne krigen, sa Ksenia Torstrem, et medlem av et kommunestyre i St. Petersburg som var med på å organisere oppropet.

– Vi bestemte oss for at vi måtte legge press på alle sider, sier Torstrem, ifølge avisen.

Enkelte tilhengere av krigen, blant annet militærbloggere som har mange følgere på det sosiale mediet Telegram, mener det er på høy tid at Putin massemobiliserer soldater. Dette kan Putin gjøre i krig, men mantraet fra Moskva er at dette kun er en «spesialmilitæroperasjon».

Lederen for kommunistpartiet, Gennadij Ziuganov, sier at det Russland gjør i Ukraina ikke lenger kan kalles en «spesialmilitæroperasjon».

– De siste to månedene har spesialoperasjonen i Ukraina og Donbas blitt til en krig. Enhver krig krever en respons. Først av alt trengs en maksimum mobilisering av styrker og ressurser, sa Ziuganov tirsdag.

Andre vil ha en mer sannferdig informasjon om hva som foregår på bakken i Ukraina, blant annet Sergej Mironov, leder av Rettferdig Russland, som kritiserte at Putin lørdag feiret at Moskva ble grunnlagt for 875 år siden ved å åpne et nytt pariserhjul.

– Det er på tide med en fullskala mobilisering! Ikke en militær, men en mobilisering av hodene våre. Vi kan ikke ha det sånn at det er en krig som foregår, og samtidig har hele landet det gøy og danser. Nok! Bare sannheten og en ærlig vurdering av hva som foregår vil hjelpe oss, sa han i parlamentet tirsdag, ifølge The Washington Post.

Kritikk på TV

På statlig TV har det de siste dagene på uvanlig vis kommet fram noen kritiske stemmer. Politikeren Boris Nadezjdin, som tidligere har vært liberal representant i nasjonalforsamlingen Dumaen, kom med kritikk på et debattprogram søndag på den statskontrollerte kanalen NTV. Han sa at Putin var blitt ført bak lyset av etterretningen, som hadde sagt til ham at den ukrainske motstanden ville være kortvarig. Han ba om at kampene avsluttes og at partene går til forhandlinger.

I et intervju senere med nyhetsbyrået AP sier han at han ikke frykter å bli straffet for sin offentlige kritikk, fordi han bare har konstatert fakta. Like etter at invasjonen av Ukraina startet, kom det kritiske stemmer og spredte protester mot krigen i Russland, men etter bare få dager fikk parlamentet gjennom en lov som gjorde det forbudt å diskreditere den russiske hæren og spre «falsk informasjon» om «spesialoperasjonen» i Ukraina.

Boris Nadezjdin sier at forhandlinger om våpenhvile alltid er mulig, men at å løse saker som statusen for Krym og separatistregionene i Donbas i Øst-Ukraina vil være langt vanskeligere.

Den politiske analytikeren Abbas Gallyamov sier til AP at han har lagt merke til at «Kremls kontroll over innholdet som vises på russisk TV er blitt svakere».

– Men ethvert system vil svekkes om det ikke har en handlingsplan i krisesituasjoner. Disiplinen er helt tydelig blitt svakere, sier han til AP.

– Mer misnøye framover

President Putin skåret høyere enn på lenge på den siste popularitetsmålingen som er ute på Levada fra august. Da mente hele 83 prosent at han gjorde en god jobb, mens 15 prosent sa han gjorde en dårlig jobb. Det er langt flere enn i september i fjor, da «bare» 64 prosent mente han gjorde en bra jobb, mens 34 prosent mente han gjorde en dårlig jobb.

Men Putin-administrasjonen ruster seg for at det kan komme mer misnøye blant folk i Russland utover høsten etter hvert som prisene går opp og fabrikker må stenge, sa to «informerte kilder» i Kreml til den uavhengige russiske avisen Meduza, som holder til i Riga i Latvia, i en artikkel 23. august. De tror en del av Putins tilhengere i folket mister interessen for krigen i Ukraina og retter mer oppmerksomhet mot andre saker som prisøkningen i landet.

De mener det er vanlig at det er mer misnøye når høsten og vinteren kommer, men at det nå også er tegn på at folk er lei av «spesialoperasjonen», som Ukraina-krigen kalles offisielt i Russland. Men blir det mye økonomisk misnøye vil myndighetene dempe det ved å gi pengestøtte til personer som trenger det, mener kildene, ifølge Meduza.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen