Bygger veier på harde livet

Mindre veibygging blir det altså ikke med det første i Statens vegvesens regi, selv om det i revidert nasjonalbudsjett åpnes for å nedskalere store veiprosjekter for å spare natur, matjord og kostnader.

Statens vegvesen ser heller ikke behov for å gjøre det samme som Nye Veier, som nylig varslet at de utsatte flere store veiprosjekter på til sammen nær elleve milliarder kroner, på grunn av betydelig utgiftsvekst som følge av høyere råvarepriser.

Flere milliardkontrakter

Statens vegvesen konstaterer at de med sin strategi holder hjulene i gang i anleggsbransjen.

– Vi antar at det per i dag jobbes et sted mellom 4.000 og 6.000 årsverk på våre veiprosjekter, sier utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik til Dagsavisen.

– Det omfatter alle fag på et anlegg. Maskinfører, ingeniører, fagarbeidere, forskalingssnekkere, elektrikere, geomatikere, geologer, bergsprengere og rådgivere for å nevne noen, legger han til.

Så sent som sist uke signerte Davik to nye riksveikontrakter: I Sola kommune skal den lokale entreprenøren Bjelland bygge 2,1 kilometer med firefelts vei på riksvei 509, i tillegg til gang- og sykkelveier, til 391 millioner kroner. Mellom Kvikne og Tynset i Østerdalen skal entreprenør Johs. J. Syltern bygge 3 kilometer med ny vei og bru på riksvei 3, til i underkant av 184 millioner kroner.

Dette er likevel bare toppen av det berømmelige isfjellet. Så langt i år er det inngått 25 kontrakter, sju av dem med en verdi på over 200 millioner kroner. I tillegg skal Statens vegvesen utlyse 21 nye veiprosjekter, hver på mellom 100 millioner og 1 milliard kroner før årets utløp. På toppen av alt dette kommer seks veiprosjekter på hver over 1 milliard kroner før vi skriver 2023.

[ – Bygging av helt nye veier bør være siste alternativ ]

Råvarepriser til himmels

Samtidig er Davik fullt på det rene med at en videre økning i prisene på viktige råvarer som betong, stål, asfalt, sprengstoff, drivstoff og strøm kan komme til å stikke kjepper i hjulene også for Statens vegvesens byggeplaner.

– Det har vært jevn prisstigning i lengre tid, men særlig fra høsten 2021 har det vært en markant økning for en del varer, forteller Davik.

– Stål har endret seg med rundt 80 prosent de siste 12 månedene. Videre har diesel økt med 38 prosent. Trelast er opp med 26 prosent. Andre varer med betydelig prisøkning er bitumen (bindemiddel i asfalt), med mer enn 90 prosent, og sprengstoff med cirka 40 prosent på 12 måneder.

– Hvorfor stiger prisene?

– Prisøkningen på de nevnte varene kan nok tilbakeføres til flere forhold, men det er indikasjoner på at pandemien og situasjonen i Ukraina har bidratt til at prisene har løftet seg mer enn ventet det siste året. Særlig stål og bitumen ser ut til å være påvirket av krigen i Ukraina, svarer Davik.

[ Kutt uten betydning for veibyggingen ]

– Fortsetter å lyse ut

– Kan en videre prisvekst føre til at ingen entreprenører kommer med anbud på kontrakter dere utlyser?

– Hvis vi kommer i en situasjon der markedet ikke er villig til å ta på seg et oppdrag innenfor de rammene som Statens vegvesen har til rådighet, vil et prosjekt kunne stoppe opp. Så langt har ikke en slik situasjon oppstått og vi håper selvsagt at en slik situasjon ikke vil oppstå, svarer Davik.

Foreløpig har det ikke vært mangel på interesserte entreprenører.

– Konkurransen i markedet er meget god. Vi fortsetter derfor å lyse ut våre veiprosjekter som planlagt, sier Davik.

Entreprenørene som får kontraktene, velges etter flere runder med forhandlinger og dialog, får Dagsavisen opplyst.

– Slik får vi fjernet mest mulig usikkerhet før entreprenørene kan legge inn endelig pris. Det gjør at prisene og tilbudene som til slutt leveres, holder god kvalitet, sier Davik.

Så langt har tilbudene derfor holdt seg innenfor kostnadsrammen, får Dagsavisen opplyst.

[ Dyrt drivstoff stanser ikke bilene ]

20 prioriterte prosjekter

– Hvor går smertegrensen for hvor mye mer råvareprisene kan øke?

– Hvis prisene skulle øke så mye at prosjektet tangerer kostnadsrammen gitt av Stortinget, må vi be om tilleggsbevilgninger. Normalt forsøker vi å optimalisere prosjekter for å holde oss innenfor bevilget ramme. Dersom vi ikke lykkes med dette må vi avvente videre arbeid med prosjektet til nye rammer er på plass, svarer Davik.

– Kan det ved en slik eventuell situasjon være aktuelt å stanse enkeltprosjekter og bruke disse pengene på de resterende prosjektene i stedet?

– Nei, dette vurderes ikke som et aktuelt alternativ for Statens vegvesen per i dag.

I stedet velger Davik å se framover mot ytterligere flere store veiprosjekter. Statens vegvesen har prioritert 20 veiprosjekter for de kommende seks årene. Fire av dem er klare for oppstart og er sendt til Samferdselsdepartementet til vurdering

[ Vanlige folk vil heller ha bedre vedlikehold enn nye veier ]

Håper på ny kurs

Prosjektene det er snakk om er:

• E134 Oslofjordforbindelsen (Viken) til 5,83 milliarder kroner.
• E134 Røldal – Seljestad (Vestland) til 3,34 milliarder.
• E6 Megården – Mørsvikbotn (Nordland) til 10,27 milliarder.
• E16 Hylland – Slæen (Vestland) til 1,64 milliarder.

Alle disse strekningene er i stor grad tunnelprosjekter.

– Det gjør at prisøkningen på stål og betong i mindre grad vil øke prisene på de fire gryteferdige prosjektene, sier Davik.

Naturvernforbundet håper derimot på en ny kurs for veipolitikken, i og med det som framkommer i revidert nasjonalbudsjett. Her heter det at regjeringen og SV skal «vurdere og fremme forslag om hvordan store prosjekter kan nedskaleres for å spare natur og matjord, samt spare kostnader og gi rom for en sterkere satsing på vedlikehold og oppgradering av eksisterende samferdselsinfrastruktur».

– Det er stort, og vi er spente på fortsettelsen. Veimyndighetene bør lytte, og la være å sette i gang naturødeleggelser vi kommer til å angre på, sier Pernille Bonnevie Hansen, nestleder i Naturvernforbundet i en pressemelding.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen