Innenriks

Dyrt drivstoff stanser ikke bilene

Selv om mange klager over dyr bensin og diesel, har ikke prisstigningen ført til store endringer i bilbruken så langt. Transportøkonomisk institutt forklarer hvorfor.

De som eier bensin- og dieselbiler, kjørte i gjennomsnitt omtrent like langt i fjor som året før, selv om drivstoffprisene steg kraftig. Personbiler med bensin eller diesel på tanken stod for om lag 70 prosent av den samlede bilkjøringen med personbiler i Norge i 2021, ifølge SSB.  Bildet er tatt i Asker i juli i fjor, rett før bensinprisen passerte 17 kroner literen.

Fra februar i fjor til februar i år økte prisen på både bensin og diesel med omtrent 24 prosent, ifølge SSB.

Gjennomsnittlig utsalgspris for bensin steg fra 15,57 til 19,28 kroner per liter.

For diesel gikk gjennomsnittlig utsalgspris opp fra 14,73 kroner til 18,23 kroner per liter.

Når en vare blir så mye dyrere, skulle man kanskje tro at salget av den ville gå kraftig ned, men det har ikke skjedd.

I februar i år ble det solgt til sammen 288 millioner liter bilbensin og autodiesel. Det var like mye som i februar 2021, konstaterer SSB.

Kjører like langt

Samtidig kan SSB også fortelle at bensin- og dieselbilene i gjennomsnitt kjørte omtrent like langt i 2021 som i 2020.

Hver personbil med bensin på tanken, kjørte i gjennomsnitt 8.117 kilometer, 42 kilometer kortere enn året før. Det betyr at kjørelengden ble redusert med kun 0,5 prosent.

Hver personbil med diesel på tanken, kjørte i gjennomsnitt 12.665 kilometer, 151 kilometer kortere enn året før. Det innebærer en reduksjon i kjørelengden på 1,2 prosent.

Den samlede kjørelengden til alle norske personbiler gikk opp med 3,6 prosent i fjor, sammenlignet med året før. Forklaringen på det er mye mer bruk av elbiler og også en vekst i bruken av hybridbiler.

Bilkjøringen fortsetter for fullt i 2022. Fjellinjen kan melde om flere og ikke færre passeringer gjennom sin tre bomringer i Osloområdet i februar i år, enn i februar i fjor.

Fjellinjen forklarer denne veksten med fjerning av koronarestriksjoner.

– Det skal veldig mye til før folk lar bilen stå, sier forskningsleder Susanne Nordbakke ved Transportøkonomisk institutt. – Elbil lønner seg fortsatt mest, sier  forskningsleder Askill Harkjerr Halse ved Transportøkonomisk institutt, om valget mellom elbil og fossilbil.

Heller bil enn buss

Det er ikke noe som tyder på at de høye drivstoffprisene så langt har hatt noen betydning for antallet passeringer, får Dagsavisen opplyst fra Fjellinjen.

– Tall fra forrige uke viser ingen tegn til mindre bilkjøring gjennom våre bomstasjoner, sier kommunikasjonssjef Håkon Nordahl.

Også i de tre foregående ukene har det vært et «svært jevnt trafikknivå», forteller han.

De høye drivstoffprisene har heller ikke ført til stor tilstrømming av nye reisende til kollektivselskapet Ruter, som mistet 38 prosent av kundene sine under pandemien.

Den første uka i mars kunne Ruter konstatere at trafikken var tilbake til 85 prosent av det normale, men allerede i den påfølgende uka gikk den ned til 83 prosent igjen.

I februar-ukene lå antallet reisende med Ruter på mellom 72 og 82 prosent av det normale før pandemiutbruddet.

Avhengige av bilen

Det ser altså ut til at bilistene forblir bilister, nesten uansett hvor dyr bensinen og dieselen blir. Man kan nesten tro at de er avhengige av fossilt drivstoff. Og det er nettopp det mange av dem er, forklarer forskningsleder Susanne Nordbakke ved Transportøkonomisk institutt.

– Veldig mange er avhengige av bil fordi de bor utenfor byene med dårligere kollektivtilbud, på grunn av lange avstander, har behov for bil i arbeidet eller fordi de jobber til tider der kollektivtilbudet er dårligere, forteller hun.

– 41 prosent av befolkningen bruker kun bil og ingen andre transportmidler i løpet av ei uke. 58 prosent bruker bil på arbeidsreisen. Utenom de ti største byområdene er bilandelen på 71 prosent på arbeidsreiser, utdyper Nordbakke med henvisning til flere ulike undersøkelser.

Ikke all denne bilbruken er strengt tatt helt nødvendig.

– De viktigste årsakene til å bruke bil framfor kollektivtransport til jobb, er at det er mer tidseffektivt og fleksibelt og fordi kollektivtilbudet ikke er tilpasset folks behov, sier Nordbakke.

Samtidig har bilen vist seg å være et viktig verktøy for å få hverdagen til å gå opp, påpeker hun.

– Som for barnefamilier som skal ha middag og kjøre og hente barn på fritidsaktiviteter.

Drivstoffprisene har fortsatt å stige i år, men gjennomsnittlig utsalgspris ligger likevel fortsatt et stykke under det dette bildet viser, går det fram av tall fra SSB.

Skrike, synge, ringe

Bilen har også andre kvaliteter som kan sette de høye drivstoffprisene i skyggen.

– Bilen som et rom for avslapning på vei til eller fra arbeid, der man kan skrike, synge og ta telefoner, har også vist seg å være viktig for at folk bruker bil, forteller Nordbakke.

Før drivstoffprisene begynte å ta av for alvor, var det mange politikere som var positive til dyrere bensin.

– Bensinprisen kommer til å bli høyere, var avskjedshilsenen fra Erna Solberg (H) da hun forklarte sitt siste forslag til statsbudsjett, til NRK i fjor høst.

Et par måneder tidligere hadde Ap-leder Jonas Gahr Støre sagt til TV2 at «det er greit» med bensinpriser som kan gå over 20 kroner.

Noen måneder før det igjen, kunne Dagbladet fortelle at MDGs leder Une Bastholm ønsket å lovfeste at bensin skulle koste over 20 kroner literen, av hensyn til klimaet.

Men har egentlig høye drivstoffpriser noen som helst begrensende effekt på bilbruken?

– Det skal veldig mye til før folk lar bilen stå. Det kan være at man vil tilpasse enkelte av reisene der det er mulig, spesielt de som har dårlig råd. Men de som har andre alternativer og god råd, vil nok ikke bry seg så mye om prisene, er Susanne Nordbakkes vurdering av det.

1 til 2 prosent ned

Askill Harkjerr Halse, som i likhet med Nordbakke er forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt, viser til hva som har skjedd før ved prishopp på drivstoff.

– På kort sikt har en tidligere sett at en økning i drivstoffprisene på 10 prosent fører til omtrent 1 til 2 prosent mindre kjøring, forteller han.

Nå er det jo snakk om vesentlig høyere prisstigning enn som så, og det gjør Halse usikker på hva som kan komme til å skje i tida framover.

– For det første har vi lite erfaring med denne typen brå økninger. For det andre vet vi ikke hvor lenge prisøkningene vil vare, og hvor lenge forbrukerne regner med at de vil vare. Dersom de regner med at dette vil vare lenge, vil de gjøre flere tilpasninger enn dersom de regner med at det vil gå raskt over, sier Halse.

De tilpasningene kan handle om både færre reiser med bil, endret reisemønster og bruk av andre transportmidler, tror han.

– Kanskje vil noen gå over til sykling, vanlig sykkel eller elsykkel, tilføyer Nordbakke.

– Noen vil kanskje også prøve å spare inn litt ved å ha mer hjemmekontor, dersom de har mulighet. Og noen vil trolig begynne å samkjøre i større grad enn tidligere.

Det skal mye til før bilister begynner å gjøre dette sjeldnere, ifølge Transportøkonomisk institutt. Erfaringsvis blir det bare 1 til 2 prosent mindre bilkjøring når drivstoffprisen øker med 10 prosent.

– Elbil lønner seg mest

– Hva lønner seg rent økonomisk akkurat nå? Fossilbil eller elbil?

– Elbil lønner seg fortsatt mest, men regnestykket avhenger av hvor mye en lader hjemme og hvor mye en lader på ladestasjon, svarer Halse.

– Vil høye strømpriser i deler av landet kunne påvirke bruken av elbil eller salget av elbiler?

– Strømprisen vil påvirke bruken av elbiler på samme måte som drivstoffprisene påvirker bruken av bensin- og dieselbiler. Samtidig er elbiler billigere i drift, noe som gjør at det er mindre å spare på å redusere kjøringen med elbil. Når det gjelder beslutningen om å kjøpe bil, er det en langsiktig beslutning som avhenger av hva folk forventer om prisene i framtida, svarer Halse.

– Tror dere vi kan få se mer bruk av kollektivtilbudene i tida framover?

– Ja, vi forventer en viss økning i kollektivreiser. Økningen vil være størst i områder der kollektiv er et godt alternativ til bil og der kollektivandelen samtidig ikke er så høy fra før, svarer Halse.

– Ja, sikkert en liten økning, samstemmer Nordbakke.

– Men det er altså veldig vanskelig å få bilister over til kollektivtransport. Det har jo tatt flere tiår å få til små økninger i kollektivandelen i byene. Noen folk vil bare ikke bruke kollektivtransport.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen