Innenriks

Kutt uten betydning for veibyggingen

– Det er oppsiktsvekkende og skuffende at selskapet Nye Veier er skånet helt fra kutt i revidert statsbudsjett, sier fagsjef Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet.

– Dette innebærer at motorveiutbyggingen med store konsekvenser for klima, natur og matjord, fortsatt får prioritet framover, i stedet for at vi kommer i gang med en ny kurs med mindre bygging av motorveier, konstaterer Schlaupitz.

– Hva burde regjeringen ha foreslått i revidert statsbudsjett?

– For Nye Veier burde vi ha snakket om en reduksjon i bevilgningen på iallfall én milliard kroner, svarer Schlaupitz.

– Regjeringen foreslår jo 130 millioner kroner mindre i riksveiinvesteringer til Statens vegvesen. Vil ikke det monne?

– 130 millioner er småpenger i det store veibudsjettet. Vi hadde forventet en større vridning av bevilgningene til mer vedlikehold for Statens vegvesen. Vi trenger å ta bedre vare på både riks- og fylkesveiene våre.

– Dette skal vi håndtere

I revidert budsjett skriver regjeringen at den foreslåtte reduksjonen på 130 millioner kroner til Statens vegvesen, «vil innebære noe lavere aktivitet innenfor riksveiinvesteringene i løpet av året.»

Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen, opplyser likevel til Dagsavisen at det foreslåtte kuttet ikke vil få så stor betydning.

– Dette skal vi håndtere, sier Davik.

– Vi har et investeringsbudsjett på 15–16 milliarder kroner i år, så det regjeringen foreslår er ingen stor andel av det.

Før framleggelsen av revidert statsbudsjett torsdag formiddag, hadde det bygget seg opp en forventning i Naturvernforbundet om at regjeringen ville ta mer omfattende grep for å endre planene om videre veiutbygging. Nylig skrev Klassekampen at både mindre omfattende veiutbygging og lavere fartsgrenser kunne bli konsekvensene av krigen i Ukraina og et rekordstort jordbruksoppgjør.

– Det kan være mye penger å spare på å bygge mindre enn firefelts motorvei, og det kan være mye å spare på å ha en fartsgrense på 80 kilometer i timen istedenfor 110. I den situasjonen vi er i nå, er det helt naturlig å gå igjennom disse prosjektene på nytt, uttalte Erling Sande (Sp), leder av transportkomiteen på Stortinget.

Aps samferdselspolitiske talsperson Jone Blikra var enig, og påpekte at man vil få mer ut av å satse på fylkesveier og lokalveier enn på firefelts motorveier.

Nye Veier AS, som ble opprettet av Stortinget i 2016, jobber parallelt med Statens vegvesen med å bygge veier i Norge.

Anleggsmaskinene får fortsette å gå for fullt i de veitraseene som er under bygging. Her fra arbeidet med ny E16 over Sollihøgda i Viken, et prosjekt med en beregnet totalkostnad på 9 milliarder kroner.

Håper på mer bygging

– Lavere investeringer kommer vel som tiltak senere, sier Kjell Inge Davik i Statens vegvesen om det som tidligere er blitt uttalt om veibyggingen.

Davik håper likevel på snarlig politisk klarsignal til flere «gryteklare prosjekter» i milliardklassen.

Først og fremst handler det om de fire prosjektene som Statens vegvesen selv har prioritert øverst på en liste over 20 vei- og tunnelprosjekter de kommende seks årene.

Dette er de fire prosjektene:

  • E134 Oslofjordforbindelsen (Viken): 5,83 milliarder kroner.
  • E134 Røldal-Seljestad (Vestland): 3,34 milliarder.
  • E6 Megårde-Mørsvikbotn (Nordland): 10,27 milliarder.
  • E16 Hylland-Slæen (Vestland): 1,64 milliarder.

Samlet sett har de 20 prosjektene til Statens vegvesen en prislapp på om lag 150 milliarder kroner.

Vil spare 210–225 milliarder

Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet håper forhandlingene i Stortinget om revidert statsbudsjett skal få et helt annet utfall, og setter sin lit til SV.

– SV har vært veldig tydelig på at de vil endre veipolitikken, påpeker Schlaupitz.

SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski bekreftet overfor Dagsavisen onsdag at SV «er veldig opptatt av samferdsel, og at de nødvendige kuttene kommer på motorvei-prosjekter i sentrale strøk, og ikke på å bygge bruksveier i distriktene.»

– Hvis det blir startet opp nye store veiprosjekter i år, vil det binde opp milliarder av kroner i mange år framover, påpeker Schlaupitz.

– Det er pussig at dette kan skje etter de store debattene som har vært om videre pengebruk og veiutbygging.

Naturvernforbundet har i høyeste grad selv bidratt til de debattene. I slutten av april publiserte miljøorganisasjonen en rapport hvor det ble konkludert med at planene for 23 veistrekninger bør endres.

– Om planene endres i tråd med våre forslag, vil vi kunne spare 20.000-25.000 dekar areal og 210–225 milliarder kroner i utbyggingskostnader, uttalte Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, i den anledning.

Gulowsen påpekte også at stadig flere har tatt til orde for å endre veipolitikken, ved en sterkere satsing på vedlikehold og utbedringer av de veiene vi allerede har, med fokus på trafikksikkerhet. Som Dagsavisen tidligere har skrevet, er både NAF og Norges Bondelag blant dem som mener det samme.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen









Nyeste fra Dagsavisen.no: