Innenriks

Her bor de som trolig kjører minst bil i Norge

De som bor i bydel Gamle Oslo bruker bil på bare 16 prosent av reisene sine. Likevel vil MDG redusere bilbruken enda mer der.

Langt færre av dem som bor i Gamle Oslo har tilgang til bil enn andre innbyggere i Oslo, men fortsatt tar parkerte biler opp mye plass på Grønlandsleiret og andre steder i bydelen.

– Dette er veldig spesielt og ekstremt lavt, sier forsker Vibeke Nenseth ved Transportøkonomisk institutt (TØI) om at de om lag 50.000 som bor i Gamle Oslo, så sjelden er å se i en bil.

– Nasjonalt foregår 63 prosent av reisene med bil. Gjennomsnittet for hele Oslo er 35 prosent, påpeker hun.

Teodor Bruu, som er leder av bydelsutvalget i Gamle Oslo for MDG, synes det er gledelig at så mange klarer seg uten bil i bydelen. Helt fornøyd er han likevel ikke.

– Det bør være et mål at antallet privatbiler er så nær null som mulig, sier Bruu.

Korte avstander

Mye må endre seg før vi kommer dit, for i dag er det om lag 13.200 personbiler i Gamle Oslo.

Det går fram av en ny undersøkelse som TØI har gjennomført for Bydel Gamle Oslo, om daglig mobilitet og bilbruk i bydelen.

Likevel er det langt færre biler i Gamle Oslo enn mange andre steder i hovedstaden. Mens så mye som 55 prosent av husholdningene i Gamle Oslo ikke har tilgang til bil, er det bare 34 prosent i hele Oslo som er i samme situasjon.

– Hva kan forklare denne forskjellen?

– I Gamle Oslo er byen tett, det er korte avstander til det meste og et svært godt kollektivtilbud, svarer Nenseth.

I stedet for å kjøre bil, velger mange derfor å gå, sykle eller reise kollektivt. Oslo S er selve kollektivnavet for mange, med både tog, T-bane, trikk og busser.

– Halvparten av befolkningen i bydelen går til minst én aktivitet i løpet av dagen, og halvparten benytter også kollektivtransport, forteller Nenseth.

Hun viser i tillegg til en egen undersøkelse som viser at hele 71 prosent av dem som følger barna sine til barnehager og helsestasjoner i Gamle Oslo, går dit, mens ytterligere 10 prosent bruker sykkel.

Metningspunktet?

Hvem er så de som likevel velger å bruke bil i Gamle Oslo, selv om de bor så sentralt til? Jo, det er i all hovedsak de som ser seg selv som helt bilavhengige.

– Dette er innbitte bilbrukere som er lite interessert i noen av tiltakene som er ment å redusere bilbruken, forteller Nenseth.

– Det kan tyde på at metningspunktet for å redusere biltrafikken fra egne beboere er nådd i bydelen.

– Det kan altså bli vanskelig å redusere bilbruken i Gamle Oslo til under dagens nivå på 16 prosent, uansett hvilke virkemidler som tas i bruk?

– Ja, mange av bilbrukerne mener at de må bruke bilen uansett, og noen av disse er avhengige av bil i hverdagen på grunn av jobb eller helseutfordringer, svarer Nenseth.

Dette går også fram av kommentarer fra deltakere i den nye TØI-undersøkelsen. Her er et par av dem:

«Bil brukes fordi jeg MÅ bruke den. Økte utgifter vil kun gjøre hverdagen dyrere, uten å redusere bilbruken.»

«Alle disse bilbegrensningstiltakene dere lister opp er kun med på å gjøre livet vanskeligere og dyrere for vanlige fattigfolk og har ingen effekt utover å tilfredsstille bilhaternes markeringsbehov.»

Teodor Bruu (MDG) leder av bydelsutvalget i Gamle Oslo.

– Omdisponere p-plasser

Teodor Bruu i MDG lar seg likevel ikke avskrekke av dette.

– At en del fortsatt opplever å være avhengige av bilen, tar jeg som et klarsignal til å fortsette arbeidet med mer bildeling. Det vil også være gunstig for den enkeltes økonomi, sier han.

– Det at det samtidig er slik at så mange klarer seg uten bil, tar jeg som et klarsignal til å omdisponere flere parkeringsplasser til større arealer for gående og syklende, og for å utvide lekeplasser og områdene til skoler og barnehager, fortsetter Bruu.

– Hvorfor har dere bedt TØI om å sjekke blant annet bilbruken i Gamle Oslo?

– Vi jobber for å gjøre bydelen best mulig for innbyggerne. Færre biler vil føre til mindre støy, bedre luft og også gjøre hverdagen mindre stressende. Selv om mange av tiltakene som kan gjennomføres for å få til dette, bestemmes av kommunen og ikke bydelen, er det bra at vi skaffer oss et faktagrunnlag, svarer Bruu.

– Men har det noen hensikt med flere tiltak som kan legge hindringer i bilbruken, når TØI tror metningspunktet for hvor lav den er, allerede kan være nådd?

– Det er fortsatt mange biler som kjører omkring i bydelen, og jeg tror det vil bli populært når resultatene av arbeidet for å begrense bilbruken blir synlige.

Selv om mange bilbrukere der er negative til slike tiltak, er oppfatningen en annen hos dem som tross alt utgjør flertallet, påpeker Nenseth.

– Majoriteten i befolkningen i bydelen, som ikke bruker bil, tror i langt større grad på tiltak for å redusere biltrafikken, som for eksempel tiltak som treffer gjennomfartstrafikken, opplyser hun.

Unge kjører lite

TØI kan også konstatere følgende om beboerne i Gamle Oslo, i den nye undersøkelsen sin:

  • Flere kvinner enn menn reiser kollektivt, mens menn i større grad kjører bil og sykler.
  • De som er i alderen 18–24 år reiser mer kollektivt og kjører mindre bil enn personer over 24 år.
  • Personer i alderen 45–55 år kjører mest bil.
  • De med høy utdanning går mer og reiser mer med bil, og mindre med kollektivtransport enn de med lavere utdanning.
  • De med høy inntekt sykler og går mer og reiser mer med bil, og reiser mindre med kollektivtransport enn de med lavere inntekt.
  • Personer med innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land, reiser mer kollektivt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen