Krever krafttak mot plast

Så sent som i august i fjor, lanserte Solberg-regjeringen sin nasjonale plaststrategi på Sotra utenfor Bergen, ikke langt fra stedet hvalen med magen full av plast, drev i land. Men denne plaststrategien fikk ikke stående applaus fra WWF Verdens naturfond, Framtiden i våre hender og Naturvernforbundet.

Ifølge dem mangler den både ambisjonsnivå og tilstrekkelig konkrete tiltak.

Nå har miljøorganisasjonene derfor laget sin egen versjon av en nasjonal plaststrategi for å bøte på dette.

– Det er på tide å gå fra ord til handling, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Forventer plastavtale

Dette vil også være budskapet til klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) når han får overlevert miljøorganisasjonenes plaststrategi torsdag. Den har fått tittelen «Fra strategi til handling – plastkrisen krever handling nå».

Eide får anledning til å respondere på dette allerede om få uker, når han leder FNs femte miljøforsamling i Nairobi i Kenya.

– Vi har nå mulighet til å vise verdenssamfunnet at vi tar utfordringene knyttet til plastforurensning på alvor, uttalte Eide om dette miljøtoppmøtet i en sak på regjeringen.no, allerede i november i fjor.

De tre miljøorganisasjonene forventer at Norge bruker sin lederrolle internasjonalt til å få på plass en effektiv og rettslig bindende internasjonal avtale som også inkluderer globale regler for plastprodukter, -forbruk og -håndtering.

– Norge satte dette temaet tidlig på agendaen ved å vedta en nullvisjon for plastforsøpling til havet ved FNs miljøforsamling i 2017, påpeker Andaur.

Den gang var det Vidar Helgesen (H) som var klima- og miljøminister.

[ Så mye plast kaster du i løpet av ett år ]

– Ligger under snittet

– Deretter sikret Norge endringer i Basel-konvensjonen som regulerer internasjonal avfallseksport, og nå er Norge i førersetet før forhandlingene av den nye globale plastavtalen skal starte, fortsetter Andauer.

– Mange land ser derfor til Norge for lederskap, og vi mener at regjeringen her har en helt unik mulighet til å skape global endring, både gjennom nye globale reguleringer og økt finansiering av løsninger i utviklingsland.

Ett annet av de tre miljøorganisasjonenes krav er at Norge skal «holde tritt med EU, gå lenger enn minimumskravene som stilles i EU-direktivene, og søke samarbeid med de andre nordiske landene.»

– Norge ligger over europeisk snitt for generert avfallsmengde, mens vi ligger under snittet for resirkulering av plast, påpeker Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

– Samtidig ser vi veldig lite hastverk i gjennomføringen av nye gjenvinningsmål her i Norge. Det å innføre felleseuropeiske minimumsmål bør være det minste man kan kreve av et foregangsland. Og skal man være et foregangsland bør man ta sikte på å gå lenger, for eksempel ved å utvide gjenvinningsmålet for plastemballasje til å gjelde for all plast, sier Gulowsen.

[ Lever opp til sitt dårlige rykte ]

Vil utvide forbud

– Engangsplastdirektivet er et annet direktiv hvor Norge gjør minimum, noen artikler velger man til og med å utsette fordi det er for krevende, og fordi man kom for sent i gang. Slik kan vi ikke ha det lenger, mener Gulowsen.

Forbudet mot engangsprodukter i plast trådte i kraft i juli i fjor. Da ble blant annet bestikk, tallerkener, sugerør, rørepinner, ballongpinner og bomullspinner i plast, i tillegg til takeaway matbeholdere og drikkebegre laget av isopor, forbudt.

«Norge bør gjøre som flere andre land og få mer ut av direktivet», skriver miljøorganisasjonene i sin strategi.

«Eksempelvis innfører Frankrike nå et forbud for plastemballasje rundt storparten av frukt og grønt solgt i butikk. Det samme gjør Spania. Frankrike utvider også forbudet til å gjelde plastleker som gis bort gratis.»

Noe regjeringen vår bør ta tak i, er «forbud mot en del emballasje, plastposer, forbud mot glitter laget av plast, forbud mot konfetti, med mer», anbefaler miljøorganisasjonene.

[ – Myndighetene sprenger mitt karbonbudsjett ]

Plasthvalens effekt

Det var daværende statsminister Erna Solberg (H) selv som lanserte den forrige regjeringens nasjonale plaststrategi i august i fjor. Det skjedde på Vindenes kai på Sotra, ikke langt fra stedet hvor det store norske engasjementet mot plastforsøpling ble født på grunn av en hvals død.

– For over fire år siden strandet en hval ved Vindenes. Den hadde over 40 plastposer, plastsekker og store plastflak i magen. Hvalen vakte oppsikt. Den ble en vekker om hvordan vi forsøpler havet, om at plasten ikke forsvinner selv om den er ute av syne, uttalte Solberg da.

Undersøkelser av hvalen viste at det var snakk om en helt ny type hval i Norge, som ikke hadde noe norsk navn, ifølge Universitet i Bergen. Arten er nå kjent som blekhodenebbhval, mens eksemplaret som drev i land ved Sotra, omtales som «Plasthvalen».

Skjelettet av den er nå utstilt i Universitetsmuseet i Bergen, den har fått et eget monument ved funnstedet, og funnet av den førte også til dannelse av alliansen «Arven etter Plasthvalen» som jobber for et rent hav. I etterkant av denne hvaltragedien har dessuten tusenvis av engasjerte privatpersoner deltatt i mange strandryddingsaksjoner landet rundt.

– Nå er det på tide å følge opp dette engasjementet med konkrete tiltak som legger til rette for å bremse produksjon og forbruk av ny plast, stanse utslipp til natur og få fart på resirkuleringen, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

[ Hverdagen skal bli mindre giftig ]

Også andre krav

I den nye plaststrategien til de tre miljøorganisasjonene stilles det også krav om at regjeringen må gjøre følgende:

• Innføre effektive tiltak og virkemidler umiddelbart, som følger prioriteringene til en sirkulær plastøkonomi.
• Innføre en materialavgift på ny «jomfruelig» plast, utvidet produsentansvar for all plast og krav til utforming og merking av plastprodukter.
• Sikre en oversikt over materialstrømmene og miljøproblemene knyttet til plast, ved å innføre et materialregister, sporing og merking av plast.
• Innføre krav til utsortering og materialgjenvinning, og følge opp med nødvendige investeringer, som del av en nasjonal plan for hvordan Norge skal sikre en effektiv avfallshåndtering av plastavfall som følger avfallshierarkiet.
• Ta opp kampen mot mikroplastforurensning ved å sikre at forurenser betaler, og innføre forbud og designkrav rettet mot særlige problematiske kilder.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen