Nylig skrev Dagsavisen om MDGs Rasmus Hansson, som ville vite hvordan klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) vil beskytte vanlige folk mot miljøgifter.
I sitt svar viser Eide til at EU-kommisjonen i fjor la fram «en ny og ambisiøs kjemikaliestrategi, som viser veien mot en giftfri framtid».
– Strategien varsler svært mange tiltak og regelverksendringer som også vil gjelde i Norge, skriver Eide.
– Trygge alternativer
Hvordan vil så dette påvirke norske forbrukere? Det kan Anne Line Filtvedt, seksjonsleder i miljøgiftavdelingen i Miljødirektoratet, svare på.
– Kjemikaliestrategien inneholder mer enn 50 handlingspunkter. Mange av disse skal gjennomføres de neste fire årene, forteller Filtvedt.
– Målet med strategien er å beskytte helse og miljø enda bedre mot farlige kjemikalier, og fremme utviklingen av trygge og holdbare alternativer.
– For å nå dette målet skal det blant annet foreslås nye fareklasser for stoffer som er hormonforstyrrende, og stoffer med miljøgiftegenskaper.
– Dette er noe som vil bli direkte synlig for forbrukerne ved at kjemikaliene i butikkhyllene kan bli merket med mer informasjon om farlige egenskaper.
[ Fjerner plast i barnehager ]
Fases ut og forbys
Samtidig er planen å gjøre en rekke produkter som finnes i svært mange hjem, tryggere å bruke.
– Viktige tiltak er å fase ut de mest helse- og miljøfarlige kjemiske stoffene og å forenkle prosessene for dette. Blant annet skal slike stoffer forbys i leker, småbarnsartikler, kosmetikk, vaskemidler, matkontaktmaterialer og tekstiler, opplyser Filtvedt.
Også perfluorerte stoffer (PFAS), som i mange tiår er blitt brukt i en rekke produkter, skal fases ut.
Filtvedt kan videre fortelle om endringer og innskjerpinger som kan få positiv betydning både når det gjelder kreftsykdommer, skader på arvestoffet, reproduksjonsevnen, immunsystemet, nervesystemet, åndedrettssystemet og ulike organer.
[ Miljøgifter har forurenset elver og fjorder fordi kummer ikke er blitt tømt ]
– Beskytter millioner
Mye er dessuten allerede gjort for å gjøre hverdagen mindre giftig, påpeker Eide i sitt svar til Hansson.
– Norske myndigheter prioriterer en streng regulering av innholdet av miljøgifter i forbrukerprodukter, som leker, småbarnsprodukter, kosmetikk, matkontaktmateriale, tekstiler, elektriske og elektroniske produkter, maling og vaskemidler.
– Forbudene mot miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige stoffer som er innført så langt i Europa og globalt, beskytter millioner av mennesker mot kreft, nedsatt fruktbarhet og fosterskader, astma og allergi og andre alvorlige sykdommer, skriver han.
– Eksempler er flammehemmende stoffer og plastmykgjørere (ftalater) som har vært brukt i plast i en rekke produkter, bisfenol A i ulike forbrukerprodukter (tåteflasker, hermetikkbokser, leker og kassakvitteringer) og kvikksølv i febertermometre og tannfyllinger.
Samtidig innser Eide at det gjenstår mye arbeid på dette området.
– Miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige kjemikalier er en av de tre store globale miljøutfordringene, sammen med klimaendringer og tap av naturmangfold.
– Det er komplekse sammenhenger mellom disse, ved at klimaendringene forverrer effektene av forurensning fra miljøgifter, og forurensning er en av driverne for tap av naturmangfold.
Espen Barth Eide deltok onsdag i sitt første møte i FNs miljøforsamling der temaet er mulighetene for en global plastavtale.
[ Søppelfyllingen Oslofjorden ]
– Strengere krav
Selv om Eide også forsikrer at han «tar miljø- og helseproblemene knyttet til miljøgifter på stort alvor», er ikke Rasmus Hansson fornøyd med svaret.
– Jeg synes regjeringen, som ikke engang nevner miljøgifter i Hurdalsplattformen, tar altfor lett på at nordmenn har mer kunstige og til dels farlige stoffer i kroppen enn de aller fleste andre. Vi vet for lite om virkningene av disse stoffene, og nesten ingenting om hvordan de virker når de blandes sammen i kroppen vår, sier Hansson.
Norge burde selv stille strengere krav til miljøgiftinnholdet i produkter som selges her, mener han.
– Vi forventer at biler er kollisjonssikre og at brødristere ikke begynner å brenne. Vi bør også kunne være helt sikre på at produkter vi kjøper ikke inneholder stoffer som kan være farlige, alene eller sammen med andre.
[ Målet var å skape en aktiv bydel hvor barna skulle leke og de voksne jobbe (+) ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
