Innenriks

– Myndighetene sprenger mitt karbonbudsjett

I et halvt år tok Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, i bruk alle mulige miljøknep for å redusere sine klimautslipp ned til et bærekraftig nivå. Det klarte hun ikke.

Anja Bakken Riis, leder for Framtiden i våre hender - aktuell med boka "Mitt klimaregnskap".

«Noe av den viktigste lærdommen jeg tar med meg, er hvor stor andel av utslippene mine som kommer fra det offentliges forbruk», skriver Riise om hvorfor hun ikke lyktes, i sin nye bok «Mitt klimaregnskap».

– Trenger ny kurs

– Dette er klimautslippene hver og en av oss tilskrives bare ved å bo og leve i Norge, forklarer Riise til Dagsavisen.

­– Summen av klimautslippene som oppstår ved at offentlige myndigheter bygger ut nye forurensende motorveier og river fungerende offentlige bygninger, enten det er sykehus eller regjeringskvartal – for så å bygge nytt, gjør at hver og en av oss tilskrives et årlig utslipp på hele 3,3 tonn CO₂.

– Altså sprenger offentlige myndigheter mitt årlige karbonbudsjett på 2,5 tonn CO₂, påpeker Riise.

– Det viser at vi trenger en radikalt ny kurs for prioritering av klima og miljø i alle statlige, fylkeskommunale og kommunale investeringer og anbud.

Førte klimaregnskap

I dag slipper en gjennomsnittlig nordmann ut 11 tonn CO₂ i året. For å nå klimamålene i Parisavtalen må vi alle komme ned til utslipp på under 2,5 tonn CO₂ innen 2030, går det fram av Riises nye bok. I den kan vi lese om hvordan hun i et halvt år førte et detaljert klimaregnskap for å finne ut hvor mye CO₂ hun slipper ut, og også om hva hun gjorde for å begrense utslippene sine i denne perioden. Strømsparing, bruktkjøp, reparasjoner og mindre bruk av plast er noen stikkord i den sammenheng.

– Hva viste seg å være mest effektivt for å kutte i utslippene?

– For min del kom de største klimakuttene fra å la være å fly, og å sykle, gå og bruke kollektivtilbud på flertallet av reisene mine. På de lange reisene mine brukte jeg tog og leide elbil, svarer Riise.

– Ifølge mine beregninger klarte jeg å kutte klimautslippene fra transport med over tre fjerdedeler fra hva en gjennomsnittlig nordmann slipper ut i løpet av et år.

Krangel om tørt brød

– Hva var det vanskeligste du måtte gjøre under forsøket ditt på å leve bærekraftig?

– Det jeg jobbet mest med i det daglige, var å kaste minst mulig mat. Der må jeg innrømme at det ble en del småkrangling på hjemmebane om bruken av tørt brød, he-he. Men det som jeg selv synes er det største dilemmaet, og som jeg tror mange nordmenn kjenner på, er å velge å la være å fly.

– Hva var det enklest for deg å endre i klimavennlig retning?

– Å bytte ut klesshopping med kleslåning. Dette var noe av det morsomste jeg testet ut. Jeg startet opp en låneklubb med venner, hvor jeg fikk testet nye farger og stiler i klesveien, uten å kjøpe nytt. Det ble en hit!

Ned til 6 tonn CO₂

– Du reduserte de samlede klimautslippene dine til 6 tonn CO₂ i året, noe som er nær halvparten av det en gjennomsnittsnordmann har i årlige utslipp. Hvor fornøyd er du med det resultatet?

– Både veldig fornøyd, og litt misfornøyd, hvis det går an å si. Det er jo en veldig forbedring, men fortsatt mye høyere enn der vi kan ligge i 2030, svarer Riise.

– Min kanskje viktigste læring var at, jo da, jeg kan kutte utslippene mine mye, men jeg klarer ikke å dra hele lasset selv. Jeg er fullstendig avhengig av at politikerne både tilrettelegger for meg, og at de kutter enormt i de offentlige utslippene.

– Hva må til for å få til slike kutt?

– Vel, først og fremst må enhver offentlig investering vurderes opp mot klima- og miljøgevinsten av å ta vare på og vedlikeholde det vi allerede har, og opp mot klimamålene i Parisavtalen.

– Store ord forplikter

– Med denne tankegangen ville blant annet et stort flertall av planlagte og igangsatte motorveiutbygginger blitt stanset, og en tredje rullebane på Gardermoen ville det i alle fall ikke blitt noe av, fortsetter Riise.

– Vi ville ha satset massivt på kollektivløsninger og tog framfor privatbilisme, og flere sykehusplaner ville blitt droppet, for heller å forbedre de sykehusene vi allerede har.

– Har du noen tro på at vår nye regjering vil gjøre det som er nødvendig for å få til store nok utslippskutt i tide?

– I valgkampen har partiene vært fulle av store ord. Det forplikter. Etter mange tiår med for lite og for seint i klima- og naturpolitikken, må politikerne begynne å innse alvoret. Det som er nytt, er at de nå har støtten fra både folk flest og næringslivet i ryggen.

– Ta tak i overforbruket

– Til nå har politikerne latt som om klimakuttene bare skal tas i industri og landbruk, langt unna deg og meg. Med boka vil jeg vise at den strategien kommer til kort, påpeker Riise.

– I skjæringsfeltet mellom klimakrise og naturødeleggelse finner du naturressursene som utvinnes for å bli en del av overforbruket vårt. Politikerne klarer ikke å løse klima- og naturkrisa uten å ta tak i overforbruket, så hvis det er noe jeg håper fra en ny regjering, så er det at de innser dette, og gjør noe med det.

– Hva bør den nye regjeringen gjøre først?

– Vi skal halvere verdens og Norges utslipp på under ni år, så egentlig må mest mulig settes i gang nå, svarer Riise.

– Men noe som må og kan innføres raskt, er økt pris på forurensning, i form av økt CO₂-avgift. Når det koster så lite å forurense som i dag, har verken folk eller næringsliv et insentiv for å omstille seg. Høye miljøavgifter bør komplementeres med en langt sterkere omfordelende økonomisk politikk, for ikke å ramme dem med lavest inntekt.

– Klarer å skape endring

– Når det er så store utslipp som hver enkelt av oss ikke rår over, har det noen hensikt for meg og deg og alle andre å forsøke å leve mer klimavennlig?

– Ja! På område etter område ser vi at der folk engasjerer seg, klarer vi å skape politisk endring. Enten det handler om å redusere plastforbruket, å kutte palmeoljebruken i mat eller å få et bedre togtilbud for alle oss som ikke ønsker å fly. Her ser vi at vanlige folks hverdagsvalg er med på å endre tilbudet og politikken til dem som styrer.

– Alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Velg deg ut et område hvor du har høye utslipp i dag, og som du vil bli bedre på. Det kan være at du prøver å bytte flyreiser med tog. Da vil jeg også anbefale deg å bli med i Togferiegruppen på Facebook, som kan gi deg inspirasjon og tips. Eller det kan være å spise plantebasert og sjømat på ukedagene, og spare kjøttet til helga.

– Gode liv med 2,5 tonn

– Du skriver at du bor i en liten leilighet, men at du tenker på å kjøpe noe større, om lysten til å reise og ønsket om mye god mat og drikke. Hva tror du om eget klimautslipp i årene som kommer. Vil de 6 tonnene i året, som du kom ned på i fjor, fort kunne øke til høyere utslipp igjen?

– Jeg tror jeg vil ha år hvor jeg går mye over, og kanskje år hvor jeg ligger litt under. Vi går gjennom ulike faser i livet som vil få utslag i klimaregnskapet vårt, enten det gjelder at man får barn, flytter eller reiser langt av sted, svarer Riise.

– Poenget mitt er ikke at du selv må gjøre alt for å komme ned i 2,5 tonn CO₂, men at politikerne våre må gjøre alt de kan for å sannsynliggjøre at vi kan leve gode liv innenfor 2,5 tonn CO₂. I boka viser jeg at det finnes mange gode løsninger, og at mye heldigvis ikke handler om nye og dyre investeringer, men for eksempel omorganisering av samfunnet vårt til mer kollektive løsninger.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!